Lynch Mob | Rebel

Frontiers

Den godeste gitarguden George Lynch har vært en særdeles produktiv mann de siste årene. Dette er hans fjerde utgivelse på et drøyt halvår, etter Lynch Mobs «Sun Red Sun»-EP i desember, «Only To Rise» med Michael Sweet i januar og soloskiva «Shadow Train» i juli. Nå er han her igjen med nok en ny variant av Lynch Mob, som denne gang består av vokalist Oni Logan, bassist Jeff Pilson (Foreigner, ex-Dokken, Dio) og trommis Brian Tichy (ex-Whitesnake, Billy Idol) – og alle disse har tidligere tjenestegjort i Lynch Mob i en eller annen form, Logan sågar for tredje gang. Nå for tiden høres han ikke bare ut som salige Ray Gillen som alltid har vært det åpenbare referansepunktet, tidvis er han påfallende lik en ung Bruce Dickinson, spesielt på starten av avsluttende «War».

Undertegnede er såpass fan av George Lynch at jeg kan høre på nærmest hvilken som helst slags musikk, så lenge det er George som trakterer strengene – men det er oftest gitarspillet og ikke låtene som står i fokus, og da blir det litt for spesielt interesserte. Heller ikke denne gang er låtmaterialet av ypperste klasse, selv om det vrimler av tøffe riff, det er særdeles velspilt og låtene groover steintøft. Det er melodiene det skorter på –  det virker ofte som om riff og komp er lagd først, og deretter har Logan fått oppgaven med å skrive en tekst og synge noe over dette.

Men igjen, i alle låter er det en solo, og man blir så fascinert av det Lynch da presterer at man ofte glemmer at låta før og etter dette partiet oftest ikke er mer enn helt grei. Det finnes hederlige unntak – «Testify» og «Pine Tree Avenue» holder mål og vel så det, og den bluesy «The Ledge» stikker seg ikke bare ut stilmessig, den har også et sterkt refreng, noe denne skiva ikke flommer over av. Likevel, jeg liker både Lynch Mob og «Rebel», selv om det ikke er deres sterkeste utgivelse.  (Intervju med George Lynch her!)

3,5/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato 21.august 2015

,