Icons Creating Evil Art
Et nytt bekjentskap for meg, svenske Louise Lemòn, men følgerne hennes er nok meget klar over hennes to fullengdere som har fått jevnt over gode anmeldelser.
Hun kaller musikken for dødsgospel, et begrep jeg liker godt og passer til å beskrive tittellåta som åpner EPen. Det er ekstremt mørkt og dystert og setter stemningen umiddelbart. En tanke blues i kantene farget med mørk moll passer alltid inn, sommer som vinter.
Det gjelder i aller høyeste grad for de neste to sporene og, «Forever Alone» og «Taurus Woman» – selv om jeg nok må medgi at det begynner å bli en tanke ensformig midtveis i sistnevnte.
Da passer det fint at nestekutt «Bathe In Gold» bryter helt med formatet og tilogmed blander litt dur inn i dødsgospelen. Stort sett ikke glad i den slags akkorder, men når det kommer såpass uventet som på «Devil EP» er det et virkningsfullt og effektivt grep. At den stripper ting ytterligere ned gjør seg også godt, selv om den også sementerer litt av problemet med Louise Lemòn for min del – det blir et par hakk for rolig. Bare ét spor med litt mer trøkk hadde gjort seg veldig godt i laget. Husk at gospel også kan trøkke til noe voldsomt, ingen grunn til at ikke dødsgospel også kan gjøre det.
Tristessemomentet «All My Tears» runder av ballet med stil og gjør seg meget godt sammen med resten av sporene, så bevares – det er en velsmidd EP frøken Lemòn byr på så jeg tipper at fansen blir fornøyd. Mye mulig den også kan skaffe henne et par nye.
4.5/6 | Sven O. Skulbørstad
Utgivelsesdato 29.mai 2020