Tekst: Sven O. Skulbørstad
Foto: Mike Elliott
Livefotos: Anne-Marie Forker
– Dere er på vei til å slippe deres femte album, og jeg må nesten spørre deg det jeg spør alle om – hvordan er følelsen?
– Det er en miks av flere følelser egentlig, man er selvfølgelig gira på å vise det fram, men samtidig også lettet. Hver gang vi slipper et album føler man også takknemlighet når det nærmer seg release, for det er så mye jobb frem til det, og man sitter også på et ferdig produkt ganske lenge før man kan vise det til folk. Så det er mye følelser i sving, men først og fremst er jeg nok lettet, ja.
– Hvor lang tid har det gått siden dere startet prosessen, og hvordan gjør dere det?
– Jeg tror vi startet med å skrive forrige januar, altså 2023. Vanligvis er det jeg som kommer opp med idéene, og når jeg føler det er bra nok drar jeg inn resten av bandet, så ferdigstiller vi det sammen. Akkurat det kan variere fra ting til ting, om jeg sender en idé til trommisen (Austin Aurchey) for å høre hva han kan gjøre med det, eller om jeg tar det til øvingslokalet for å se hva vi sammen kan få ut av det. Det meste starter med meg, men om noen andre har noe som fungerer til en idé jeg har så putter vi det sammen. Så det er egentlig et band-samarbeid, for det som da har startet med en idé fra meg ender opp i en idé vi har skapet sammen. Det fungerer godt for oss, og er en måte å jobbe på som passer meg veldig godt.
– Så det starter med deg, men ender som en bandting?
– Helt riktig, for alle må være enige i at det er bra og være med på det. Sånn jeg ser det tror jeg alle føler eierskap til låtene og føler de har bidratt. Hvis jeg kommer med noe ikke alle er med på, så enten skroter vi det eller forandrer det så alle er fornøyde. Det er viktig at man ikke gir ut noe man ikke er fornøyde med, og dette er noe vi jobber mye med.
– Blir det her mye diskusjoner eller er dere stort sett enige?
– Jeg vil si at vi har en tendens til å være enige, vi kommer jo stort sett fra det samme stedet musikalsk, så dette går som oftest ganske så knirkefritt. Hvis jeg for eksempel kommer med en idé jeg liker veldig godt, men merker at ikke alle er like gira, eller til og med misliker det, så er jeg ikke så ivrig på å pushe det igjennom – det er veldig viktig for meg at alle liker det vi gjør. Det er riktignok ikke så ofte at det skjer, men da det skjer skroter vi det eller gjør om på det så det passer alle. Derfor er det veldig lite krangling og diskusjoner, vi går da heller for noe som alle liker umiddelbart.
– Jeg vil også tro at det ikke er så kult å spille noe live som du vet de andre hater?
– Det er akkurat det jeg snakker om. Vi har jo flere eksempler fra tidligere album der enkelte bare ikke liker den og den låten, og da utelukker vi den fra setlista når vi går live. Og det samme gjelder når vi er i studio, hvis man går inn og skal spille noe man virkelig ikke liker, så blir det ikke bra. Derfor er det viktig at det er noe vi alle er enige i og står inne for.
– Dere fremstår som et band med god kjemi?
– Jeg vil tro det, vi har en tendens til å få gjort ting uten for mye drama – selv om det til tider føles som vi kanskje ikke har så god kjemi, men når jeg hører hvordan andre band har det og gjør ting så tenker jeg “Takk gud for at ikke vi har det sånn”. Så jeg vil si vi har en god kjemi i bandet, og mange av oss har jo også jobbet sammen veldig lenge og vet hvor vi har hverandre og hva vi liker. Denne bandbesetningen har jo vært sammen i fem år nå, og dette er vår andre fullengder, så vi kjenner hverandre bra føler jeg. Med EPen tillagt så har vi laget 23 sanger sammen, og hvis du legger til at jeg og Austin har spilt sammen i over 10 år så er det ganske mye erfaringer som ligger i bunnen. Og jeg vil virkelig ikke at noen skal føle at de ikke bidrar, men at alle skal ha sitt å si og bidra der de kan. Det skal i hvert fall ikke være sånn at én turer frem med noe og de andre bare diller etter uten å egentlig like det. Jeg føler at vi alle står inne for det vi gjør og er på samme side, og det føles godt. Det ville ikke vært bra for noen sider hvis ikke det var sånn.
– Jeg tviler på at Mötley Crüe hadde det på den måten. Men hvordan fungerer dette i praksis, det er jo relativt komplekse låtstrukturer dere holder på med?
– Vi har jo egentlig litt av hvert, noen låter har er mer rett frem der det gir mening med vers/refreng-strukturen, men så har vi også de mer avanserte der man ikke helt vet hva som kommer. “Unbreakable” er en av de som er mer straightforward, men så har vi også låter som “Prison Of Flesh” eller “Death Can Take Me” som nok er mer komplekse. Jeg liker at vi kan ha litt av begge, det kan være litt frustrerende til tider å jobbe med de mer komplekse låtene, og da er det fint å ha de som på en måte lager seg selv. Hadde vi kun hatt de samme strukturene på alt ville det fort ha blitt litt kjedelig, så det er fint å måtte jobbe litt for å komme frem til en ferdig låt også.
– Det er også fint for lytteren at det varierer, for hvis hele albumet hadde vært som “Prison Of Flesh” hadde det vært en ganske svett time å følge med på.
– Helt enig, og det hadde vært vanskelig å følge også. Det er det som gjør den unik, og det samme gjelder for “Unbreakable” som er mer strømlinjeformet og da unik på sin måte. Vi var veldig bevisste på dette da vi jobbet med dette, og spesielt “Prison Of Flesh” er bevisst kaotisk, og hadde hele skiva vært sånn ville det ha blitt litt i meste laget. Vi har jobbet veldig med å skape låter som er unike på hver sin måte, men som passer sammen på et album.
– Jeg må si noe som jeg er ganske sikker på at ingen andre har sagt til deg, introen på nettopp “Prison Of Flesh” høres ut som den mentalt forstyrrede lillebroren til introen til “Money For Nothing” med Dire Straits.
– Virkelig? Haha, det har jeg ikke tenkt på! For et kompliment, det tar jeg med meg. For et gitarriff og for en fantastisk musikk, så takk takk. Men dette var virkelig ikke noe jeg tenkte på da vi lagde det, for dette var noe som bare ble til da vi lagde det. Det begynte med at vi bare trykka på én tone på keyboard og la på gradvis mer og mer til det ble massivt. Det var egentlig bare noe vi prøvde på og hadde tenkt til å endre, men det ble så bra at den bare ble sånn.
– Har studioprosessen endret seg i løpet av årene dere har holdt på?
– Det tror jeg ikke ettersom vi har jobbet med den samme produsenten over tid nå (Josh Schroeder), og vet ganske klart hva vi kan forvente oss. Nå vil ting automatisk endre seg noe ettersom det er forskjellige type låter fra album til album, men fra å si oss fornøyde med en låt til å tracke den er mye på den samme måten. Eneste forskjellen er at for hver gang vi er i studio så blir det mindre stressende. Det er veldig komfortabelt at vi og Josh kjenner hverandre ut og inn, så det går relativt knirkefritt nå. Vi har jobbet med flere produsenter tidligere, der enkelte har vært litt for avslappede mens andre har vært for strenge, mens med Josh har vi funnet en veldig god balanse så det er en kjent prosess når vi jobber med ham.
– Men hvor lang tid tok det sånn cirka fra dere begynte studioprosessen til dere var ferdige?
– Vi hadde forskjellige sessions der vi var inne og jobbet, men stort sett hele fjoråret ble brukt til å spille inn. Vi var inne og ute over flere perioder, først i april så hadde vi en tid i juni og én i september. Det som var fint nå i forhold til den forrige skiva var at vi ikke hadde tidsbegrensning. Da hadde vi noen uker som vi måtte bli ferdige, mens nå kunne vi bruke så lang tid som vi ville, og det føler jeg merkes på sluttproduktet. Denne gangen var det ikke noe stress, vi hadde en skikkelig avslappet inngang på prosessen, og det var noe vi lærte av forrige gang. Nå ga vi oss ikke før alle var fornøyde, det var virkelig en fin måte å jobbe på som vi tar med oss. Det var viktig å ha tid med å leve med låtene litt denne gangen, og høre på de over tid og eventuelt forandre på noe vi ikke var fornøyde med. Vi hadde alle en veldig mye mer behagelig studioopplevelse nå, og det var fint.
– Dere har en hel del orkestrering på skiva, er det du som gjør det også?
– Ikke egentlig, Andrew (O’Connor, rytmegitarist) gjør det meste. Det jeg gjør er at jeg sender han noe jeg har gjort med en idé om hva jeg tenker også legger han på ting. Dette er noe som tar en del tid, som jeg heller vil bruke på å lage nye ting, så jeg og han snakker om hva jeg tenker, også legger han på det han mener funker i henhold til det. Så han gjør det aller meste, så er jeg med på noe av det.
– Dere har i snakkende stund gitt ut tre singler med videoer til, får dere tidlig en idé om hvilke låter dere vil gi ut i forkant?
– Vi bestemte oss tidlig i mikseprosessen for å velge låter da som vi ville vise frem. Det som var viktig var å velge låter som ga et inntrykk av bredden på skiva, og lage videoer som passet de på hver sin måte. Vi var veldig nøye på at det måtte være forskjellige type videoer – der for eksempel “Oblivion” er veldig film-aktig, mens “Unbreakable” er mer som en livesetting. Dette er ment til å vise varieteten mellom låtene, og skal speile varieteten på skiva.
– Det var akkurat det jeg skulle til å si, det er en veldig stor varietet mellom disse låtene, tross noen ganske strenge rammer dere er i musikalsk.
– Helt enig, men det er også en viss risiko i bildet. Hvis noen liker den første låten vi gir ut, men ikke er så glad i den neste så kan det skape negativitet. Men jeg liker det, for det jeg føler er den største forskjellen mellom denne skiva og den forrige er nettopp variasjon. Denne føles langt mer variert, og jeg synes videoene bidrar til nettopp dette. Det er jo også mer gøy å ha mer variasjon i låtene, og det er langt mer givende å jobbe med de da også. Samme med videojobbingen, der vi kunne ha med fans i nettopp “Unbreakable”, mens to måneder senere blir vi dynka i blod under “Prison Of Flesh”. Det er veldig morsomt å jobbe med varierte låter og videoer. Det hadde blitt slitsomt om vi måtte ha blitt dynka i blod på alt vi gjør av videoer.
– Vi må snakke mer om videoen til “Prison Of Flesh”, for den er rett og slett ubehagelig å se på, men jeg forstår at det kanskje er poenget?
– Det er helt riktig, vi leide inn et crew som har jobbet med band som Cannibal Corpse og Dying Fetus, så de kan brutale og blodige videoer. Vi har jobbet med de før, men ikke med denne type videoer, så vi tenkte at nå er det perfekt timing for akkurat dét med den perfekte låten. Alt med låten er over the top, så jeg ville ha en video som var over the top også. La oss bare gønne på med det vi har og få den så blodig og brutal som overhodet mulig, og det var akkurat det vi gjorde, haha!
– Og hvis man i tillegg vet at den handler om demens så gjør det alt ekstra ubehagelig.
– Helt enig! Men i utgangspunktet ville vi bare ha en brutal og blodig video som mulig, linken til handlingen er det crewet som la til, og som du sier, gjør det ekstra ubehagelig. Vi er ekstremt fornøyde med resultatet! Den fungerer både som en meget god metallvideo om du ikke vet tematikken, men utvikler seg til noe mer da du vet det. Som en slags god skrekkfilm, jeg synes for eksempel at mange Stephen King-filmer funker veldig bra til å skremme sjiten av deg, men blir enda sterkere hvis du fanger opp undertonene og vet hva som inspirerte de forskjellige tingene ved filmen.
– På deres siste to album slapp dere også instrumentalversjoner, noe som er en unik greie. Hva var grunnen til det?
– Vel, vi legger så mye jobb i det vi gjør og tenkte vi ville vise frem “Immortal” i en instrumental versjon bare for gøy, også gikk det veldig, veldig bra. Derfor valgte vi å gjøre det med “Pain Remains” også. Det virker som folk setter skikkelig pris på det, for det får frem dybden i musikken som kanskje blir litt borte med vokaler. Selvfølgelig er det dybde med vokal og, men det er noen detaljer som får skinne litt mer uten.
– Har dere vurdert det samme med denne skiva og?
– Vi har ikke snakket noe særlig om det enda, men vanligvis har vi gjort dette typ et år etter utgivelse, så vi får se hva det blir til. Hvis det er noe folk vil ha så kommer vi nok til å gjøre det. Det bidrar til å holde produktet fresht, så det kan godt hende vi gjør det denne gangen også.
– Vi må snakke om turnéplanene, dere har akkurat ferdiggjort en ganske massiv festivalsommer, der jeg så dere på Tons Of Rock.
– Det var en skikkelig kul opplevelse! Vi har ikke vært i Norge så mye, kun én gang tror jeg i 2022 eller hva det var. Så det var skikkelig fett å komme hit igjen. Av det inntrykket jeg har fått så er det et virkelig vakkert land dere har her, spesielt om sommeren da det ikke blir mørkt så tidlig. Det var en skikkelig fet festival og vi hadde det ordentlig bra.
– Fikk dere anledning til å sjekke ut byen mens dere var her, eller var dere bare i festivalen?
– Nei, dessverre. Tons Of Rock var mot slutten av festivaljobbene våre, og vi alle var helt sluttkjørte. Jeg sovna under et bord backstage for eksempel, så sliten var jeg. Det pleier å være sånn at vi alle har masse energi når vi starter en turné og vil dra rundt å se absolutt alt, men når det nærmer seg slutten er vi helt ferdige og må bare bygge opp nok energi til å gjennomføre konserten. Synd, for jeg kunne virkelig tenkt meg å sett mer av Oslo. Dette håper jeg at jeg får gjort neste gang vi kommer, for det er et virkelig vakkert land og en fin by.
– Da skal du få et tips av meg nå til neste gang dere spiller Tons Of Rock, ikke langt unna festivalområdet finner du noen av byens beste utsikter hvor du ser praktisk talt ut over hele byen.
– Tusen takk! Det skal jeg huske til neste gang, det gleder jeg meg til.
– Rett etter utgivelse starter dere på turnéen, hvordan ser de planene ut?
– Vi begynner i Statene, før vi kommer over til Europa på nyåret og det gleder jeg meg til.
– Dere kommer hit igjen i februar, ta med varme klær for da er det kaldt her.
– Haha! Jeg vet, men jeg gleder meg. Når jeg ser for meg Europa, så ser jeg for meg det i vinterstid, så det blir fint å oppleve. Jeg liker vinterstid og kaldt vær, så det blir bare fint. Sist vi var her på kontinentet var det mot slutten av 2023, og det var akkurat som jeg så det for meg. Jeg elsker det, men hvis du spør noen andre i bandet vil du nok få andre svar. Personlig ser jeg veldig frem imot å se landet deres i vinterstid.
– Jeg bor her og jeg hater vinteren.
– Det forstår jeg godt, haha! Men for meg som ikke har det sånn, men har muligheten til å oppleve nå og da så er det fantastisk.
Først publisert i Norway Rock Magazine #3/2025