Kategorier
Skiver

Lords Of Black | II

Det er kun en ting som er virkelig spennende med denne skiva før man setter seg ned for å høre på den. Lords Of Black er en spansk standard trad-metal trio som man normalt sett ikke ville gidde sjekke ut.

Frontiers

Det er kun en ting som er virkelig spennende med denne skiva før man setter seg ned for å høre på den. Lords Of Black er en spansk standard trad-metal trio som man normalt sett ikke ville gidde sjekke ut – men, de har vokalist Ronnie Romero, mannen som Ritchie Blackmore har valgt ut til å fronte 2016-utgaven av Rainbow på sommerens eksklusive konserter. Blackmore selv har lagt lista sykt høyt for Romero ved å beskrive ham som en blanding av Ronnie James Dio og Freddie Mercury. At mannen vet å synge og har et vanvittig trøkk i lungene er det ingen tvil om, men jeg tror ikke Ritchie gjør ham noen tjenester ved å hausse ham opp til legendestatusen som Dio & Mercury innehar – spesielt Mercury-referansen er bortimot umulig å begripe. Romero kommer sikkert til å gjøre en god figur på Rainbow-konsertene, og vil passe Dio-låtene som hånd i hanske, bare man får plukket av ham tendensen han har til nasal hyling. Det er desto vanskeligere å forestille seg denne stemmen på «Since You Been Gone» eller «Street Of Dreams».

Men tilbake til Lords Of Black. Tempomessig går det fort unna i de fleste låtene, med doble basstrommer, hylende gitarer og galopperende bass, noe som minner deg om at produsent/mixer Roland Grapow har en fortid i Helloween. Lydbildet er tett og moderne, selv om låtene er dypt forankret i tradisjonell metal kombinert med power metal. Selv om alles øyne og ører er på Romero, må det gis honnør til både gitarist Tony Hernando og trommis Andy C for iherdig jobbing og gnistrende prestasjoner.

Låtmessig er det dog ikke all verdens mest minneverdige komposisjoner vi blir presentert for, det blir litt monotont, men den ni minutter lange «Ghost Of You» markerer seg lett som skivas høydepunkt – et tungt og majestetisk epos i «Kashmir»/»Stargazer»-land som skiller seg veldig ut ifra resten av det noe heseblesende låtmaterialet. Flere låter starter lovende med kun gitar eller piano, men det tar ikke lang tid før også de glir inn i samme spor som resten, med høyt tempo, doble basstrommer og total power metal. Men hvis dette er elementer som tiltaler deg, så er det absolutt ikke dumt å sjekke ut Lords Of Black.

3/6 | Geir Amundsen