Kategorier
Intervjuer Nyheter

Leo Moracchioli – Norges ukjente rockestjerne

Musiker, multikunstner og Youtube-fenomenet Leo Moracchioli eier og driver Frog Leap Studios og har i skrivende stund oppnådd 57 millioner visninger på sitt metalcoverversjon av Adeles ”Hello”. Noe som kvalifiserer han til en av Norges største rockestjerner på en helt ny plattform med over 300 egne produksjoner og 3,7 millioner abonnenter på sin Youtube kanal.

Musiker, multikunstner og Youtube-fenomenet Leo Moracchioli eier og driver Frog Leap Studios og har i skrivende stund oppnådd 57 millioner visninger på sitt metalcoverversjon av Adeles ”Hello”. Noe som kvalifiserer han til en av Norges største rockestjerner på en helt ny plattform med 300 egne produksjoner og 3,7 millioner abonnenter på sin Youtube kanal.

Tekst: Heidi E Bolle

– Hvor kommer navnet ditt fra? Det lyder jo ikke spesielt norsk.
– Jeg er halvt italiensk. Faren min er fra Italia. 
– Har du alltid holdt på med musikk?
– Siden jeg var 14. Da begynte jeg å spille i band. Jeg har holdt på med det samme bandet i alle år egentlig frem til jeg startet studio når vi flyttet til Oltedal i 2010.
– Hvordan starten denne suksessen opp og hvordan spredte det seg?
– Det var ganske tilfeldig egentlig. Når jeg startet studio så begynte jeg å bruke Youtube som et slags promoteringsverktøy for studioet lokalt. Jeg gjorde en del trubadurjobber så jeg begynte å legge ut akustiske covere på den kanalen for å få spillejobber her i Rogaland. Jeg kommer fra metallbakgrunn der jeg spilte i band og gjorde en metallcover av ”Poker Face” av Lady Gaga for gøy. Jeg hadde egentlig ikke mange tanker med det, men den fikk en million visninger i løpet av et år eller noe sånt tror jeg. Så det var da jeg satt meg ned og sjekket litt opp i lisensiering med låter og snakket litt med Pelle K. En annen norsk Youtuber og spurte han litt om råd. Da begynte jeg å legge ut en video i uka. Hver fredag.
– Holder du fortsatt på med det? En i uka?
– Ja, jeg gjør det. Jeg kan egentlig ikke huske sist jeg ikke la ut. Det er en del år siden.
– Hva kommer ut i dag?
– ”Bad Boys”
 – Den gleder jeg meg til å høre! Hvilken video har blitt sett flest ganger?
– Det er nok coveren jeg gjorde av ”Hello” av Adele.

– Sist jeg sjekket så hadde den 57 millioner visninger. Stemmer det?
– Jeg har ikke sett på det. Sist jeg sjekket var det 50 millioner. 57 ja….
– Det kvalifiserer jo faktisk til å være en av Norges største rockestjerner på helt ny plattform det. Det er stort. Gratulerer!
– Jo, haha, takk for det!
– I hvilket land har du flest tilhengere?
– Det er nok USA som har vært størst. Spesielt etter Adele-låta så spilte de den en del på Sirius radiokanal som er ganske stort der borte. Etter det tok det seg opp. Før det var det Tyskland, men nå er det USA. Ca 50 prosent som ser er vel derfra.
Hvilken av coverne dine liker du best?  
– Jeg vet ikke. Jeg har så mange. Det nærmer seg jo 300 nå, så jeg har egentlig ikke en favoritt. Det er noen jeg liker bedre enn andre, men det går kanskje mer på om jeg har en original ide generelt i videoen eller sangen. Så jeg vet egentlig ikke. Det er klart at ”Hello” har en spesiell betydning fordi den dro opp kanalen så voldsomt.
– Hvor mange abonnenter har du på Youtube kanalen din?
– 3,4 millioner tror jeg.
– Hvordan føles det at så mange folk liker og følger det du gjør?
– Det er jo veldig kjekt. Det er jo egentlig ganske absurd for det blir liksom tall på en skjerm på en måte. Det er så spredt ut over hele verden, ikke sant, for du når jo like fort New Zealand som du når naboen liksom. Det er ikke noe jeg merker i hverdagen egentlig.
– Det er ikke sånn at folk løper bort til deg på butikken?
– Det skjer jo, men ikke så mye. Sånn akkurat der jeg bor er jo ikke den store plassen. De fleste vet vel hva jeg driver på med, men det er ikke noe mas. Det er egentlig et perfekt nivå av å bli gjenkjent. Hvis jeg er ute og reiser er det alltid noen i en eller annen by, men det er aldri noe stress. Men er mer sånn hyggelig. ’Herregud, jeg er her i Spania og så er det noen som vet hvem jeg er!’
– Er det noen artister som har kommet bort til deg og sagt noe?
– Det har vært litt. Jeg har vært på noe rockecruisegreier som har vært i USA et par år nå, der det er en del store artister i sjangeren og da har jeg merket at folk var interessert i det jeg holdt på med. Så det var folk fra Anthrax og andre ganske kjente band som kom bort. De visste sikkert hvem jeg var fordi jeg var der og fordi vi var flere som gikk sammen og spilte sammen. Men ja, det føles ganske spesielt når band jeg selv har vokst opp med kommer bort til meg.

– Hvorfor tror du at du har oppnådd så stor suksess når det er så mange som lager coverlåter? Hvorfor akkurat deg?
– Jeg fant vel en slags egen måte å gjøre det på som har truffet en nerve, og så har jeg lagt endel i videoene kontra mange andre tror jeg. Veldig mye utagering. Jeg kan skjønne at det er interessant å se på til tross for at du ikke liker det. Han fyren her er jo bare helt gal liksom! Det er nesten sånn at du ikke kan se vekk når du skrur på fordi det er så veldig intenst. Jeg håper jo at det er kvaliteten på det som gjør at folk vil ha det. Jeg merker det jo fordi musikken i seg selv selger jo veldig bra. Det største komplimentet for meg er jo at folk syns det er bra nok til at de kan kjøpe musikken og at det ikke kun er videoene og galskapen det går i. At musikken står for seg selv. Spesielt når du er én person og ikke har noe management, Kun meg. Ganske spesielt. De fleste musikerne jeg kjenner mener at jeg er ganske privilegert som kan sitte hjemme og lage musikk og slippe å måtte dele inntjeningen med resten av et band. Tror at jeg måtte hatt et ganske stort band om jeg skulle oppnå samme inntekt som jeg har i dag.

– Du driver Leap Frog Studios. Står du for all musikken og videoproduksjonen selv?
– Ja, det er jo av og til at jeg har med noen til å hjelpe meg å filme. Det er som oftest noen kamerater eller noen som får lov til å holde kameraet og kanskje jeg har med noen gjester av og til som spiller inn solo eller synger eller noe. Men jeg gjør jo 99 % selv. Det er jo ingen andre som jobber.
– Er det noen instrumenter du ikke mestrer da? Jeg syns du spiller alt jeg!
– Jeg har alltid vært interessert i å kunne litt av hvert. Jeg kjenner folk der jeg bor som er flinkere enn meg på gitar og kan spille raskere og sånn, men jeg tror styrken min ligger i at jeg kan litt av alt og kan litt miksing og litt filming. At jeg ikke har hatt et veldig fokus på å bli Steve Vai på gitar har gjort at jeg på en måte kan litt om alt. Og siden jeg var 15 har jeg likt å ta opp ting og lage filmer, så nå har jeg funnet et medium jeg kan bruke til alt dette og da har jeg nok en stor fordel i forhold til en som kun har sittet og spilt gitar i 20 år.
– Du samarbeider med ulike musikere på videoene dine. Noen du kunne tenkt deg å samarbeide med igjen?
– I fjor startet jeg opp et band som heter Frog Leap som er ute og spiller konserter og gjør disse versjonene live.
– Det er med Rabea Massad som er med på Toto videoen? 
– Ja, han har vært med på noen av sangene og er en fyr jeg har veldig respekt for og har blitt god kamerat med og. Både han og dama hans Hannah har vært med å synge. Det eneste problemet jeg har er at jeg kunne tenke meg å samarbeide mer med folk. Jeg blir spurt en del. Litt på grunn av at i det tempoet jeg jobber i så er det vanskelig å blande inn andre. For med en gang jeg skal få noen til å synge eller noe betyr det at da trekker det jo ut minst en uke. Da er det ikke i mitt tempo det går i lengre og da er jeg avhengig av å vente på noen andre. Hvis de er i utlandet så er det best om de driver litt med Youtube sjøl for da vet de hvordan de filmer og hva slags format de skal ha. Det er en gi og ta greie. Det er et kompromiss med å gjøre det i det tempoet jeg gjør det i. Men jeg klager jo ikke!
– Din kone spiller bass på flere av låtene dine og datteren din er også med i mange av videoene. Er det det dere gjør hjemme en fredagskveld?
– Jeg har de med av og til hvis de har lyst. Hvor mange de har vært med på til sammen vet jeg ikke. Det er litt avhengig av hvem som er hjemme og om de har tid.
– Du spiller i Frog Leap. Hvor mange spiller du for på en konsert og tror du suksessen din fører til at flere kommer for å se bandet?
– Ja, det er klart at det er på grunn av Youtube-kanalen min at det kommer folk i utgangspunktet. Dersom vi spiller på en metallfestival eller rockefestival er det ganske høy konstellasjon av folk som kanskje følger kanalen min. Så der merker jeg at jo at det til tider kan bli heftig å gå rundt ute på festivalen. Men det er jo på grunn av kanalen at det trekker og forhåpentligvis nå når vi har spilt en del konserter at vi har vist at vi er et bra band av musikere som kan gjøre det på en bra måte.Bandet gjør coverversjonene som jeg gjør på videoene. Det er mer en morsom greie som trekker mye folk og funker veldig bra i en festivalsetting. Folk har hørt disse sangene og selv om de kanskje liker metall syns de det er morsomt å høre ”Ghostbusters”!
– Lager du egne ting?
– Ikke noe spesielt i de seinere år. Det jeg alltid har gjort, siden jeg var 15, er at jeg har hatt egne band og spilt inn flere runder låter selv. Jeg har alltid vært en coverfyr som har spilt i flere coverband. Nå har det snudd litt. Jeg gjør egne ting inni coverlåtene som gjør at jeg får ut min egen kreativitet innad i låten. Jeg følger ikke slavisk formelen til originallåten, men jeg sklir ut i egen musikk og kommer tilbake kanskje på slutten av låten. I de 300 låtene jeg har lagd har jeg sikkert spilt inn mer originalmusikk innad i sangene enn et vanlig band på grunn av mengden med musikk.Jeg tar det jo alvorlig og seriøst og jobber hardt for det. Jeg får tilbakemeldinger fra folk på at de ser at jeg liker det jeg gjør. Nå i de seinere årene med Youtube er det mange som vil jobbe med det og da kan de bli ganske desperate når de ser mye løye på nettet og der folk bare vil bli kjendiser og tjene masse penger. De går inn i det på feil premisser. Mitt mål har aldri vært å bli noen Youtube-stjerne. Det høres bare helt merkelig ut! Jeg liker bare musikk og drive med videoer og det er kjekt at folk anerkjenner det du gjør, men motivasjonen min er at jeg liker å drive med det.

– Du skal spille på Norway Rock Festival i 2020. Har du flere festivaler og spillejobber fremover?
– Ja, vi har en del festivaler som kommer. Blant annet Summer Breeze i Tyskland og Europaturne til våren. Flere også når vi har spikret datoene. 
– Hvordan kjenner du til Circus Maximus-gutta?
– Jeg kjenner Truls Haugen best fordi han spiller trommer med oss i Frog Leap. Jeg har kjent han lenge og vi spilte mye sammen selv om vi spilte i hvert vårt band. Vi spilte også sammen i Pantera coverbandet «Trendkill» vi hadde engang i tiden, så jeg kjenner han fra gammelt av.
– Har du fått tilbud om platekontrakt?
– Ja, platekontrakt har jeg fått spørsmål om et par ganger, men jeg trenger det ikke. Det er en absurd situasjon for jeg har fått tilbud om kontrakt av kjente selskap, men så trenger jeg det ikke. Jeg får jo forespørsler om diverse ting, men da trekker jeg meg ofte bare tilbake og jobber med det jeg liker å gjøre så får det bare stå til. Jeg kan ikke involvere meg i alt som kommer inn.
– Har du mange sponsorer?
– Det eneste jeg har sponsing på er gitarene vi bruker live. Line Six er spesielle gitarer som gjør at vi kan stemme om midt i en sang, for ellers kunne vi ikke gjort sangene live, for når jeg har spilt de inn har jeg gjerne byttet til en banjo, en 7 strenger og tilbake til en 6 strenger. Vi i bandet lurte på hvordan vi skulle klare å gjøre dette her, men dagens teknologi har gitarer hvor man bare kan trykke på en knapp og så høres det ut som en banjo. Men i forhold til kanalen kunne jeg sikkert vært mer aktiv på sponsorer. Jeg ser at andre kanaler gjør sponset innhold. Jeg har vært litt mer sånn: ’Om du vil sende en gitar så kan jeg sikkert prøve den’. Jeg er dårlig på å kreve inn penger for det. Jeg kan heller være 100 % ærlig, og synes jeg den er dritt så snakker jeg ikke noe om det. Jeg sier ikke at jeg synes den var bra hvis jeg ikke mener det, bare fordi noen betaler meg.
– Hva er den beste kommentaren du har fått på Youtube?
– Godt spørsmål. Det beste er jo om det inspirer folk. At man har fått de til å ta opp gitaren eller om sangene har hjulpet de gjennom noe vanskelig. Jeg starter å gjøre metalcovere på Youtube og ser jeg at det kan treffe folk på en måte jeg aldri kunne sett for meg. Sånne ting treffer meg mye mer enn kommentarer som går på at jeg er flink. Om det har hatt en betydning i noens liv så er det stort.
– Har det hendt at noen av artistene du har covret har kommentert det du har gjort?
– Det har vært lite av det, men den første som gjorde det var vokalisten i Slipknot som kommenterte på Twitter. Han syns jeg hadde gjort en morsom og god akustisk versjon av låta deres «Duality». Jeg traff han etterpå når jeg var på rockecruise og fikk snakket litt med han.
– Får du forespørsler fra fans om låter de har lyst at du skal covre?
– Ja! Det er det jeg får mest av. Det er det det går mest i.
– Hva er det villeste forslaget så langt?
– Jo villere jo bedre for meg egentlig. Det beste er jo om de kommer med en bra popsang. Mange kommer jo med metalsanger og det er jo ikke akkurat det jeg gjør. Da gjør jeg det heller akustisk og prøver å snu det andre veien igjen. Det morsomste er jo å lage noe omvendt av hva det opprinnelig var.
– Hva er drømmen videre?
– Jeg er så langt forbi det jeg noensinne kunne trodd var mulig. Når jeg startet studioet sluttet jeg i en 9 til 16 jobb og levde av å ha band inne, produsere, gjøre trubadurjobber og lage småvideoer for band. Der var drømmen nådd for meg! Da kunne jeg leve av musikk. Noe jeg har gått rundt 30 år og ikke trodde var mulig. Det skjedde noe helt sprøtt med Youtube og jeg tror det var meningen på en måte selv om det var tilfeldigheter som gjorde det. Nå vil jeg bare reise ut, spille og oppleve verden. Jeg har veldig mange friheter nå, et stort nytt hus med tre ganger større studio. Jeg har det jeg trenger. Så der er ikke noe mer jeg drømmer om!

– Hva er det største du har gjort musikalsk?
– Det var i sommer da vi spilte på Nova Rock festivalen i Østerrike. Vi spilte der i fjor på en av de mindre scenene, men de var såpass fornøyde at i år fikk vi spille på hovedscenen på en late night special. Vi spilte sist av alle den siste kvelden og gikk på rett etter Slayer. Det var over 40000 mennesker der og de sa på festivalen at det var den konserten som hadde trukket mest mennesker hele helga. Det var sikkert fordi det var den siste konserten og det ikke var noe annet som skjedde siden klokken var 02 på natten. Å gå på etter Slayer og trekke så sinnssykt mange tusener av mennesker var heftig. En annen stor opplevelse var da jeg møtte og spilte sangen ”Blind” med gitaristen Head fra Korn og andre låter med medlemmer fra Megadeth, Drowning Pool og Mudvayne på rockecruise.

Trenger du et alternativ til gullrekka på fredagene og har lyst til å få en musikalsk og heftig opplevelse du sent vil glemme? Da er Leo Moracchioli svaret!

Først publisert i Norway Rock Magazine #4/2019