Lørdag 19.desember 2020
Til denne anmeldelsen vil jeg begynne på en helt annerledes måte. Jeg må få bruke noen ord på å skryte hemningsløst av Stavanger Konserthus og folkene som jobber der. De har arrangert konserter i høst under denne pågående pandemien og de har gjort det på en fantastisk profesjonell måte. Jeg har selv vært til stede tidligere i høst og følte meg 100% trygg, samtidig som konsertene var flotte og spesielle. Stavanger konserthus har tilrettelagt alt sånn at alle som gjester konserthuset kan føle seg ivaretatt og trygg, samtidig som de kan fokusere på å nyte bandet eller artisten de har kommet for å se. I forbindelse med Kvelertak-konserten så har de også vært utrolig samarbeidsvillige og løsningsorienterte. Restriksjoner og regler har gjort ting vanskeligere, men de har funnet løsninger for oss og for det takker Norway Rock Magazine for all hjelp.
Over til selve konserten så ble den ene konserten de opprinnelig skulle ha, delt inn i fire show med 200 sittende mennesker til stede på hver av dem. På alle måter en spesiell anledning, både fordi Kvelertak mest sannsynlig aldri før har spilt for et sittende publikum før og fordi dette med Kvelertak-konsert rundt og i julen er en tradisjon her borte i verdens rikeste by. Kvelertak har også ute en ny singel i form av julelåten «Julablot», som vi alle venter i spenning på om vi får høre i løpet av konserten. Det hadde vært prikken over i-en.
Tradisjon tro så starter en Kvelertak-konsert med et teppe som dekker scenen, mens en lang oppbyggende intro egger opp publikum. Denne gangen er det selveste «Rogaland» som er første låt ut og det starter bokstavelig talt med et smell. Ryktene i Stavanger sier at bandet har brukt uansvarlig mye penger på pyro til disse førjulskonsertene og ryktene kan se ut til å være sanne. Lyden er kanonbra, uglene med de lysende øynene er på plass og bandet er tighte som vanlig. Ivar Nikolaisen er seg selv lik og er i full fyr fra første sekund. Bare lurer på om at han klør etter å hoppe ut iblant det sittende publikumet i kveld! Kvalertak kaster ikke bort tiden og går rett over i «Crack of Doom» som også sitter som en kule. Vi får servert en knakende god versjon som viser hele bandet i all sin prakt. Førjulskonsert med Kvelertak og alkoholservering – hekkan, det er deilig å bo i Grønn sone!
«Mjød» setter fyr i et noe nølende publikum og endelig begynner det å skje ting blant de sittende sjelene til stede. Pyroen tas til nye høyder og Maciek Ofstad gjør en imponerende innsats på vokalen i det som er en krevende låt for hvem som helst. Etter dette får vi første praten fra scenekanten og Ivar kan fortelle at dette var første konsert i Stavanger siden februar på Folken og den gangen var det som å spille på et horehus. I kveld var det som å spille på en HMS-konferanse!
Ivar Nikolaisen, og egentlig hele bandet skal ha kred for innsatsen de gjør for å få publikum i gang. Det er tydelig at denne typen konsert – med et sittende publikum blir en jobb i motbakke for hvilket som helst band egentlig. Det er noen hender i været og litt klapping her og der når bandet oppfordrer til det, men ellers er det ikke særlig mye liv. Folk sitter rett og slett og hører på. Utvilsom interessant å kunne gå på konsert med Kvelertak og faktisk sitte å høre på og nyte musikken fullt ut. En ny og unik opplevelse for alle til stede. En låt som «1985», som jeg egentlig aldri har likt live, passer perfekt i denne settingen. Her tar jeg av meg hatten og applauderer bandet for en fantastisk bra versjon av nevnte «1985». Dette var gøy!
Låten «Nekroskop» fra debutskiva blir for meg kveldens høydepunkt. Sangen viser publikum alt vi elsker med Kvelertak og Ivar leverer skambra vokal på låten. Han er til og med nede på kne for å få presset ut det siste av energi han har får å få gjennom energien og driven i låten – akkompagnert av enda mer pyro! Etter låten tar bandet nok en kunstpause der vi får fler velvalgte ord fra den gode Ivar Nikolaisen. Denne gangen stirrer han på publikum lenge før han iskaldt spør; ‘Ka dåkker glor på?’. Helt fantastisk.
«Ulvetid» tar oss videre i konserten og etterfølges av «Blodtørst» – to klassikere i katalogen til bandet, som begge gleder fansen som er til stede. Begge låtene viser et band i full fyr og energien fra scenen begynner å smelte et til tider frossent publikum. Jeg må igjen få skryte av Kvelertaks innsats fra scenen for å få publikum med og de lykkes til tider med det. De viser en sann spilleglede og det er så godt å se, selv for et sittende publikum som sitter og rett og slett stirrer på dem.
Nok en gang er det tid for en liten prat fra scenen og før bandet går over i det som er Ivars favoritt fra siste album, låten «Bråtebrann», oppfordrer han alle til stede om å ta seg en god klunk Anti-bac. Morsom fyr!
Vi får deretter servert en utvidet og fantastisk versjon av nevnte «Bråtebrann». Må igjen få beskrive hvor interessant og unikt det er å få se et metal-band på denne måten, der publikum sitter pent og pyntelig og hører på. Eller nei, lytter til musikken som blir framført. Settet avsluttes med en forrykende versjon av låten «Kvelertak» og bandet fyrer nå på alle sylindre. Pyroen når nye høyder og Kvelertak-flagget vaier i Stavanger Konserthus. Lyden er upåklagelig, og publikum er med på hver note.
Etter en liten pause kommer bandet ut igjen og serverer oss et ekstranummer i form av «Fanden Ta Dette Hull». Før gutta sparker i gang låten kan Maciek Ofstad fortelle oss at Kvelertak har med helgens konserter spilt seks konserter i Norge i 2020 – og alle har vært i Stavanger! Selve låten blir en perfekt avslutning på kvelden og publikum reiser seg mot slutten for å applaudere bandet og ikke minst innsatsen i kveld. Det har vært en glede og et privilegium for man vel egentlig si, med tanke på den tiden vi lever i.
Vil bare helt til slutt servere et lite spark, fordi jeg og flere som jeg pratet med var skuffet over at vi ikke fikk høre bandets egen julesang «Julablot» – som har høstet så masse skryt etter at den ble gitt ut nå nylig. Hadde vært den nevnte prikken over i-en, men man kan tydeligvis ikke få i både pose og sekk.
Merry Julablot fra Stavanger, folkens!
5/6
Tekst: Glenn Knudsen
Foto: Christer Håvarstein