– Gratulerer med skiveslipp! («Endling» er anmeldt her!) Føler vi må innom det obligatoriske spørsmålet: “Hvordan er følelsen?”
Vidar: – Det føles veldig bra. Nå har vi jo hatt den klar en stund, men det er klart vi kjenner på det når det begynner å nærme seg og vi har også øvd jevnlig igjennom vinteren for å være klare til Tons, men også til høsten så vi er forberedte. Det er jo en stund siden vi spilte de inn, men nå som vi har dratt de frem på øving så kjennes det ferskt igjen.
Ivar: – Vi har faktisk øvd to ganger i uka siden januar, så hvis det ikke sitter nå så vet ikke jeg. Det skal vel sies at ikke alle øvingene har vært like effektive, men dæven.
– Når var det dere var i studio?
Vidar: – Høsten 2021. Deretter tok det litt tid før vi kom gang med miksingen, og det var også en prosess vi brukte veldig mye tid på. Den var vel ikke ferdig mastret før i fjor sommer tror jeg, så det begynner å bli en stund siden.
Ivar: – Alt ble jo veldig forskjøvet på grunn av Covid.
Vidar: – Vi startet faktisk studioprosessen akkurat idet ting åpnet opp første gangen, og vi begynte å planlegge videoinnspillinger og sånt – men så stengte jo alt ned igjen en måned etter eller hva det var. Da fikk vi en liten knekk husker jeg, men ble enige om å vente til alt var over før vi skulle ut med noe.
Ivar: – Alle lokaler av den størrelsen vi pleier å spille på har stort sett vært opptatte siden, så vi tenkte “Fuck it”, og kunne ta oss god tid med release for en gangs skyld. Men for meg føles dette ferskt enda, det er jo litt sånn at jo eldre man blir så føles plutselig to år som rene gårsdagen. Hadde dette skjedd da jeg var 19 år ville det sikkert ha føltes eldgammelt.
Vidar: – Men mye av materiale var jo også ferskt, for de siste låtene ble skrevet kun dager før vi gikk i studio. Deretter spilte vi det inn i en ganske hektisk periode på tre uker, før det tok litt tid før vi tok tak i det igjen da vi var ganske ferdige med hverandre etter studioperioden.
– Med tanke på at “Splid” kom tidlig 2020 så må da dette ha vært rett før alt stengte ned den første gangen?
Vidar: – Ja, vi fikk være på turné i to uker.
– Jeg så dere på Parkteatret rett etter skiveslippet, det kan ikke ha vært lenge før lockdown.
Ivar: – Det var den for spesielt inviterte det vel? Vi dro faktisk rett fra den på Europa-turné.
Vidar: – Jeg hadde faktisk influensa på den giggen! Men det var ikke Covid da.
Ivar: – Vi rakk å komme oss til München, og satt innesperret i en Nightliner i to døgn. Jeg husker at det var enkelte som var livredde for å dra på italiensk restaurant, haha!
Vidar: – Det var helt merkelig i starten, for vi rakk akkurat å spille i en by – og dagen etter var den nedstengt. Det var faktisk sånn det var, men så ble vi tatt igjen til slutt. Det var et merkelig opplegg.
Ivar: – Men det var mange som hadde det sånn på den tiden.
Vidar: – Men verst for oss!
Ivar: – Alltid verst for oss!
– Dere har gitt ut “Krøterveg Til Helvete” som første singel, har dere rukket å få noen respons?
Vidar: – Vi har ikke fått spilt den live enda, så jeg har bare lest det som står på internettet. Men der har jeg inntrykket av at folk generelt er happy med den. Verden har vel blitt litt sånn at man får mer av det man ønsker seg.
Ivar: – Alle de negative kommentarene er luka ut.
Vidar: – Tipper algoritmene mine utelukkende tillater positive ting, men vi har jo også fått meldinger av venner av den veldig positive sorten, og det trenger man jo ikke å gjøre hvis man ikke liker det, så jeg tror det er over det jevne positivt altså.
– Førsteinntrykket mitt av “Endling” er at den ikke er den mest umiddelbart tilgjengelige plata deres, og at man gjerne bør gi den noen runder før den setter seg? Deriblant finnes det lite av det typiske “vers-refreng-vers-refreng”?
Vidar: – Spennende! Det er vel litt sånn vi har tenkt og tror jeg, men vi har vel også alltid vært litt sånn. Men jeg føler også at denne plata er en blanding av alt, spesielt tittelkuttet og “Skogangr” kan fremstå litt merkelige kanskje – samtidig som jeg føler det er en del streite ting her og.
– “Dur og Thin Lizzy” har jeg notert på den.
Ivar: – Dur og Thin Lizzy ja – veldig bra!
– Hva betyr egentlig “Skogangr”?
Ivar: – Du kunne bli dømt til “skogangr” før i tida. Fritt ut ifra hukommelsen kunne man i norrøn tid bli dømt til nettopp dette, som er ganske dårlig vel og merke – for i stedet for fengsel ble man dømt til å vandre fredløst rundt, det er det det betyr.
– Jeg mener å ha lest at det er ganske mye norrønt i tekstene denne gangen også?
Ivar: – Njaei, det var egentlig mer før.
Vidar: – Ikke så mye norrønt, men kanskje mer lokalt. Litt gamle historier fra rundt omkring – og for så vidt noen nye og, så vi har brukt ganske mye tid på det. Vandret litt i heia og truffet på folk.
– Akkurat som Asbjørnsen & Moe?
Ivar: – Faktisk, ja! “Skogangr” er faktisk en reell historie fra Sirdalsheiene, eller nærmere bestemt grensen mellom Vest-Agder og Rogaland. Der var det en sønn av en tysk soldat, en god gammeldags tyskerunge som ikke var populære på den tiden, så han har bare vanka oppi skogtraktene der og levd av jakt og fiske i rundt 70 år. Så vi har bygget på mytene rundt han – det er ikke 100% som vi vet stemmer, men vi vet at han har blant annet jakta på sau med pil og bue. Det er helt sjukt, det finnes så mange myter rundt denne fyren her fra det området, og det vi har gjort er å skrive ting ut ifra hans perspektiv til denne skiva. Nå er det vel rundt tre år siden han ble observert sist, og da har man funnet en gapahuk med asbestplater liggende oppå – helt klin kokos. Jeg har brukt så mye tid på å prøve å tenke over hva som foregår i hodet hans. Han hater jo alt som heter sivilisasjon og mennesker generelt. Samme med vindmøller – det er jo så mye utbygging der på hans territorium. Alt av hyttefelt og til og med DNT-turstier, som han har prøvd å sabotere fordi han hater folk.
– Hørtes ut som en trivelig fyr!
Ivar: – Han er jo en slags antihelt, og har bidratt sterkt til tekstene på skiva. Dog med en noe humoristisk vri, så det har gjort at tekstene er mye kulere denne gangen – og det er det Vidar som har jobbet mest med. Jeg tror faktisk det kan gjøre skiva enda kulere hvis man gidder å sette seg inn i det.
Vidar: – Det er på en måte en videreførelse av det var inne på på “Splid” egentlig, å se litt til hjemtraktene på hva som finnes av historier der.
Ivar: – En veldig lokal tekst er jo “Fedrekult”; Hvis du kjører langs E39, forbi Kristiansand mot Stavanger, og rundt Egersund ligger det en kirkegård på høyre side av veien. Og den er delt inn i flere forskjellige deler, fordi det er tre forskjellige sekter som har den kirkegården, og det er “Larserne”, “Pererne” og “Lomelendingene” som de blir kalt på folkemunne. Dette er fakta, og de kan ikke gravlegges på samme sted da samtlige tror at de på den andre siden av gjerdet kommer til helvete. Dette heter egentlig “Det Alminnelige Samfunn”, og “Det Alminnelige Samfunnets Samfunn” eller noe sånt.
– Det er jo så Monty Python som det kan få blitt!
Ivar: – Ja, og det er jo så sjukt at man ikke tror det. Og det er fortsatt den dag i dag, og det går i om man predikerer uten å tro eller kaste vann på hodet på feil måte – det er helt koko. Så de driver nå på der nede på sør/vest-landet og grunnen til at de heter det er at de rett og slett er etterkommere av Per, Lars og Lommeland – det var de tre utbryterne fra denne sekta. De har holdt på siden 1800-tallet, men disse brøt ut under krigen tror jeg. Men de holder da på fortsatt, men har ikke noe med resten av samfunnet å gjøre. Mange er de og, de er jo et par tusen mennesker! Jeg har så mye å si om de greiene her, som for eksempel at “Pererne” er veldig flinke til å drikke, der er bare med i sekta den ene dagen også er de ute resten av tida. Så det “Fedrekult” handler om er to brødre, hvor den ene ikke kan dra i begravelsen til kona til broren fordi de ikke har lov til å omgås hverandre.
Vidar: – Det er litt sånn denne gangen, at vi har prøvd å gå ut ifra andres perspektiv og skrive en historie rundt det – som disse to brødrene. Vi har prøvd å finne ting fra et spesifikt geografisk område, men det er ikke selve stedene som er viktig – heller hva som faktisk har skjedd der; Som Helmut i “Skogangr” eller disse to brødrene. Det er en bok som heter “Gamal Fra Bjerkheim”, som er i disse traktene der de beskriver gamle skikker og diverse.
Ivar: – Likvake heter det jo her da, da man skal sørge i sju dager og sju netter samtidig som man fester mens den døde ligger midt i rommet. Der vi kommer ifra drev de jo med dette helt frem til starten av 1800-tallet, så i sju dager og sju netter spiste og drakk man med den døde i rommet – helt frem til den døde begynte å danse selv. Sannsynligvis begynte vel ikke den døde og danse, men de sier nå så.
– Hva betyr egentlig ordet “endling”?
Vidar: – Det betyr egentlig noe som er den siste av sin art.
Ivar: – For eksempel så var den siste geirfuglen som ble skutt og drept her til lands en “endling”, for da var arten utdødd. Kan du tenke deg noe mer metall enn det? Men det er jo også trist da, så man kan vel kanskje kalle det for EMO og om man vil.
Vidar: – Det er vel den klassiske ordbok-beskrivelsen av det, så har vi vel vi brukt det som en samlebetegnelse på de temaene som blir tatt opp på skiva. Noen av de typene vi snakker om føles jo som den siste av sin art, folk vi ikke ser så mye til lenger. Tyskerungen er jo et veldig godt eksempel på en endling.
Ivar: – Det er nok av endlinger på dette albumet her.
Vidar: – Men det trenger ikke være levende vesener heller, likvake er jo også et eksempel på en endling.
Ivar: – Ting som dør! Som sagt ganske metall, rimelig nekro!
– Dette er jo den andre skiva Ivar er med som vokalist, har det vært noen forandringer fra “Splid” til nå?
Ivar: – På denne skiva gjorde vi det meste live, stort sett uten klikk – det var vel bare én låt vi brukte klikk på tror jeg. Til og med vokalen gjorde vi live. Selvfølgelig har vi jo dubba også, men hovedvokalen er live, og det at vi gjorde det i Bergen sammen med Yngve Sæther som også har jobbet med Dum Dum Boys og flere klassiske norske rockeband – i tillegg til Jørgen Træen som har gjort veldig mye, for eksempel Susanne Sundfør og Kaizers Orchestra, og Iver Sandøy som både spiller trommer i Enslaved og vel har produsert de og; Alle disse har kommet og gått litt underveis i prosessen i forhold til hvilken ekspertise som har vært nødvendig.
Vidar: – Det har vært den aller største forskjellen; Å ha de tre på laget under en prosess på tre uker har vært fantastisk – de kan jo alt. For eksempel kan vi jobbe med Jørgen fra 10-17 og legge komp, og kanskje noe livevokal der Ivar kan gå hjem, også tar Yngve over etter det igjen. Da får vi gjort alt mens vi jobber med låten, og det er en ny måte for oss å jobbe på – for tidligere har det vært den vanlige “trommer først, så gitar, bass – så overdubs og vokal til slutt”. Nå har vi spilt inn låtene med vokal med en gang, og da er det lettere å legge gitaren rundt vokalen der det passer, eller la vokalen få litt mer plass der det gjør seg – kanskje legge en melodi for å underbygge. Sånne type ting har vi ikke gjort før, og jeg tror heller ikke det er vanlig å gjøre det sånn spesielt i metall. Men det funka veldig bra for oss, og det tror jeg handler mye om hvem vi gjorde det med. For det meste hadde vi det veldig gøy.
– Rasmus Vardal har blitt nevnt i et intervju jeg har lest. Hvem er det?
Vidar: – Det stemmer, det er i introen til “Krøtterveg Til Helvete”. På innercoveret til skiva finnes selvfølgelig alle tekstene, men også en engelsk introduksjon til alle tingene – og der blir Vardal også nevnt. Han var en omstreifer som endte sine dager på en gård i Sirdal. Det var veldig mye rykter om han, og han blir da nevnt i låten som er en slags referanse til oss.
Ivar: – Vi er ganske selvopptatte.
Vidar: – Så det er for å forankre alt egentlig, da han var en av de tidligste omstreiferne – litt som et rockeband.
– Hvordan er så konsertplanene fremover? Vi er da klar over at dere avslutter selveste Tons Of Rock.
Vidar: – Ja, det gjør vi visst, og det gru/gleder vi oss til.
Ivar: – Iggy skal jo varme opp for oss! Det kan bli spennende. Egentlig varmer jo alle opp for oss når vi ser på det på den måten, det er en bra lineup i år, så det blir veldig bra.
Vidar: – Vi tror vi er klare for det i hvert fall.
Ivar: – Nei, etter den øvingsmengden har vi i hvert fall ikke noe å skylde på.
Vidar: – Også er det en turné i september og oktober i første omgang. Også blir det en liten tur i Europa før vi drar til Mexico i november. Det er første gang for oss, så det blir kult. Ingen av oss har vært der, så da er det ekstra kult å oppleve det sammen som band. Norgesturnéen blir også veldig kul, vi starter med to dager i Bergen, og i Stavanger skal vi spille på et helt nytt lokale som heter Fiskepiren og ligger helt nede ved havnen – det blir ekstremt fett. Så har vi to kvelder på Sentrum Scene her i Oslo, i tillegg til Trondheim blant annet. Vi kommer til å spille for flere folk enn noensinne i forhold til tiden. Tidligere har vi kanskje spilt for like mange i løpet av et kalenderår som vi nå gjør i løpet av et par måneder.
Ivar: – Vi spiller færre steder, men på større steder. Vi får pakka det litt sammen, men det kan bli kult det. Vi har ikke spilt i Norge i år før Tons Of Rock, så det kommer til å bli veldig bra.
– Jeg er faktisk ikke kar om å huske når jeg så dere sist dere spilte i Oslo, men det kan ikke ha vært så alt for lenge siden?
Vidar: – Det er nesten på dagen et år siden vi spilte på Sentrum Scene, og det husker jeg faktisk som en ekstra kul kveld for oss. Da hadde vi ikke spilt i Oslo på en god stund. Vi rakk jo aldri å turnere her for “Splid”, vi skulle egentlig, men vi kom aldri så langt – så ble det stadig utsatt og utsatt.
Ivar: – Det var mye surr på den tida, alt var jo bare kaos. Men vi rakk en kul runde akkurat da det åpna en liten stund – akkurat den helga. Da rakk vi en runde i Finland, Sverige og Nord-Norge. Det var vel den siste gangen de åpna en liten stund mener jeg. Da var folk fortsatt litt redde, men det er faktisk en av de kuleste turnéene jeg har vært med på. Bare tenk på at folk hadde vært innestengt i to år, også for i seg et par øl og bare glemmer hele dritten. Folk gikk helt bananas.
Vidar: – Det er jo sånn når man ikke har spilt eller vært ute på en stund. For meg er det sånn vi får bekreftelse på at vi har et publikum i det hele tatt. Alt er så digitalt nå, så det er vanskelig å vite om folk faktisk hører på eller om vi bare har havnet på en random spilleliste. Når vi ikke har hatt konserter på et par år så lurer man alltid på om det kanskje har kommet noe nytt og kulere på den tida, og man blir usikker. Så det var veldig deilig å stå på en scene og få den følelsen tilbake igjen – at folk ikke lei av oss enda heldigvis.
Tekst: Sven O. Skulbørstad
Fotos: Anne-Marie Forker
Først publisert i Norway Rock Magazine #3/2023