Kardang Music
Jeg er alltid skeptisk til band som bruker Z’r i enten bandnavnet eller platetittelen, og mye av den skepsisen tilfaller et bomkjøp av dimensjoner på slutten av 80-tallet med bandet Tigertailz. Nok om det. Kardang skal slippe unna med utagerende bruk av Z’r for her får du reinspikka ekte klassisk rock av beste sort. Underveis i skiva sitter jeg og tenker på både Tom Petty, Bryan Adams, D.A.D. og ikke minst AC/DC. En liten dæsj med Slash er det også å spore her. Litt av et sammensurium vil du kanskje tenke, men resultatet er rett og slett en utrolig variert og fornøyelig skive. Kardang har heller ikke denne gangen funnet opp hjulet på nytt, men de klarer kunststykket å skape en interessant skive ut av en relativt oppbrukt genre. Det skyldes ikke først og fremst bare at de er dyktige musikere, men en fornem teft for hvordan lage gode låter og skape riktig dynamikk. Noe skivas kanskje beste låt “When The Water Runs Dry” er et feiende godt eksempel på. Rett og slett en fantastisk flott låt. Men det er flere låter som utmerker seg veldig positivt, og da spesielt tittelsporet og “Don’t Let Me Drive” som er langt mer uptempo og som skapt for å gi flatt jern på en avsides vei. Bare synd jeg kjører en sliten riskoker av en Honda Civic 1.4L som nesten blir frakjørt av mopeder og Permobiler. Men det er mitt problem, ikke Kardang sin feil.
Kort oppsummert er dette virkelig et knallsterkt album tuftet på god, gammel klassisk rock med et moderne tilsnitt. Overhodet ikke klisjefylt eller harry, men rett og slett ekte rock slik rock kan og burde låte anno 2023.
5/6 | Pål J. Silihagen
Utgivelsesdato 20. oktober 2023