Lørdag 20. juli 2019
Det skal ha vært lang kø utenfor Byscenen i forkant av Kamelots utsolgte konsert forrige lørdag. Bandets jevngode katalog har åpenbart hatt nedslagskraft også nord for Dovre. Undertegnede ankom Byscenen cirka halvveis i settet til Chontaraz, som til tross for høy temperatur og godt samspill bar bud om dårlige lydforhold.
Dessverre rammet forholdene også Kamelot (3.5). Allerede fra første anslag ble det klart at Byscenen ikke egner seg for amerikanernes smått symfoniske power metal; massive trommer og høyfrekevent gitar og synthesizer opptok omlag åtti prosent lydbildet, og Thomas Youngbloods riff falt fullstendig som offer for en hul og meningsløs mellomgrunn. Og mens et inspirert, samkjørt og dyktig Kamelot hamret det ut, skjedde det dessverre ingenting med lydbildet.
Å snu dette til det positive er ikke mulig. I rettferdighetens navn skal allikevel noen ord vies Kamelots utgangspunkt. Kamelot er fortsatt et godt live-band. Det svinger av Landenburg og Tibbett, og sammen utgjør de solid ryggmarg for sjef Youngbloods kreative riff og soli. Karevik, som for noen år siden overtok mikrofonstativet til Roy Khan, gjør dessuten en utmerket jobb som vokalist og frontmann. Da er det ekstra synd at akustikken svikter.
Kamelot skal også roses for å ha satt sammen et spenstig og balansert repertoar. Utover obligatoriske klassikere fra album som «Epica» og «The Black Halo», hygget vi oss underveis med låter som «Amnesiac», «Burns To Embrace» og «Phantom Divide (Shadow Empire)» fra fjorårets «The Shadow Theory». Utdragene fra denne gjorde seg godt skulder ved skulder med publikumsfavorittene.
Så da er det vel bare å ønske Kamelot velkommen tilbake til Trondheim. Her er mange fans og andre steder bedre egnet for bandets estetikk.
Tekst: Bjørn David Dolmen
Foto: Kjell Roger Solstad
