Legendene i Judas Priest så ut til å gå ned for telling for tre år siden, da gitarist KK Downing brått ga seg etter 40 år, rett før bandet la ut på sin siste verdensturne. Men Rob Halford & co var ikke helt ferdige, og er i disse dager klare med sitt syttende studioalbum, «Redeemer Of Souls». Vi benyttet anledningen til å ta en prat med gitarist Glenn Tipton på telefon fra Ibiza.
Tekst og livefotos: Geir Amundsen
Promofoto: Justin Borucki
– God morgen, Glenn! Det har blitt tre år siden vi snakket sammen sist, rett før dere startet «Epitaph»-turneen. (Les det intervjuet her.)
– Ja stemmer! Jeg husker vi snakket om denne sinnssyke og iskalde Norgesturneen vi gjorde på midten av 70-tallet.
– Den gang hang bandets fremtid i løse luften. Turneen ble omtalt som en avskjedsturne. Men nå har dere snart nytt album ute, «Redeemer Of Souls». Når begynte dere arbeidet med denne nye skiva?
– For rundt to år siden. Vi begynte å jobbe med «Redeemer Of Souls» med en gang vi var ferdige med turneen. Da var vi så gira på å komme i gang med ny skive at vi hadde ingen pause i etterkant av siste konsert.
– Og siste konsert, på Hammersmith i London, ble vel grundig dokumentert med en egen glimrende live-DVD – «Epitaph».
– Ja, stemmer!
– Så dere hadde ikke allerede begynt med å skrive låter da Richie Faulkner ble med i bandet våren 2011?
– Hmm jo, vi hadde kanskje et et par låter på skissestadiet, men brorparten av materialet ble skrevet etterpå.
– Hvor mye har Richie bidratt med låtskrivingen?
– Han har kommet med mye materiale, som har passet perfekt inn i Judas Priest. vi visste jo allerede at han fungerte ypperlig på scenen etter en toårig turne, men vi var spente på hvordan det ville være å skrive låter og jobbe i studio med ham. Men det har gått over all forventning.
– Jeg må si meg imponert over måten dere har inkludert ham som et fullverdig bandmedlem fra Dag 1.
– Ja, hvorfor skulle vi ikke det?
– Det er da nok av eksempler på at nye bandmedlemmer blir holdt på sidelinjen, spesielt når de slutter seg til et stort og suksessrikt band som har holdt på i mange årtier. Rolling Stones, Bon Jovi, Kiss… De ansetter bare turnemusikere som får en lønnslipp hver måned.
– Richie er så talentfull at vi hadde ingen betenkeligheter med å slippe ham inn i varmen. Han er en glimrende gitarist, bra showmann, han har så mye energi og entusiasme, og det har smittet over på oss. Vi må innrømme at vi er ikke ungsauer lenger!
– Ja, jeg så dere i Oslo, på deres tredje konsert på «Epitaph»-turneen, og hadde regnet med å savne KK på venstrevingen – men det gjorde jeg ikke. Richie har virkelig gitt dere et spark bak!
– Ja, vi har vært utrolig heldige der. Midt i blinken med en gang.
– Foreløbig har jeg bare hørt tre låter fra den kommende skiva, men det virker som dere er tilbake til klassisk Priest-metal, i stil med f.eks. «Painkiller». Er det riktig inntrykk?
– Ja, etter «Nostradamus» var det tydelig hva fansen ville høre, og vi har hørt på de. Vi har fått kritikk for å eksperimentere litt vel mye, og det skjønner jeg. Nå satte vi oss riktignok ikke ned for å bevisst lage låter som vi tror fansen vil like, men vi har gjort det som faller oss mest naturlig. Og da låter det selvsagt som Judas Priest, og det er hva alle helst vil høre.
– Så «Redeemer Of Souls» er 100% heavy metal? Ingen ballader a la «Angel» eller radiovennlige låter a la «Worth Fighting For»?
– Jo, vi roer litt ned her og der. Det er en låt som heter «Beginning Of The End», og vi har en annen på bonus-CDen som heter «Never Forget», begge disse kan kanskje kalles ballader – de er ihvertfall ikke heavy metal!
– Så dere har altså nå en skive med tretten låter, og attpåtil en bonus-CD i DeLuxe-utgaven av skiva med fem låter til. Vurderte dere å gi ut denne som et dobbeltalbum?
– Vi vurderte det, men vi ville ikke lette fansen for så mye penger som det koster å kjøpe et dobbeltalbum, så vi bestemte oss for å gi dem valget. Så skiva kommer i en vanlig utgave med de tretten låtene som vi følte utgjorde den beste helhetlige kombinasjonen. De som er interesserte kan kjøpe DeLuxe-versjonen som har fem ekstra låter. Det betyr ikke at dette er B-låter som ikke var bra nok til å bli inkludert på skiva, men de er litt annerledes og vi ville derfor holde de separat fra albumet.
– Så atten låter totalt? Dere har virkelig vært produktive.
– Ja, vi har faktisk spilt inn over tyve låter, det er ikke alle vi har brukt. Når vi først kom i siget, lagde vi den ene låten etter den andre!
– Hvor ble skiva innspilt?
– Øh…på hemmelig sted i England, haha!
– Har dere brukt en ekstern produsent denne gang, eller ordnet alt selv, som vanlig?
– Mike Exeter og meg selv har produsert skiva. Mike er utrolig flink, han har tidligere jobbet med Black Sabbath og vet hvordan Priest bør låte, og har bidratt mye med ideer til arrangementer og lydbildet.
– Rob Halfords stemme er stadig imponerende, spesielt med tanke på at mannen nærmer seg midten av 60-årene!
– Ja, jeg fatter ikke hvordan han fortsatt klarer å holde de stemmebåndene intakt med tanke på all julinga de har fått opp gjennom årene, men han synger bedre enn noensinne!
– Coveret på «Redeemer Of Souls» er også steintøft og illevarslende, det ser ut som et amalgam av «Painkiller» og «Angel Of Retribution».
– Ja, det er vel et slikt platecover folk forventer seg fra Judas Priest. Og ja, figuren her vil deg ikke vel – om han er The Redeemer Of Souls eller noe annet er opp til deg å avgjøre.
– Jeg chatta forresten med Mark Wilkinson (som har lagd coveret) i går, sku hilse!
– Ah, takk! Ja, som du sikkert vet har Mark lagd platecoverene våre i 25 år eller så, og han klarer alltid å gjenskape på lerretet nøyaktig det vi har sett for oss.
– Det er vanskelig å spørre om skiva når jeg ikke har hørt så mange av låtene, men er det andre låter du vil trekke frem?
– Jeg ser den! Men jeg føler meg trygg på at Priest-fansen kommer til å elske denne skiva. Låter som «Battle Cry» og «Halls of Valhalla» går rett inn blant det beste vi noensinne har gjort og låter klassisk Priest! Åpningssporet «Dragonaut» starter med et tordenskrall og slår virkelig an tonen for den kommende timen. Det er Priest slik folk vil at Priest skal låte!
– «Epitaph»-turneen ble omtalt som en avskjedturne, men dere har likevel fortsatt. Er det planer om en turne for å promotere «Redeemer Of Souls», eller blir det bare noen utvalgte konserter her og der?
– Vi sa jo aldri at vi skulle legge opp etter «Epitaph»-turneen, bare at den kom til å bli vår siste omfattende verdensturne. Og det var det. Men vi kommer til å gjøre noen konserter i år, uten at vi har det helt spikret enda. Sannsynligvis i oktober. Vi er alle fem såpass entusiastiske ovenfor denne nye skiva at vi kan nesten ikke vente med å stå på en scene og fremføre noen av disse låtene!
– 2014 markerer også 40-årsjubileet for debutskiva deres. Dere har ingen planer om å feire det på noe sett og vis?
– Ja, vi kommer nok til å drikke oss dritings av den grunn.
– Men ikke fremføre hele «Rocka Rolla» på en scene?
– Tvilsomt!
– Apropos det; dere gjorde aldri noen skikkelig turne for «Nostradamus» etter at den ble utgitt i 2008. Istedet gjorde dere hele «British Steel» (under påskudd av at den var 30 år – selv om den egentlig bare var 29 år) med kun et par låter fra «Nostradamus» slengt inn. Tror du dere noensinne kommer til å fremføre den slik planen var?
– «Nostradamus» var et mammutprosjekt for oss, og da vi avsluttet arbeidet med den i studio, var vi såpass uttørket for energi at vi kom oss aldri til å fremføre den på scenen, fordi det ville blitt nok et mammutprosjekt. For å kunne yte den full rettferdighet, måtte vi ha supplementert bandet med orkester og helst et kor, og vi hadde rett og slett ikke overskudd til å begynne på noe slikt. Om vi noensinne kommer til å gjøre det, tør jeg ærlig talt ikke spå. Det er en så ambisiøs skive at det krever veldig mye av oss, selv om vi hele tiden har hatt lyst til å fremføre den i sin helhet. Da må det gjøres skikkelig, slik at det låter like grandiost og majestetisk som på skiva.
– Dere hadde tydeligvis lagt ned masse arbeid med «Nostradamus», som du sier er den et svært gjennomtenkt og ambisiøst prosjekt. Er du skuffet over fansens reaksjon på den?
– Nei, ikke egentlig, for vi visste på forhånd at dette kom til å splitte tilhengerne våre på midten. Vi visste at det ville være skeptikere, de som ikke nødvendigvis ikke skjønte hva vi holdt på med, men som heller ville hatt nok en standard Judas Priest-skive fra oss.
– Her leverer dere et gjennomført dobbelt konseptalbum basert på livet til en middelaldersk profet, men fansen vil heller høre «Living After Midnight» atter en gang?
– Hehe. Joda. Men man må ta noen sjanser, man må gjøre det man selv har tro på! Og vi følte det var på tide å lage en full konseptskive, selv om det var en monumental oppgave å skrive og spille den inn. Vi vet at enkelte foretrekker at Priest skal låte slik de er vant til, og det har vi all forståelse for, men likevel er vi veldig stolte av «Nostradamus». Vi har aldri vært redd for å eksperimentere, og man må følge hjertet og ta noen sjanser i blant.
– Forrige gang dere eksperimenterte, med den kontroversielle «Turbo»-skiva, vendte dere kjapt tilbake til metalen med «Ram It Down» og «Painkiller». Og nå som dere har vært utenfor komfortsonen en tur med «Nostradamus», skjer det samme igjen med «Redeemer Of Souls».
– Ja, det er vel korrekt observert. Da hadde vi oppnådd det vi hadde hatt ambisjoner om. Som du sier bevegde vi oss i ukjent territorium med «Nostradamus», og den fikk en høyst blandet mottagelse. Men vi har også gang på gang fått høre fra fans som i utgangspunktet ikke tok den inn over seg, at de nå har lært seg å sette stor pris på «Nostradamus». Den er ikke en skive som du klarer å fordøye bare ved å høre den i bakgrunnen et par ganger, du må jobbe litt for å klare å absorbere den. Men nå som vi hadde fått oppfylt de ambisjonene, var det godt å gå tilbake til røttene og lage en klassisk Priest-skive, og gi fansen det de helst vil ha.
– Er det noen av de gamle Priest-klassikerne som du helst skulle droppet fullstendig til høstens konserter?
– Haha! Ja, selvsagt – i dagslys er jeg møkke lei av å spille «Living After Midnight», «Breaking The Law» og «You’ve Got Another Thing Comin'». Men når man står backstage eller på scenen og hører brølet fra publikum som synger med av full hals på disse låtene… låtene som fansen er der for å høre! Da er det lett å gi jernet og spille de en gang til, det er en svært takknemlig oppgave.
– For et par år siden kom det en uautorisert Judas Priest-biografi, som dessverre var gørr kjedelig. Og band som Rush, Alice Cooper og Iron Maiden har hatt sine dokumentarfilmer som har gjort stor suksess. Dere har ikke vurdert noe lignende, eller en utfyllende offisiell biografi?
– Det har vært diskutert, men det står ikke høyt oppe på prioriteringslista, så jeg vet ikke om eller når det isåfall blir en realitet. Og disse uautoriserte bøkene dukker jo stadig opp, men det kan vi ikke stoppe. Vi føler vel egentlig ikke at det er så veldig påkrevd. Judas Priest har eksistert i 40 år, og folk vet det som er å vite om oss. Fansen vet mer om Rob Halford enn jeg gjør!
– Du mener det? Inntrykket utad er tvert imot at dere, på lik linje med Journey og AC/DC, er blant de mest lukka og bevoktede band som ikke deler noe privatliv eller slipper folk inn i den indre sirkel.
– Jeg verdsetter mitt privatliv og min familie, det er ikke noe jeg har behov for å brette ut i media. Og det samme gjelder for resten av bandet, vet jeg. Hvis noen vil vite noe om oss, har de nærmere 20 skiver de kan starte med – de er det som betyr noe.
– Det er fortsatt mye i historien deres jeg gjerne skulle hørt mer om – fra dere. Om alt fra rettsaken i USA og Dave Hollands fengsling til Rob Halfords mange år i skapet, Ripper-tida og «Rock Star»-filmen…
– Hmmmm ja, noe av det synes jeg vi har snakka mye om i pressen opp gjennom årene, men som sagt – vi får se om vi kanskje gjør noe med dette.
– For ikke å snakke om de hedonistiske årene deres på starten av 80-tallet. Ifølge Rob Halford hadde dere en nesten like vill periode som Mötley Crüe!
– Godt mulig, men det har jeg ikke lyst til å eksponere noe særlig!
– Til slutt må jeg spørre om det fansen stadig føler de ikke har fått svar på. Hvorfor slutta KK Downing så brått i bandet?
– Han ville ikke mer.
– De færreste av fansen kjøper den forklaringa, det må da ligge noe mer bak når han etter 40 år brått hopper av rett før deres aller siste turne??
– Nei. Han var lei av å turnere.
– Har du snakket med han i løpet av de siste 3,5 år?
– Nei.
Først publisert i Norway Rock Magazine #2/2014