Columbia
Denne skiva har hatt enorm betydning for undertegnede – det var “Screaming For Vengeance” som en gang i tida over natten endret meg fra en medium musikkinteressert fjortis som hørte på “Ti i Skuddet” og tok opp låter fra radio, til den überfanatiske rocknerden jeg er den dag i dag. Og jeg har fremført de fleste av disse låtene fra scenen med mitt eget Priest-tributeband. Så en spesielt objektiv anmeldelse blir nok dette ikke. (Kan jeg fortsette, herr redacteur? Takk.) Hva kan man si om denne skiva som ikke allerede er sagt til det kjedsommelige? Den definerte, om ikke hele tungrocken, så ihvertfall Judas Priests karriere, og Rob Halford låt aldri bedre, hverken tidligere eller senere. Trippelåpninga med “The Hellion/ Electric Eye/ Riding On The Wind” sender meg fortsatt i bakken, og det er nærmest umulig å tenke seg en av disse låtene uten de to andre. Gitarlyden på åpninga av “Bloodstone” var engang det tøffeste jeg noensinne hadde hørt, “(Take These) Chains” er en powerballade fra tiden før begrepet fantes, mens tittelsporet har utvilsomt vært en voldsom inspirasjon for den da såvidt spirende thrashmetal-sjangeren. Til og med MTV (som på den tida viste musikkvideoer! Jepp, kidz, fakta faen!) hang seg på og bidro til at “You’ve Got Another Thing Comin’” til en massiv hit på det amerikanske markedet, og Judas Priest etablerte seg som verdens kanskje aller største heavy metal-band – en betegnelse de alltid har omfavnet med stolthet. (Det bør nevnes at denne jubileumsutgaven av skiva er remastret – den låter antagelig bedre nå hvis du hører på den i bilen eller på iPoden din, men på CDen er lyden komprimert med masse distortion, og dynamikken er nesten borte. Men det er en smakssak – de fleste vil antagelig ikke høre forskjell med mindre man sammenligner direkte med orginalen.) Her er også seks bonusspor, bestående av halve skiva i liveversjoner som settes ganske kraftig i skyggen av den medfølgende DVDen, og “Prisoner Of Your Eyes”, en middelmådig ballade som det ikke ble plass til på “Turbo” fra 1986, og den høres således overhodet ikke hjemme her.
DVDen dokumenterer Priests konsert på den semilegendariske US Festival i California fra 1983 foran trehundretusen mennesker (som ikke nødvendigvis var Priestfans – de sto under Van Halen, Scorpions og Triumph på plakaten!) Det føles litt snålt å se Judas Priest på scenen i fullt dagslys, og lyden er så som så – Downings gitar overdøver Tipton i starten, mens produsenten nesten konsekvent zoomer inn Tipton med en gang noen spiller en gitarsolo – uansett hvem. Og de tolv låtene på setlista er klassikere alle som en; med unntak av tittellåta har resten vært hugget i sten på setlista siden. Kanskje ikke den aller beste Priest-konserten som er utgitt på DVD, (den heter “Live Vengeance ’82” og ble spilt inn et halvår tidligere.) men den viser bandet på høyden i sin gullalder, og det er en sann fryd å se på. Løp og kjøp.
5,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 04.september 2012 – orginalutgaven kom 17.juli 1982