Kategorier
Nyheter Skiver

Judas Priest | Invincible Shield

I år er det 50 år siden metallgudene i Judas Priest platedebuterte med «Rocka Rolla», men ingenting – verken Parkinson, hjerteinfarkt eller kreft – kan visst stoppe Rob Halford & co i å ufortrødent marsjere videre med heavy metal-banneret høyt hevet.

Sony Music

Ganske nøyaktig seks år etter «Firepower» er The Metal Gods tilbake med en ny skive, og hadde du spurt oss den gang i 2018, ville vi vært skråsikre på at «Firepower» kom til å bli Priests farvel, med tanke på at Glenn Tipton var rammet av Parkinson og ikke var i stand til å turnere mer. I 2024 har Tipton blitt 76 år gammel, men står oppført som komponist av samtlige elleve låter på «Invincible Shield» sammen med Rob Halford og guttungen Richie Faulkner, som gjør en fantastisk innsats på gitar her. (Enkelte kilder oppgir at Halford og Faulkner har skrevet brorparten, mens Tipton har bidratt med to låter: «Sons Of Thunder» og «Escape From Reality».) Det låter så klassisk og erketypisk Judas Priest at man nesten må dobbeltsjekke at det ikke er Tipton og Downing som leverer de tostemte introene og gitarsoloene som i snart 50 år har vært Judas Priests varemerke.

Selv om dette er et band som har sin spede begynnelse på tampen av 60-tallet, og både Halford, Tipton og bassist Ian Hill er godt opp i 70-årene nå, så spruter dette av energi og presisjon i utførelsen, nok energi til å gjøre musikere en tredjedel så gamle misunnelige. Produsent Andy Sneap har nok også i løpet av tiden som turnégitarist for bandet (siden 2018) lært seg hva som funker og hva som ikke funker i denne settingen, for det låter kuler og krutt. Men selv om det unektelig høres ut som klassisk Priest, så har de ikke falt for fristelsen å låne noen triks fra den nye generasjonen av metalband – med unntak av et kontemporært lydbilde, så kunne nesten alle disse låtene like gjerne ha vært på «Painkiller» (som kanskje er den skiva man kan trekke flest paralleller til), eller på «Defenders Of The Faith», eller på «Stained Class», for den saks skyld.

Åpningssporet «Panic Attack» fikk vi høre allerede i fjor høst, og er lett noe av det tyngste og hardeste Priest har gjort siden «Painkiller», selv om de har skamløst rappa ett parti fra Rush og «Tom Sawyer». Halford har stadig stemmen intakt, både i det lavere registeret og når han gneldrer til med de høyere tonene, som han gjør i versene på andrelåten «The Serpent And The King», som er lillebroren til tittelsporet på «Painkiller», en skive man stadig kommer tilbake til når man hører på «Invincible Shield». Og hør hvordan 62-åringen Scott Travis tar av på tampen av denne låten!

Det er ikke bare doble basstrommer og intens metalriffing fra start til slutt her. Midtveis kommer «Gates Of Hell» og tredjesingelen «Crown Of Horns», som begge viser Judas Priests mer melodiøse sider, selv om vi på ingen måte snakker poprock eller ballader. Men begge har melodiøse og tostemte gitarintroer, og sågar tostemt vokal på versene på «Crown Of Horns», et grep vi ikke har hørt altfor mye til fra Priest tidligere. Disse er antagelig låtene som først kommer til å feste seg i hjernebarken din etter de første par gjennomlyttingene.

Vi må også nevne den mørke og atmosfæriske «Escape From Reality», som med sin blytunge riffing høres mer ut som sambygdingene i Black Sabbath – jeg har ingen problemer med å forestille meg Ozzys vokal på versene her! Hakk i hæl følger skivas korteste låt, bikerhyllesten «Sons Of Thunder» på snaue tre minutter. Skivas finale er den episke «Giants In The Sky», Halfords hyllest til sine avdøde venner Ronnie James Dio og Lemmy, med et akustisk mellomparti, og et avsluttende skrik fra Halford: ‘You will never diiiiiiiiiiiiiieeeeeee!’. Dæven, den satt rett i sikringsboksen!

Konklusjonen er likevel at Priest på sin tredje skive med Richie Faulkner har lagd sin sterkeste skive siden «Painkiller». Visst har det vært enkeltlåter som ville vært blant de aller beste på denne skiva, men «Invincible Shield» er jevnt over mer konsistent, solid og uten daukjøtt sammenlignet med «Redeemer Of Souls» og «Firepower». Vi svelger kamelen og innrømmer at vi tok stygt feil da vi lyste fred over Priests minne ved forrige plateslipp – gubbene snakker allerede om å lage enda en skive for å få det totale antall studioskiver opp i 20. Nå er det bare å se frem til Halford & cos opptreden på Tons Of Rock i juni!

4,5/6 | Geir NostradAmundsen

Utgivelsesdato 08. mars 2024