Kategorier
Nyheter Skiver

John Petrucci | Terminal Velocity

Dream Theaters gitarist John Petrucci ga i 2006 ut sitt første soloalbum: «Suspended Animation». Det skulle gå 14 år før oppfølgeren kom. Soloplatene til Petrucci er stort sett materiale skrevet for å bli fremført i forbindelse med gitarklinikker eller lignende, så noen av låtene på «Terminal Velocity» har en lang historikk.

Sound Mind Music

John Petrucci, nok mest kjent som gitaristen i Dream Theater, ga i 2006 ut sitt første soloalbum: «Suspended Animation». Det skulle gå 14 år før oppfølgeren kom, og det er i stor grad takket være Corona at det åpnet seg rom i kalenderen. Soloplatene til Petrucci er stort sett en kombinasjon av materiale skrevet for å bli fremført i forbindelse med gitar-klinikker eller G3-turneene med Joe Satriani eller lignende, så noen av låtene på «Terminal Velocity» har en lang historikk. De som så Petrucci i Konserthuset i 2018 fikk med seg noen av låtene som er inkludert på denne plata.

Platen er således også en liten gjenforening mellom Petrucci og Mike Portnoy (tidligere trommis i Dream Theater) – det er første gang siden Portnoy forlot bandet at de har laget musikk sammen. På forrige solo-skive valgte Petrucci å bruke Dave DiCenso på trommer, mye fordi Petrucci ønsket å holde prosjektet helt adskilt fra Dream Theater. Men når mulighetene nå åpnet seg for å bruke Portnoy, var valget enkelt. I tillegg har de med seg Dave LaRue (Dixie Dregs, Flying Colors) på bass, som også spilte på Petruccis forrige solo-album.

Dette er en ren gitar-instrumental plate, med mye gitaronani. Noe annet ville vært rart fra en gitarist som har gjort seg kjent som en innflytelsesrik “shredder”. Låter som «Terminal Velocity», «The Oddfather» og «Glassy-Eyed Zombies» er drevet av tunge riff, hyppige taktskifter og ville gitarsoloer. Det er nok også de som vil falle mest i smak for Dream Theater-fans. Det gjelder forøvrig også «Gemini», men den overrasker med en solid latin-inspirert akustisk sekvens som nok er mye inspirert av Al DiMeola. Også har vi en flott liten ballade i «Out Of The Blue», en herlig bluesrock-låt. Og låta som overrasket meg mest var nok «Snake In My Boot» – drevet av en enkel basstromme/klapp/bass-groove med sterke assosiasjoner til  “cowboy-rock” – derav navnet tenker jeg.

Anbefaler absolutt å lytte til denne skiva om man liker instrumental gitar-prog. (Intervju med John Petrucci i neste nummer av NRM!)

5/6 | Kim Arthur Sakariassen

Utgivelsesdato 28.august 2020 (digitalt, på CD/LP 30.oktober)