Spinefarm
“Magna Invocatio”, med undertittelen “A Gnostic Mass For Orchestra And Choir”, er prosjektet som granngivelig forfekter hvorfor musikalsk oppegående sjeler skatter Killing Joke, trass bandets posisjonering i rockens subversive, alternative undergrunnskammer. Fra britenes mørke postpunk, til 90-åras industrielle metall og nyere tids eksperimentelle arbeider, påvises flere kompositoriske tilfeller av melodisk-symfonisk skjønnhet. Ved skjels år og alder realiserer bandleder Jaz Coleman en gammel drøm… Arrangert for og oppført av Russlands eldste symfoniorkester, med fulltallig kor, eleveres et knippe Killing Joke-låter til kirkelige spirhøyder. Det gleder at Coleman ikke plukker de mest opplagte repertoarforekomstene, selv om jeg personlig hadde håpet å høre “Mathematics Of Chaos” i kvasi-geistlig tapning. “Magna Invocatio” skjenker en kunstnerisk fjær i hatten til både band og fans, hvor særlig illevarslende “Intravenous”, jagende “Invocation”, kaleidoskopiske “Into The Unknown” og en irsk-injisert Carl Orff-finale premieres sin nye bekledning. “Magna Invocatio” representerer motsatsen til plumpe, populistiske “rockeband møter symfoniorkester”-evenementer.
4/6 | Geir Larzen
Utgivelsesdato 29.november