Kategorier
Nyheter Skiver

Jason Becker | Triumphant Hearts

Som en redaksjonskollega uttrykte: «- Du skal være ganske brutal drittsekk for å slakte denne!» Dog har jeg sjelden vært sikrere på ei skives kvalitet før første spinn. Historien om Becker er en av gitarhistoriens tristeste, men samtidig en av de aller, aller mest inspirerende.

Mascot Records
Som en redaksjonskollega uttrykte: «- Du skal være ganske brutal drittsekk for å slakte denne!» Dog har jeg sjelden vært sikrere på ei skives kvalitet før første spinn. Historien om Becker er en av gitarhistoriens tristeste, men samtidig en av de aller, aller mest inspirerende. Han var på vei mot superstjernestatus i ultraklassen allerede som tenåring på åttitallet, men under innspillinga av David Lee Roths «A Little Ain’t Enough» (1991) begynte kroppen gradvis å svikte. Diagnosen var ALS, og de færreste overlever fem år. Becker mistet etter hvert alle motoriske funksjoner med unntak av øynene, og gjennom et system utviklet av hans far kommuniserer og komponerer han stadig – han har aldri gitt opp og har et syn på livet som burde ha noe å fortelle de aller fleste. Se filmen «Not Dead Yet» for hele historien og prøv å unngå ei tåre i øyekroken – I dare you! Det er et veritabelt stjernelag som nå har satt hans komposisjoner ut i livet, se bare denne rekka: Steve Vai, Joe Bonamassa, Paul Gilbert, Neal Schon, Michael Lee Firkins, Mattias IA Eklundh, Greg Howe, Jeff Loomis, Ritchie Kotzen, Gus G, Steve Hunter m.fl….! Den som venter seg et fyrverkeri av teknikk og musikalske absurditeter vil nok stå skuffet igjen, Becker har en mesterlig forståelse for det viktige ‘less is more’, og musikken hans beveger seg oftere i det vakre, svevende og det groovy, funky enn i det rocka – selv om også rockere får sitt gjennom et par tilovers-spor fra nevnte DLR-skive. Litt overraskende er det også vokal, glitrende utført sådan, på rundt halvparten av sporene.

Alle musikere har såvidt jeg har forstått i all hovedsak holdt seg til Beckers partiturer, og gjennom de fjorten sporene får han utløp for alle sine sider, fra det klassiske og orkestrale til det gyngende, tunge, og der det passer seg; halsbrekkende tekniske passasjer, slik han selv var kjent for. Det er gledelig inkludert gamle opptak også av ham selv, «Once Upon a Memory» byr på både to soli fra Cacophony-tida samt opptak av Becker som treåring(!). Dette har blitt en av de fineste og mest varierte skivene jeg har hørt på lang tid, og det er ikke bare på grunn av dens spesielle historie. Dog kommer en ikke unna tanken på hvor ufattelig sterk Becker er – sjelden eller aldri har vel verden sett noen som til de grader burde stå som inspirasjonskilde for enhver som synes at livet er litt småvondt og vanskelig; det er aldri så galt at det ikke kan sees framover! 

5/6 | Wilfred Fruke

Utgivelsesdato 07.desember 2018