Kategorier
Skiver

Isengard | Vårjevndøgn

Julaften kom både tidlig og overraskende i år. Det er vel få som har ventet seg at Fenriz skulle kline til med et nytt Isengardalbum, tjuefem år etter forrige skive, «Høstmørke». Greit, det er feil å kalle det nytt. Dette er låter spilt inn i perioden 1989 til 1993.

Peaceville

Julaften kom både tidlig og overraskende i år. Det er vel få som har ventet seg at Fenriz skulle kline til med et nytt Isengardalbum, tjuefem år etter forrige skive, «Høstmørke». Greit, det er feil å kalle det nytt. Dette er låter spilt inn i perioden 1989 til 1993. To av låtene, «The Fright» og «The Light» ble utgitt for fire år siden på 7-tommeren «Traditional Doom Cult», og viser en mer doom metal side enn hva vi har fått servert tidligere. Selv om lyden er den samme som de fleste Necrohellproduksjoner. Det er mer i denne gata. «Slash At The Sun» er tidligere utgitt av Valhall som «Vulture Trance Time», for øvrig en av mine favoritter med dem. Så har vi punklåta «Rockemillion». Også denne er utgitt på 7-tommer, av Regress FF. «The Solar Winds Mantra» avslutter plata og er en rolig mer svevende sak med rolig behagelig vokal. De låtene jeg virkelig finner spennende her er heavy metal låtene. «Dragon Fly» åpner ballet og er en låt Fenriz trodde hadde forsvunnet fra arkivet. Pur uptempo heavy metal med kule riff og mye kastrathyl. «Floating With The Ancient Tide» og «A Shape In The Dark” er som en blanding av Manowar og Mercyful Fate. Selv om det er gjennomgående mye hyling på skiva, er Fenriz langt unna noen King Diamond. Men det fungerer likevel i denne uhøytidelige settingen. Det er viktig å skille mellom bra og tøft. Dette får poeng for det siste og ikke minst for det faktum at Fenriz ikke har lagt Isengard dødt.

4/6 | Ronny Østli

Utgivelsesdato 02.oktober 2020