Kategorier
Skiver

IQ
 | The Road Of Bones

IQ er ute med sitt 10. album, og fem års ventetid er endelig over. De er langt fra det mest produktive bandet der ute, men her snakker vi virkelig kvalitet fremfor kvantitet. I løpet av bandets 30+ år lange karriere har de i denne anmelders ører ikke gitt ut et eneste dårlig abum med Peter Nicholls bak mikrofonstativet.

Giant Electric Pea

IQ er ute med sitt 10. album, og fem års ventetid er endelig over. De er langt fra det mest produktive bandet der ute, men her snakker vi virkelig kvalitet fremfor kvantitet. I løpet av bandets 30+ år lange karriere har de i denne anmelders ører ikke gitt ut et eneste dårlig abum med Peter Nicholls bak mikrofonstativet. De siste årene har vært preget av en del forandringer i bandets line-up, men når det nå ser ut til at ustabiliteten har gitt seg, står de igjen med fire av av originalmedlemmer. Paul «Cookie» Cook er tilbake på trommer etter noen få års pause, og originalbassist fra 80-tallet, Tim Esau, har returnert. Og det høres godt! Det nye tilskuddet til bandet, keyboardist Neil Durant, gjør en utmerket jobb, og er kanskje den mest dominerende på hele skiva. Det kom som et lite sjokk når Martin Orford sa takk for seg, men jeg tar meg selv i å ikke savne han her i det hele tatt.

Albumet åpner knallsterkt med «From The Outside In», en yrtypisk IQ-låt som fans vil falle for ved første lytt. Som med «Frequency», er det tittelsporet som også denne gang utmerker seg best med sitt oppbyggende driv. Skiva sentreres rundt «Without Walls», en monumental låt på 20 minutter, og det hele roes ned med den akustiske Ocean før de avslutter i god IQ-tradisjon med den episke «Until The End». Promoeksemplaret av skiva inneholdt, naturlig nok, kun hovedalbumet. Men etter å ha mottat 2-disk spesialutgaven må jeg også få kommentere den. For på det de kaller bonusdisken finner vi låter som lett kunne glidd rett inn på albumet, og her ligger det gjemt noen virkelig spennende godbiter. Kraften i «Knucklehead», den nydelige bassmelodien i «Fall And Rise», og den drømmende sluttsekvensen i «Hardcore» er blandt høydepunktene i denne pakka. Og den lange «Constellations» kunne gjerne tatt plassen til «Without Walls» på hovedalbumet. Låtene her henger ikke like godt sammen, og det er nok grunnen til at disse ble satt til siden, og ikke på grunn av kvaliteten. (Intervju med Peter Nicholls og Mike Holmes her!)

5/6 | Terje Embla

Utgivelsesdato 03.mai 2014