Relapse
Jeg har aldri vært noe fan av disse amerikanerne. Da de debuterte i 1992 var allerede store klassikere innen death metal sluppet, og dette ble for meg annenrangs. Og de tankene har jeg hatt om senere skiver også. Når denne, deres tolvte album, skal høres for anmeldelse finner jeg bandet tøft. Det låter fortsatt som et fattigmanns Deicide, for all del, men det låter klassisk og riffene er tøffe. Også er det som jeg stadig gjentar om disse klassiske bandene, tempoet er kontrollert og ikke hyperkjapt. Det åpner tøft med «Ritual Impurity» som er en riffbonanza av den gamle skolen. Litt blasting, men kun som krydder. «Propitation» følger, og den er så seig at vi snakker doom/death, og er passe dyster. Plata er balansert sånn at det stort sett annenhver låt er kjapp og tung. «Unborn Ambrosia» er en låt som har litt av alt dette og er blant mine favoritter. Fikk jammen sansen for Incantation, det var en smule uventet.
4/6 | Ronny Østli
Utgivelsesdato 21.august 2020