Fysisk Format
Hudkreft er bandet som har skjønt sosiale medier (særlig da de meddelte at de trakk seg fra årets Tons Of Rock på grunn av Phil Anselmo, dog uten å noensinne ha vært booka), og stadig dukker det opp morsomme videoer og bilder både her og der av plattformer som viser bandet fra en lystig og artig side. Men, det er nå en gang musikken som det skal menes noe om her, og det gjør man da med glede da de unge Oslo-punksa forærer oss sin andre fullengder. Skal sies at rundt 96% av Norway Rock sine lesere sikkert både kan og vil slutte å lese allerede her, men for de som synes at god pønk skal skrangle litt samt låte skittent og bråkete kan jeg trygt anbefale “Osyo By”.
De har fått med selveste Petter Baarli på det møysommelig titulerte åpningsporet “Verdens Beste Band”, og noen bedre måte å introdusere både band og skive på er vanskelig å komme på da denne låter akkurat som man forventer av et band som kaller seg Hudkreft. Spesielt fett er det da gitarene pløyer inn mot slutten av sporet og starter festen skikkelig ordentlig. “10.000 Soler” følger så finfint opp, og det pønkes avgårde i virkelig god, gammel ånd. Bandet øver på Blitz, og det høres godt i pønken som leveres her. Her er det ikke noe plass til hverken dill eller dall, og gasspedalen er rimelig i bånn fra start til slutt. Vokalisten har også en virkelig rå snert i stemmen når hun trykker til, noe hun gjerne kan gjøre langt oftere enn hva tilfellet er på “Osyo By”, som for eksempel på refrenget på “Døve Ører”. Enda mer vræling i monitor, takk!
Favoritten på skiva for min del er den ska-inspirerte “Sommerskygge”, som også byr på skivas beste tekstlinje i form av “røver som Ronja, gjør det elegant som Dronning Sonja”. Vakker poesi. Det er nok også det aller mest fengende refrenget på “Osyo By” i mine ører. Etter denne blir det litt vel skranglete og rørete med “Tomtomt Disco”, etterfulgt av en pianotrudelutt jeg ikke ser helt poenget med – men den 37 sekunder lange sinnataggen “Svada” geleider festen heldigvis på riktig spor igjen.
Resten av skiva består av god norsk pønk der nye høydepunkt kommer i form av “Lever Og Dør I Dautid” og “Leprakoloni”, to spor jeg gleder meg massivt til å høre live, for noe mer ren pønk enn dette er det vanskelig å komme i 2023.
“Gunerius Sommarland” runder av festen for denne gang, og forteller at det er rimelig lokal Oslo det går i tekstmessig her – ekstra morsomt for oss som er kjent i byen. Her har fått med enda en gjesteartist, nemlig Edvard Valberg ifra Honningbarna. En lystig durlåt som bare plutselig er ferdig – akkurat som god pønk skal være!
4,5/6 | Sven O. Skulbørstad
Utgivelsesdato 15. september 2023