Tekst: Ronny Østli
Foto: Axel Jusseit
– Forrige plate «Redefined Mayhem» kom i 2014. Jeg tør påstå ni år er perfekt tidsrom mellom plateutgivelser.
– Haha, ja, det har du helt rett i. Da vi slapp «Redefined Mayhem» spilte vi mye live, og gutta begynte raskt å leke med nye riff. Samtidig følte vi ikke noe stress med å spille inn ny plate, vi ville bruke litt tid. I 2019 syntes vi det var dags. Vi hadde et tre timers møte med managementet og bookingbyrået og begynte å legge planer for vårt siste album. Planen var da å gi ut denne plata i anledning bandets førtiårsjubileum. Og da vi entret 2020 vet jo alle hva som skjedde, og alt ble satt på vent. Og helt ærlig var det veldig deprimerende for oss. Ville vi noen gang komme ut å spille igjen? Vi fikk henvendelser fra fansen som sa at slik verden er nå, skrev jo dere allerede om på «The New Machine Of Liechtenstein». En maskin fra et lite hjørne av verden ødelegger hele planeten. Akkurat som dette viruset. Et av sporene på plata heter «Panic», og vårt tilsvar var at man ikke måtte få panikk. Med lockdown og alle musikerne i hvert sitt hjem prøvde vi å få bandet til å fungere. Og som vi snakker, via Skype, prøvde vi å øve. Problemet var jo at det var litt tidsforskyvning. Så da gutta påpekte at jeg ikke traff var det en ærlig sak å skylde på Skype, hahaha. Vi øvde også på «Panic» og bassisten vår, Thomas, foreslo vi burde lage en video av den. Og responsen på denne Skypesession-videoen på youtube var så enorm at vi skjønte at nå måtte vi bare få gitt ut en ny skive. Nå følte vi den riktige energien og stemningen for at tiden var inne. Skiva ble ferdig i 2022, men så tar det tid å trykke vinyler og CD’er og plutselig er det april 2023 før plata er i butikkene. Så der har du ni års Holy Moses-historie.
– Det er heldigvis lite pandemidepresjon over deg nå, og jeg synes ikke det virker som det er så vemodig at dette er siste plata heller.
– Noe slikt var ikke i tankene på forrige plate og promoteringen av den. Men tiden gikk og vi begynte å lufte litt oss imellom når det ville være ideelt å legge ned bandet. Vi kom frem til at førtiårsjubileet ville være et egnet tidspunkt. Dette var jo et skoleband jeg ble med i, og jeg føler meg svært privilegert som har kunne holdt på med dette skolebandet i over førti år, hehe, hva i all verden er oddsen for det? Jeg innførte jo kvinnelig growling, og tenkte for meg selv at jeg ønsker ikke å dø på scenen. Jeg vet mange artister drømmer om nettopp det. Jeg driver med hester og hunder og jobber som psykoterapeut. Jeg trives veldig godt i naturen og ønsker å bruke tid på andre ting, som eksempelvis nevøene mine. Jeg fyller seksti senere i år, og Holy Moses skal være et bra band, og det krever mye øving og tid for å opprettholde høy standard. Musikken vår er ganske teknisk. Jeg synes man som musiker må innse at man på et punkt må gi seg. Slayer synes jeg er et godt eksempel på å gi seg mens man enda makter å levere.
– Holy Moses avslutter karrieren med The Final Reign tour. Nå har jo historien vist at en avskjedsturné kan vare i ganske mange år.
– Nei. Det kommer ikke til å skje. Jeg har forståelse for de som må kjøre på etter hvert som lommeboka tømmes, eller som savner det så mye fordi de aldri har gjort noe annet i livet, og bare må krype til korset og innse det var en feil å legge opp. Jeg håper aldri jeg kommer dit. Jeg har fortsatt jobben som psykoterapeut å gå til, og avgjørelsen var en felles beslutning fra hele bandet. De andre har andre band og er klare for å starte et nytt kapittel i livet.
– Jeg synes «Invisible Queen» er en naturlig oppfølger til ”Redefined Mayhem». Kanskje hakket hardere, men det tekniske og intense nivået avviker ikke stort fra forgjengeren. Det virker ikke som ni år har betydd så mye for skriveprosessen.
– Takker så mye for det. Vi har prøvd å hente inn litt elementer fra tidligere perioder også, men på denne plata er vi de samme medlemmene som på forrige, så vi begynner å få noen år sammen. Holy Moses har aldri inngått kompromisser eller vært så nøye på trender, og teknisk utvikling har vært et viktig fokus. Så jeg setter veldig pris på at du nevner akkurat det. Jeg vil si det låter typisk Holy Moses OG 2023.
– Ja, for jeg synes det låter friskt og relevant. Det er virkelig ikke et band som prøver å late som vi fortsatt er i 1989.
– Takk for det. Vi har gjort alt selv denne gangen. Alle har spilt inn i hvert sitt hjemmestudio, og Gerd, trommisen vår, har mikset og mastret plata. Så denne plata er virkelig et bandprosjekt. Jeg er ikke spesielt flink teknisk, så jeg gjorde min vokal hos vår tidligere gitarist Andy Classen i hans studio. Da kan jeg konsentrere meg om tekstene og ikke trykke på start og stoppknapper samtidig, haha.
Andy Classen, som gjennom åttitallet var gift med Sabina, ga seg som gitarist i Holy Moses i 1994, men fortsatte å skrive musikk til bandet noen år i etterkant. Etter dette tok Sabinas neste, og etter hva jeg vet er nåværende, ektemann Michael Hankel over stafettpinnen som låtskriver, frem til han sluttet i 2012 og nåværende medlemmer begynte å lage musikk. Har disse endringene vært et mareritt eller motiverende?
– Begge deler er riktig svar, hehe. Det er selvsagt fryktelig kjedelig å bytte medlemmer, men samtidig har det mye å si for utviklingen av bandet. Dette gir jo nye innfallsvinkler, men samtidig har det bydd på store utfordringer for meg personlig. Folk kommer inn bare for å bruke et band med en viss status til å bygge sin egen karriere og ter seg som rockestjerner. Men vi er ikke akkurat Metallica. Thomas har jo vært med i femten år, mens Gerd og gitarist Pete har vært med i elleve, så denne besetningen er jo en ganske så sammensveiset flokk. Vi har turnert mye sammen, blitt et godt team og er besetningen som har holdt lengst sammen i bandets karriere, så bandet i dag gir meg bare gode følelser. Disse tre har jo spilt sammen med hverandre tidligere også i forskjellige sammenhenger. Pete og Thomas er barndomsvenner fra skolen.
– Holy Moses sin lange karriere og plater gir jo fansen visse forventninger. Hva slags press har du lagt på gutta rundt dette når ny musikk skal lages?
– Alt har egentlig gått veldig naturlig. De har stor frihet, jeg er ingen diktator. Jeg stoler på dem, og da de ble med hadde jeg en god følelse av at dette var riktige personer. Thomas og Pete er jo født i 1981, da bandet ble dannet, så jeg sier til dem at de var født for å være med, haha. Pete kom i kontakt med oss gjennom sin far som er stor Holy Moses-fan. Han tok faktisk med seg Pete på konsert med oss en gang, men begge ble så fulle at ingen av dem fikk med opptredenen, haha. Tjue år senere spiller han i bandet. Sånt er jo litt artig, hehe.
– Dere debuterte med «Queen Of Siam» i 1986, og avslutter med «Invisible Queen». Jeg antar dette ble besluttet som en fullføring av sirkelen?
– Jada, du traff spikeren på hodet der. Men sannheten rundt bruken av tittelen er det at mange henvender seg til meg og sier jeg gjorde mye for scenen. Jeg er den første kvinnelige growler, Diva Satanica sier jeg er en dronning for henne. Noen kaller meg thrashens dronning, noen sier death metal. De første demoene er vel mer i retning det som da var black metal, så enkelte black metallere kaller meg deres dronning også, hehe. Mange mener jeg har banet vei for jenter i metallen, så ved min avgang blir jeg usynlig. Jeg er ikke død, og vil være der, men gjennom en annen tilværelse enn Holy Moses.
– Også omslaget oppsummerer bandets karriere. Selvsagt gjennom dronningen, men også hundene som vi har sett på tidligere plater.
– Helt riktig. Kjenner man til Holy Moses og tar seg tid til å studere omslaget vil man se mye av vår historie.
CD’en slippes som en begrenset dobbelskive, hvor bonuslåtene er hele plata, men med gjestevokalister.
– Den opprinnelige ideen var å la de bidra litt her og der, som å synge et vers eller et refreng. Over et par whisky utviklet dette seg til ideen om å la de synge hele låtene. Det artige er at vi sendte låtene med min vokal til våre venner, og ba dem plukke ut den låten de ville synge. Vi ba dem nummerere ønskene fra en til tre i tilfelle noen vil synge samme låt. Ingen plukket samme førstevalg. Jeg er svært takknemlig for at de gjorde dette som en gest på vårt avskjedsalbum. Spesielt må jeg nevne Jens Kidman fra Meshuggah. De turnerer jo svært mye og er veldig opptatt. Samtidig har de aldri lagt skjul på at de er store fans av Holy Moses og ikke ville eksistert i sin nåværende form uten oss. Og selvsagt gode venner som Tom Angelripper fra Sodom, Bobby fra Overkill og Gerre fra Tankard. Allerede nevnte Diva Satanica fra Nervosa er også med. Disse bidragene gjør dette til et fantastisk og fullverdig dobbeltalbum.
– «The New Machine Of Liechtenstein” fra 1989 ble mitt første møte med Holy Moses, og er på min liste over personlige thrash metal favoritter gjennom tidene. Hva betyr denne plata for deg?
– Vi startet med «Queen Of Siam» og «Finished With The Dogs” og vi følte vi fant vårt sound med “The New Machine”, så den plata er veldig viktig for oss. Nå spiller vi låter fra alle skivene live, men det er låter fra denne som er essensielle å ha med.
Sabina har allerede fortalt oss litt om fremtidsplanene, men dette er en dame som i tillegg til å være frontfigur også har figurert i andre metalsettinger. På åttitallet var hun programleder for TV programmet MOSH, og hun drev selskapet West Virginia Records.
– Jeg kommer til å figurere i metalverdenen, men ikke profesjonelt. Jeg kommer helt sikkert til å bidra med litt gjestevokal hvis noen spør, eller kanskje skrive en tekst eller noe. Jeg er metalfan og kommer til å fortsette å gå på konserter og festivaler. Men heretter kun for å være med på festen.
Først publisert i Norway Rock Magazine #1/2023