Kategorier
Nyheter

Hellbutcher | Hellbutcher

Etter 32 års tjeneste trakk Nifelheim seg tilbake i 2022. Samme år oppsto Hellbutcher, selvsagt frontet av vokalisten med samme navn. Når den selvtitulerte debuten nå slippes er det som om ingenting har skjedd, selv om navn og medlemmer er byttet ut.

Metal Blade

Etter 32 års tjeneste trakk Nifelheim seg tilbake i 2022. Samme år oppsto Hellbutcher, selvsagt frontet av vokalisten med samme navn. Når den selvtitulerte debuten nå slippes er det som om ingenting har skjedd, selv om navn og medlemmer er byttet ut. Gitarist Necrophiliac har vært venn av Nifelheim siden nittitallet og trommis Devastator spilte på Nifelheimplata «Servants Of Darkness». Gamle band som Venom, Iron Maiden, Bathory, Exciter osv oppgis som inspirasjoner, og dette var vel det samme som inspirerte Nifelheim, så likheten er i grunn ikke så overraskende. «The Sword Of Wrath» åpner, og denne beskriver vokalisten som episk i introen, over i thrasha gitarer og et stort refreng. Et obskurt midtparti med gitarsolo – alt man ønsker en metallåt skal inneholde. Og med den malen så er «Hellbutcher» en helstøpt skive. «Perdition» gir meg assosiasjoner til en ung Mille Petrozza og gammelt Kreator.

Det jeg mest legger merke til på plata er mye godt gitarspill. Kvintetten går ikke av veien for soloer, og gitaristene er absolutt kapable til å spille dem. Liker man gammel hard heavy metal eller speed metal, fra den tiden black metal ikke var et innarbeidet begrep er dette en skive som bør sjekkes. Jeg sliter litt med selve låtene, det er ikke alt her som er veldig spennende. Men gitarene er fremtredende på en måte som er sjelden for sjangeren og som for meg løfter plata. For min del blir jeg kanskje hørende litt mer på gitarleads enn selve låtene.

4/6 | Ronny Østli

Utgivelsesdato 31. mai 2024