Siden H.e.a.t ga ut sin forrige skive «II» i februar 2020, har det skjedd mye hos våre svenske venner. Turnéen måtte avlyses før den så vidt var i gang grunnet covid, og så sa frontmann Erik Grönwall i fra om at han ikke var med videre. Det åpnet for at bandets første vokalist Kenny Leckremo kunne gjøre et comeback i rekkene, og i august 2022 slapp bandet sitt nye album «Force Majeure». Da bandet var i Oslo i april og spilte på Vulkan Arena, benyttet vi anledningen til en prat med Leckremo og keyboardist Jona Tee.
Tekst: Geir Amundsen
Foto: Geir Kihle Hanssen
– La oss starte med å gå to år tilbake i tid, da Erik Grönwall leverte sin oppsigelse, visstnok fordi han ville tilbringe mer tid med familien…
Jona: – …og satse litt på andre saker. Han ville ikke turnere så mye som det vi andre ville.
– Og så begynner han i stedet i et band på den andre siden av Atlanteren… (Skid Row!) Men hva ble diskutert i bandet da den katta var ute av sekken?
Jona: – Det var ikke helt uventet. Vi hadde jo pratet om dette, og tatt det opp da vi merket at hans entusiasme ikke lenger var like stor, han var ikke like fokusert. Det endte med at han bestemte seg for å slutte, og da satte vi fire andre oss ned for å diskutere hva vi skulle gjøre videre. Ganske fort kom vi frem til at Kenny var det eneste alternativet. Og vi visste også at Kenny var ekstremt sugen på å komme tilbake til bandet, han har hatt det som et mål, så det passet jo sykt bra. Så det ble en ganske enkel tilbakeføring til den gamle besetningen.
– Men Kenny, hvilke grunner hadde du for å slutte i 2010, som ikke finnes lenger?
Kenny: – Jeg var ung og dum! Jeg fikk det for meg at jeg skulle utforske andre deler av livet, gjøre andre ting, utvikle en annen side av meg selv, kanskje stifte familie. Jeg tenkte at det var på tide for meg å bli voksen.
– Legge opp som musiker?
Kenny: – Ja, kanskje, og det tok litt tid før jeg innså at det var musikken som gjorde meg til den personen jeg var. Det tok bare et par år etter at jeg hadde sluttet i bandet å forstå hva det handlet om. Det er en del av livets reise. Og man får en sterk skyldfølelse når man står og synger for et band uten å kunne levere det som bandet fortjener.
– Men har du gjort noe musikalsk siden den gang?
Kenny: – Ja, for noen år siden begynte jeg å skrive låter sammen med Dave (Dalone, H.e.a.ts gitarist) og gjenoppdaget hvor jævli kult det er å drive med musikk, og hvor stor del av meg det har vært. Det endte opp som en soloskive til slutt («Spectra» fra 2018), og så stakk jeg til Spania og jobbet i et produksjonsselskap i noen år. Og så fikk jeg plutselig den gylne sjansen til å komme tilbake til mitt gamle band, noe som var helt jævli utrolig.
– Ja, få høre om den første kontakten mellom dere for å få deg tilbake i bandet. Fikk du en telefon?
Kenny: – Ja, jeg har egentlig hele tiden hatt kontakt med ulike bandmedlemmer…
Jona: – Det var vel egentlig Dave som først begynte å myke deg litt opp.
Kenny: – Ja, jeg var i startfasen med diverse andre prosjekter, men så var det Dave som ga meg et hint og sa ‘Ta det litt rolig nå, Kenny, det skjer noe i H.e.a.t-leiren nå. Ha is i magen.’ Så da ble det til at jeg bare gikk og rullet tomlene inntil ting ble mer konkrete. Og til slutt kom spørsmålet: ‘Kenny, vil du ha tilbake jobben som vokalist i H.e.a.t?’. Og jeg bare nikket intenst og: ‘Ja! Mer enn noe annet!’.
– Ingen betenkningstid, eller beinharde kontraktsforhandlinger altså?
Kenny: – Nei, absolutt ikke!
Jona: – Men før vi spurte deg, hadde vi snakket en del om deg, sjekket forholdene og prøvd finne ut hvem du var nå etter ti år.
Kenny: – Vi startet jo dette bandet ut av ren lidenskap for musikken, for vi elsket det vi gjorde. Og for min del var det både overraskende og gledelig at akkurat den samme lidenskapen finnes fortsatt i bandet, etter ti år. Utrolig at ting kan endre seg så mye, men fortsatt være det samme.
– Og minus en gitarist er det nå akkurat samme besetning som spilte inn de to første skivene. (Gitarist Eric Rivers sluttet i 2016.)
Jona: – Ja, den største forskjellen er utvilsomt Kennys motivasjon nå kontra da han sluttet i 2010. Nå er det fullt trøkk.
– Hvordan er din vokale stil kontra Erik Grönwalls?
Kenny: – Jeg vil si at Erik er mer en metal/hardrocksvokalist enn det jeg er, han synger naturlig med mer kraft enn det jeg gjør, men det er ikke så lett å sette fingeren på.
Jona: – Kenny er kanskje litt mer clean i stemmen, vil jeg si.
Kenny: – Erik har da også clean stemme?
Jona: – Jo, men på en annen måte. Du har mer belting, mens han har mer shouting. Det blir som Bruce Dickinson kontra Rob Halford. Kenny har mer smidighet i stemmen, mens Erik er mer spiss og høylydt.
– Erik er alltid skrudd opp på 11.
Jona: – Ja, nettopp.
Kenny: – Ja, og det er kult at vi begge kan synge hverandres greier. Det er ingen tvil om at Erik har sunget låter som jeg har spilt inn, på en svinbra måte. Og jeg gjør min egen versjon av låter som bandet har spilt inn med ham.
Jona: – Det gir bare en liten vri på låtene i liveversjonen.
Kenny: – Det tar jo litt tid å finne seg til rette i disse skoene, for jeg tenker jo ofte at ‘Åh, det som Erik synger der, det vil jeg også gjøre, for det låter så jævli kult!’ Så det blir alltid en utfordring, og jeg tror nok han følte det på samme måte da han overtok for meg.
Jona: – Oh yes. Vi brukte det første året på å drille ham.
Kenny: – Ja, men vi er to sider av samme mynt, vil jeg si.
– Hva med ditt stemmeleie kontra Erik Grönwalls? Er det noen låter som du gjerne skulle transponert litt ned eller opp?
Kenny: – Hva skal man si, jeg trives kanskje litt bedre i litt lavere stemmeleie fordi jeg finner min vokale kraft i brystkassa, ikke i halsen. Vanskelig å si, for jeg er ingen skolert vokalist, jeg bare åpner munnen og synger.
Jona: – Vi har ikke vært nødt til å transponere noen låter, vi bare spiller.
– Det tok ett og et halvt år fra Kenny ble annonsert som bandets nye vokalist høsten 2020 og til dere endelig fikk spille konserter igjen, nå i februar. Hvordan var nervene før første konsert?
Jona: – Det var på cruiset (Monsters Of Rock Cruise 2022 i Karibien), og jeg var ikke med da, jeg hadde covid!
Kenny: – Ja, det ble to spesielle konserter – for det første hadde vi ikke Jona med oss, og det førte jo til en del komplikasjoner. Og jeg visste at dette var første gang tilbake på scenen på guttene, men vi bestemte oss bare for å trøkke på likevel, og på slutten var det full rock’n’roll.
– Hadde dere vikar-keyboardist på cruiset?
Jona: – Nei, jeg hadde spilt inn alt av keyboards på tracks på forhånd, så de fikk spille til mine spor. Dagen før de skulle reise satt jeg alene i studio og spilte inn hele settet. ‘Hej då, grabbar, ha det så kul i Karibien!’
– Så nå har du altså gjort deg selv overflødig.
Jona: – Ja, faen. De tok meg tilbake da, haha.
Kenny: – Men vi hadde det dritkult der. Og det var så mye kjærlighet fra folk, både for Jona som ikke var der, og for Erik. Men jeg storkoste meg med å sitte og snakke med fansen hele helgen, og fikk så utrolig mange fine tilbakemeldinger på at jeg er tilbake, samtidig som vi hyllet Erik og hans innsats i H.e.a.t. Herlig!
– Jeg har fått høre den nye skiva, «Force Majeure», som kommer i august… (og er anmeldt her!)
Jona: – Og en riktig så bra skive har det blitt, om jeg skal si det selv.
– …men det er kanskje også den hardeste skiva som H.e.a.t noen gang har gitt ut. Enkelte låter kunne nesten vært Iron Maiden.
Jona: – Du tenker på «Demon Eyes», regner jeg med. Ja, vi skal vel ikke legge skjul på inspirasjonen der.
Kenny: – Vi er store Maiden-fans!
– Ja, den låten er nesten H.e.a.ts egen «Two Minutes To Midnight».
Jona: – Ja, ser den! Og den ble skitbra! Ingen typisk hitlåt akkurat, men jævli kul!
Kenny: – Og for min del er jo det toppen av musikkglede – å spille inn noe som man synes er så jævli kult selv, uten noen tvil eller ettertanker.
– Har låtskrivingsprosessen vært noe annerledes med Kenny enn det var med Erik?
Jona: – Nei, forskjellen ligger bare i at det er akkurat Kenny nå. Det var en viktig prosess for oss å begynne å skrive nye låter for å få Kenny tilbake inn i gruppen igjen. Og han har vært en viktig bidragsyter, så nå er det gøy å spille konserter – for tiden (april) kjører vi to låter fra den nye skiva. Men gleder meg til vi virkelig skal lansere den nye skiva og spille mange låter derifra.
– Tidligere har det virket som om det er du og Dave som har skrevet de fleste låtene …
Jona: – Ja, på denne er det meg, Dave og Kenny som har gjort mest. Jimmy har skrevet en låt.
Kenny: – Men jeg merker at bandet har fortsatt eksakt samme holdning til låtene nå, som da jeg var med i bandet for tolv år siden! Vi klikket veldig fort på plass igjen.
Jona: – Men vi er sykt mye mer effektive nå. Vi har lagd 25 til 30 låter, så det er mye bra greier som ikke kom med, som vi kan gjemme til neste skive.
– Det virker som om dere skriver låter hele tiden, ikke bare når dere skal lage ny skive.
Jona: – Korrekt, hele tiden. Det er en besettelse! Og jeg skriver jo ikke bare for H.e.a.t, men for masse andre greier også.
– Ja, du har vært skikkelig aktiv det siste året! (Tidligere i år ga slapp han skive med power metal-prosjektet New Horizon med Erik Grönwall.)
Jona: – Ja, et jevnt kjør! Jeg har akkurat skrevet en ny Crowne-skive også.
– Kommer Crowne noen gang til å spille konserter?
Jona: – Kanskje. Kicken og Alex vil jo det, men jeg har hele tiden sagt at jeg har H.e.a.t som min førsteprioritet, Crowne må komme innimellom når jeg har anledning. Og jeg kan ikke være borte hjemmefra så mye mer enn det jeg allerede er med H.e.a.t, jeg har jo kone og barn. Men vi får se, kanskje, hvis vi gidder øve inn et sett.
– Er «Force Majeure» selvprodusert igjen, som «II»?
Jona: – Javisst. Jeg tok kanskje en slags kapteinsrolle, men vi tre (Jona, Kenny og Dave, som også befant seg i rommet under intervjuet – journ. anm.) har gjort det sammen.
Kenny: – Nei, Jona har vært produsent for skiva, mens jeg og Dave har vært en slags med-produsenter.
Jona: – Alle i bandet har bidratt, det er ikke slik at jeg har instruert de andre i hva de skal spille, alle har vært veldig kreative.
Kenny: – Men det er utrolig mye man skal tenke på og ha kontroll på når man lager en skive, og det har først og fremst du gjort. Det er hva produsentrollen handler om.
Jona: – Og så er skiva mikset av Tobbe Lindell, som har produsert tre av våre tidligere skiver, og mikset alt for oss siden «Address The Nation».
– Så hva er bandets planer resten av året? Skiva kommer i august?
Jona: – Europaturne i mai, noen festivaler i sommer. Vi skal slippe en eller singler til, og lage en video til.
– To låter er jo allerede ute. Det er den nye trenden å slippe 3-4 låter før selve skiva slippes.
Jona: – Ja, nå er det om å gjøre å sette fokus på skiva for å gi den lengst mulig levetid. Samtidig blir gjerne skivene litt kortere. Tidligere ga man ut en skive med 13-14 låter og turnerte i to, tre år. Sånn er det ikke lengre.
Kenny: – Hva synes du om at man nå slipper halve skiva som singler før skiva slippes?
– Jeg har vel en tendens til å bevisst ignorere singlene inntil at jeg kan høre skiva i sin helhet.
Jona: – Enig med deg der, jeg savner den tiden da man løp og kjøpte en ny skive, satte den på og satt der med tekstene og studerte coveret mens man hørte på den for første gang. Men likevel blir det sånn at jeg hovedsakelig hører på enkeltlåter i dag, gjerne fra Playlists. Til og med når jeg får en ny skive, hører jeg oftest på de to, tre første låtene, det er sjelden at jeg spiller gjennom hele skiva med en gang. Så jeg har blitt ett med tiden der. Kjedelig, men det er nå engang sånn at noen låter får mer oppmerksomhet enn andre sånn er det bare.
Kenny: – Kanskje på nye skiver, men jeg elsker fortsatt å sette på eldre skiver og lytte på de i sin helhet fra første til siste låt.
Jona: – Ja, enig der! Når jeg vasker huset, slenger jeg gjerne på «The Number Of The Beast» i sin helhet! Det får jobben gjort!
Kenny: – Men den her nye modellen som vi holder på med nå, med å gi ut mange låter før skiva slippes, er ikke så ulikt det man gjorde på 50- og 60-tallet. Da var det også mer fokus på enkeltlåtene enn på skivene.
– The Beatles hadde jo masse hitlåter som aldri var på noen studioskive. De ga bare ut låter fortløpende.
Kenny: – Nettopp, det er det jeg mener! Jeg tror ikke denne modellen er noen forringelse av musikkbransjen, denne innstillingen om at det kun er hele plater som betyr noe. Jeg tenker også av og til at man kanskje ødelegger noe av mystikken, men musikken endrer seg i sykluser, og nå er vi i denne syklusen. vi vet ikke hva som skjer videre. Kanskje blir det superpopulært å slippe album igjen.
Jona: – Vinylen har jo kommet tilbake for fullt, mens CD-salget stuper.
– Til og med kassetten er tilbake.
Jona: – Ja, faen, det er kult! Det er ingen av oss som har kassettspiller lenger, men det er jo et kult produkt!
– Har dere vært involvert i å få med Nestor på denne turnéen?
Jona: – Ja, det var vel Jimmy som har sørget for det. Nestor har en hype for tiden, spesielt i Stockholmsområdet får de mye radiospilling, de har blitt jævli populære. Vi la ganske tidlig merke til de, da de slapp «On The Run», og Jimmy mailet vårt management og spurte `Kan vi ikke ta med oss de her på turnéen? `. Og de takket ja dagen etterpå. Så det ble en kanonbra pakke, vi solgte ut med 1200 billetter i Stockholm, det ble skitbra i Göteborg og i København i går også. De har jo virkelig tatt helt av på 80-tallsgreiene, på en måte som vi også kanskje gjorde på første skiva vår.
Kenny: – Ja, jeg har sagt det til Nestor-karene, at de låter nøyaktig slik som vi aspirerte til å låte da vi startet for 15 år siden! Men vi har alltid hatt litt mer hardrock i oss enn det de har.
– Førsteskiva deres er jo nesten pur AOR, og dere har plukket frem nesten halve den skiva til denne turnéen?
Jona: – Nei, gjør vi det? Halve skiva? Bare et par låter bare vel?
– Nei, det er fem.
Jona: – Fem?! Skal vi se, vi gjør da bare «Straight For Your Heart» og «Late Night Lady».
Kenny: – «There For You» gjør vi også.
Jona: – Som ekstranummer, ja. Og «1000 Miles»
Kenny: – Og «Cry», for helvete!
Jona: – Ja, jävlar! Du har rett! Vi spiller faktisk fem låter fra førsteskiva. Det har jeg ikke tenkt på engang. Til denne turnéen har vi derimot plukket mange låter som folk har oppfordret oss til å spille, og da blir det kanskje låter som de ikke har hørt oss gjøre så ofte de siste ti årene.
– Og så er det kanskje naturlig at dere spiller låter som alle i dagens besetning faktisk var med på å spille inn, kontra f.eks. låter fra «Tearing Down The Walls», som kun Jona, Jimmy og Crash fra dagens besetning var med på?
Jona: – Ja, godt poeng, men jeg elsker jo «Tearing Down The Walls». Derifra spiller vi jo «Emergency» og «One Shot At Redemption».
Kenny: – Jeg elsker også den skiva. Det blir vanskelig å velge låter nå, for nå har vi låter fra syv studioskiver å plukke fra. Det blir en prosess å finne frem til den perfekte setlista, for jeg vil gjerne også prøve og synge låter som jeg ikke var med på å spille inn. Så vi får bare ta det litt om litt.
Jona: – Da vi øvde i fjor, så tok vi også inn «Mannequin Show» og «Breaking The Silence», så vi har jo flere låter å variere med. Og «Mannequin Show» funker alltid utrolig bra live, så den hadde vært kul å ta inn snart. Jeg tror du vil fikse den veldig bra, Kenny.
Kenny: – Vi får bare la det bli en fortløpende organisk prosess, snart skal vi jo ta inn flere låter fra den nye skiva, og da må noen av de eldre låtene ut. «Tainted Blood» og «One Of Us» skal i hvert fall inn.
Først publisert i Norway Rock Magazine #4/2022