– Hei Gus G, eller vil du at jeg skal si Kostas?
– Heisann, kall meg Gus, du. Alle andre gjør det, bortsett fra familien min.
– Det er mye som skjer om dagen og da tenker jeg på ny skive og turnévirksomhet neste år.
– Absolutt, vi har jobbet knallhardt med å bli ferdige med den nye skiva “Stand United”, og så er vi i gang med å planlegge neste års turné. Vi kommer blant annet til Norge sammen med Masterplan i mars. (På John Dee, 24. mars 2024 – en konsert NRM ikke dekket på grunn av grekernes fotokontrakt!) Forøvrig er det første gang på noen år at vi er headlinere på en slik turné, så det gleder vi oss veldig til. Etterhvert blir det også en tur til USA og Japan, så hele neste år blir det bare reising. Men vi gleder oss veldig.
– Det høres spennende ut, men kan du si litt om den nye skiva? Hva kan fansen vente seg?
– Prosessen ble litt annerledes denne gangen. Vi har lagd sang for sang egentlig, og det ble ikke helt slik jeg hadde tenkt det. Og da tenker jeg på prosessen, som ble litt uvant. Vanligvis har vi skissen til hele skiva klar og lager låtene ut fra det, men denne gangen la plateselskapet opp løpet på en litt annen måte. Det ble til at vi har lagd singel på singel. Ting er helt annerledes i dag enn før, og mange av plateselskapene kjører sin egen business-modell, hvor låtene skal rett ut på strømmetjenestene. Denne gangen har vi presentert en ny låt hver måned før slippdatoen som er 01.mars. Fansen vil nok ikke bli veldig overrasket over resten av skiva, for det låter som Firewind, men i og med at prosessen har blitt annerledes så er mange av låtene up-tempo. Men det låter som sagt skikkelig Firewind. Bransjen har jo endret seg drastisk, og det å lage en plate i dag er ikke det samme som før. Musikk i fysisk format selger ikke på langt nær like mye som i gamle dager, og da må man tenke nytt for både å holde interessen oppe og skape engasjement. Online-marketing er veldig viktig og plateselskapet vårt AFM har vært veldig kreative og kommet med mange gode ideer. Promotering er viktig og jeg føler virkelig at plateselskapet har gjort en god jobb. Det blir nesten litt som i gamle dager hvor singlene var veldig viktige for å promotere bandet og skape interesse. Tenk hvordan Beatles og de andre bandene gjorde det. Det kom singel på singel før skiva kom. Nå er ting annerledes i dag, men likevel er det nok en smart måte å tenke på.
-Men vi må snakke litt om fortiden også. Du har jo spilt med mange forskjellige band og artister, og innen ulike genre, Alt fra klassisk rock og metal til death metal, men det mange husker er da du ble hyret inn som gitarist for Ozzy. Det må ha vært spesielt?
– Ja, det var veldig spesielt og ikke minst stort. Det skjedde jo veldig raskt. Kort fortalt stilte jeg opp på en audition etter å ha fått en invitasjon. Jeg fikk beskjed om å lære inn noen låter, og jammet med resten av bandet. De likte det de hørte og ville ha meg med der og da. Deretter ble det snakk om at jeg skulle hoppe inn og gjøre gitarene på “Scream”-skiva. Alt var klart og det var bare å sette seg ned i studio og gjøre ferdig gitarsporene. Jeg hadde ingenting med låtene å gjøre på den skiva utover det, og det var for så vidt litt spesielt. En litt annerledes og vanskelig prosess å gå rett inn og gjøre ferdig låter som jeg ikke hadde vært med på i låtskriverprosessen. Men det var gøy, selv om det også var merkelig. Produsenten hadde lagt inn synth hvor det skulle være gitarer, og oppdraget var kort og godt å gjøre det mer realistisk. Med gitar altså. “Scream” var kanskje ikke en helt typisk Ozzy-skive heller, den låt ganske annerledes enn mye annet han hadde gjort, så jeg gjorde mitt beste så det skulle låte slik de ville. Ozzy var tydelig på at det ikke skulle låte Zakk Wylde, men meg. Etterhvert ble det noen konserter også, og det var selvfølgelig både lærerikt og en morsom erfaring å ta med seg videre. Spesielt husker jeg turneen med Ozzy & Friends European Tour i 2012. Da var også blant annet Slash, Zakk Wylde og Geezer Butler med.
– Jeg synes du gjorde en strålende jobb. Skal jeg være helt ærlig, så er den langt ifra min Ozzy-favoritt, men gitarriffene og soloene kan ingen klage på.
– Hyggelig å høre det, jeg prøvde å gjøre det på min måte og Ozzy var ihvertfall fornøyd så da løste jeg oppdraget. Men som sagt, det var en spesiell greie å hoppe rett inn i det. Men det var en morsom tid det der også.
– Det var jo ikke første gangen du bidro på en skive eller prosjekt. Merittlisten din er ganske lang, for du har jo gjort gjesteopptredener med alt fra black metal og Old Man’s Child til Doro. Du er ganske allsidig. Når begynte du egentlig å spille gitar og er du selvlært? Jeg leste et sted at faren din var musiker og hørte mye på musikk. Var det der det hele startet?
– Tja, jeg vokste opp med klassisk metal og hardrock på MTV, og begynte tidlig å høre på de klassiske shred-gitaristene slik som Paul Gilbert, Marty Friedman, Jason Becker og alle de der. Og i tillegg mye Metallica, Slash og Gary Moore. Ikke minst Uli Jon Roth, han var og er kanskje mitt største forbilde. Bare hør på alt han har gjort og den egenarten han har i spillet sitt. Han er i likhet med Ritchie Blackmore helt unik. Som jeg også nevnte var jeg også veldig inne i alle Mike Varney-artistene (Shrapnel Records) og selvfølgelig Yngwie Malmsteen. Men det var noe med å høre på alle disse, og likevel finne sin egen stil. Og det var vel der Uli Jon Roth virkelig fascinerte meg og var til størst inspirasjon. Ingen andre låter som han. Det stemmer at faren min var musiker og han hørte også på mye musikk hjemme. Han hadde en bra platesamling med blant annet Pink Floyd og mye annet bra. Det la nok mye av grunnlaget og interessen min for musikk fra ung alder av. Det var faren min som kjøpte den første gitaren til meg, etter at jeg hadde mast litt, og da var jeg vel rundt 10-år. Han støttet meg hele veien.
– Men hvordan lærte du deg å spille?
– Mye er selvlært og jeg har brukt mange timer, men jeg begynte tidlig å ta timer på en lokal musikkskole og fikk etterhvert også timer hos en rockegitarist. Litt senere så studerte jeg musikk ved Berklee, men det ble ganske kortvarig da jeg rett og slett ikke hadde tid. Da hadde musikkarrieren allerede begynt, så det skjedde mye. Det var på den tiden ideen om Firewind oppstod og de første låtene ble lagd. Så begynte karrieren virkelig å rulle i gang, da ble fokuset på det og ikke studier. Siden da har det gått slag i slag, og jeg har klart å leve av det.
– Det har du vel neppe angret på. Men det tok mange år før du ga ut soloplate, og enda lengre før du ga ut en instrumental-plate.
– Jepp, det var det med tid da. Min første soloplate var med forskjellige gjestevokalister og jeg følte vel tilbake da at det var for tidlig å gi ut en instrumental plate. Jeg var rett og slett ikke sikker nok på at tiden var moden for det, så da ble det med vokalister. Det var først med “Quantum Leap” i 2021 at jeg endelig fikk gitt ut en ren instrumentalskive.
– Det tok sin tid. Personlig synes jeg at debuten din “I Am The Fire” var en knakende bra skive, og forstod ikke helt hvorfor den ikke ble promotert bedre. Den var det mange fengende og salgbare låter på.
– Jo takk for det, men når sant skal sies så ble den nok ikke akkurat prioritert av plateselskapet. Det var lite støtte å få. Nå er ting annerledes på nytt selskap og jeg føler virkelig at jeg får den støtten jeg trenger. Både i forhold til mulighetene for å være kreativ, promotering og alt rundt egentlig. Jeg visste forsåvidt tidligere at markedet for shred var der fortsatt, men det tok litt tid før jeg tok sjansen på å gi ut et slikt album. Det krever mye av låtene når du ikke har vokal å lene deg på. Det blir en annerledes låtskriverprosess.
– Så går du med planer om en ny soloskive eller må det vente?
– Akkurat nå er fokuset på Firewind og den nye skiva, samt turneen. Det er mye forberedelser og mye som skal gjøres i forkant, så det er ikke tid til det akkurat nå. Men etterhvert skal du ikke se bort ifra at det blir en ny soloskive. Turneen neste år blir verdensomspennende hvor vi skal innom Europa, USA og Japan blant annet. I tillegg blir det sikkert også noen nye bookinger på festivaler rundt om kring, så det blir et hektisk men forhåpentligvis bra 2024. I tillegg kommer jo skiva vår i mars, så da blir det promotering av den også i tillegg. Mye å glede seg til.
– Det høres veldig bra ut Gus, men nå ser jeg at tiden vår har løpt ut her. Er det noe du vil formidle til den norske fansen?
– Håper på å se dere i Oslo sammen med Masterplan! Det kommer til å bli et knakende bra show med både gamle og nye låter. Vi gleder oss til å spille for dere!
Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Tim Tronckoe
Først publisert i Norway Rock Magazine #4/2023