Cooking Vinyl
Helt siden Glasgow-bandet Gun debuterte med kultklassikeren «Taking On The World» i 1989, har de vært garantister for solid, fengende rock med sterke melodier, selv om det kommersielle høydepunktet likevel er deres cover av «Word Up», som ble en massiv hit i 1994. Bandet ble oppløst i 1997, men kom sammen igjen i 2008, og har siden da egentlig vært en duo bestående av brødrene Dante og Giuliano Gizzi på vokal og gitar. «Hombres» er deres fjerde skive siden gjenforeningen, og hele syv år har gått siden sist, om du ser bort ifra 2022-utgivelsen «The Calton Songs», som er nyinnspillinger av låter fra 80-90-tallet.
På «Hombres» serveres 13 nye låter, og det er konsist og til poenget hvor bare to av låtene bikker fire minutter. Solid og fengende er stikkordene her, for det er ikke en eneste svak låt her. Skal man pirke, kan man kanskje savne den ene kanonlåten som virkelig kan løfte denne skiva til nye høyder, for selv om alle låtene faller i kategorien Bra til Knallbra, så er det ingen av dem som er helt fantastiske eller vil få plass på min personlige Gun Top 5 – men der er det trangt.
Men det er mer enn nok av godbiter å kose seg med her, fra den knallsterke åpningen med «All Fired Up» (Please Dante, stop rhyming desire with higher and fire. Thanks.) og til den like sterke avslutningen med «Pride», en låt som i et parallelt univers kunne vært en massiv hitsingel for Foo Fighters. Vi har også blitt glade i «Boys Don’t Cry» med sitt AC/DC-aktige introriff i kombo med et INXS-aktig refreng, og den fengende singelen «Lucky Guy» som øyeblikkelig setter både foten din og hodet ditt i rytmisk bevegelse. Dødpunkter? Næh.
Gun har enda til gode å skuffe med noen av skivene sine, (vel, jo, en, men det er 27 år siden, og produsenten hadde skylda, så det er for lengst tilgitt) og leverer med «Hombres» nok et solid tilskudd til en allerede solid katalog. Kan noen ta ansvar for å få disse karene tilbake på en scene i Norge snart?
4,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 12. april 2024