Warner Music
Det kastes ikke bort tid da Gojira smeller i gang sin etterlengtede fullengder med “Born For One Thing”. Umiddelbart settes både rockefot og diggenakke på prøve, og skapet blir rimelig bråkvikt satt på plass. Det meste som er fett med bandet er med i åpneren og det eneste spørsmålet som melder seg er om de klarer å følge dette opp over et helt album. Det er imidlertid ikke noe problem i løpet av skivas neste to spor, selv om tempoet riktignok dempes en smule på både “Amazonia” og “Another World” uten at det gjør noen verdens ting. Riktignok skal det sies at jeg kanskje savner litt mer øs etter to nye midtempo-spor i “Hold On” og “New Found”, men det kan bare være pønkeren i meg for låtene i seg selv er det fint lite å utsette på. Det blir virkelig mektig etter tittelsporet introduserer “The Chant”, enda seigere i formen men såpass mektig at det bare er kledelig. I en verden som har bekjempet pandemien har jeg ingen problemer med å se for meg en aldri så liten livefavoritt her.
De ligger som vanlig i kategorien “flinkismetall”, men viser under “Into The Storm” at de såvisst også behersker gedigne arenarock-refrenger i tillegg til akkurat passe doser brifing. Etter den kjedelige og langtekkelige “The Trails” omsider er over skrur de endelig opp tempoet igjen for å runde av “Fortitude” med “Grind”, og følelsen av at de kanskje med fordel kunne ha erstattet et par av de roligere tempolåtene med mer av dette er meget gjeldende. Ellers et meget bra album igjen levert av franskmennene, men om den når helt opp til “Magma” er jeg ikke helt sikker på. (Vi har selvsagt intervju med Gojira i nyeste nummer av NRM, #2/2021, ute 30.april – du kan opprette årsabonnement her!)
4,5/6 | Sven O Skulbørstad
Utgivelsesdato 30. april 2021