Stopp pressen! Det slo ned som en bombe i undertegnede da jeg brått leste at Gåte skulle delta i årets MGP, med håp om å representere Norge i Eurovision Song Contest med låta “Ulveham”. Dette var vi nødt til å høre detaljene rundt, så hele bandet tok seg heldigvis tid imellom prøver og planlegging på NRK for å fortelle litt rundt akkurat dette og hvordan det kommer til å bli i kveldens delfinale – konkurransen andre av tre.
Tekst: Sven O. Skulbørstad
Foto: Julia Marie Naglestad / NRK
Livefotos: Anne Marie Forker
– Gåte i MGP var noe jeg ikke så for meg for bare kort tid siden, hvordan gikk dette seg til?
Gunnhild Sundli: – Egentlig så ble jeg spurt om å gjøre en låt som de satt med i fjor, noe jeg sa nei til da det ikke føltes riktig – men i dialog med dem, så pitcha jeg om ikke Gåte kunne bidra med noe. Jeg er ikke den jeg er utenfor Gåte. Jeg skjønte hva de ville ha, men de skjønte ikke at jeg er “det her”.
Magnus Børmark: – Hun må ha med boysa sine vettu!
Gunnhild: – Jeg må ha med gjengen ja, og det blir feil å bli tildelt en låt – det må komme ifra oss, ifra vårt univers og være på våre premisser. Også hadde vi en låt i skuffa som vi viste frem, noe de kicka veldig på – men den var altfor lang til å være en MGP-låt, så da måtte vi prøve å omformatere den.
Magnus: – Vi måtte destillere den for å få frem essensen så at den kunne fungere i tre minutter, den var jo opprinnelig over seks minutter lang, og det har vært en utrolig bra øvelse og en inspirasjon til fremtidig låtskriving. Vi tenker jo ofte at vi er et episk band som har god tid og gjerne har lange låter, men denne gangen måtte vi kutte bort alt overflødig samtidig som det fortsatt skulle være stort og episk på bare tre minutter. Det er så inspirerende når vi skal skrive nye ting fremover, akkurat det.
Mats Paulsen: – Vi er jo stolte over resultatet der vi har korta den ned uten å miste det essensielle.
Magnus: – Vi har egentlig bare kutta bort sjit, det er som når man vasker etter gull og filtrerer bort grus til man sitter igjen med godsakene. Jeg synes faktisk låta ble mye, mye bedre etter vi gjorde dette her.
– Visste dere umiddelbart at det skulle være nettopp “Ulveham”?
Gunnhild: – Ja. Det har vært diskutert frem og tilbake om det i det hele tatt var mulig å få den ned på tre minutter, det var jo en prosess der det tok litt tid å finne det. Men jeg har vært veldig tydelig hele veien på at jeg vil ha den lokken på den scenen, for den er så episk og faller så godt for meg. Det er jo vokalen som skal være i sentrum i MGP, og da var det viktig med en låt som jeg kjenner.
Magnus: – Og du gjør det så uanstrengt som bare du kan gjøre det, og det er uten ord – men det er allikevel masse kommunikasjon der. Det er så eksotisk og unikt, så dette måtte vi bare klare å by på og få ned på tre minutter. Gunnhild åpner seg jo helt, også kommer det bare – helt uanstrengt. Da er du inne på noe bra.
Gunnhild: – Det er jo en vokaltradisjon som er litt glemt ettersom den ikke er så godt dokumentert som andre vokaltradisjoner har vært. Lokkekulturen, hvis man kan kalle det for dét, var en stor del av sæterkulturen og var egentlig en slags bruksmusikk. Det handler om å lokke til seg buskapen
Jon Even Schärer – Det er en kulokk egentlig.
– Så tradisjonen har et navn? Det visste jeg ikke.
Jon Even: – Det er for å lokke kyra hjem fra beite; “Kom til sæters” – det har vært funksjonen og hadde som mål å nå langt.
Gunnhild: – Og derfor er det opptaket som er helt i starten – vi har samlet et autentisk opptak fra 50-tallet som er gjort av Marit Jensen Lillebuen, som lokker den helt unike lokken. Det har inspirert flere folkemusikere som felespillere, og Knut Buen har hatt henne som en stor inspirasjonskilde i sitt arbeid. Og det er veldig fint å ta inn i vår verden og introdusere med det, som her er det opprinnelige også eksploderer det inn i Gåte-universet.
Magnus: – Også er det en tredje effekt som skjer, og det er at dette blir koblet sammen med teksten “Ulveham” som er en middelaldertekst uten melodi som er teksten i versene. Dette er en over tusen år gammel tekst der vi har laget melodien, og det er en historie om en stemor som kaster ham over stedatteren sin og prøver å gjøre henne om til både en kniv, en nål og et sverd – men uansett hva hun gjør henne om til så synes folk at hun er så bra allikevel, så stemora er misunnelig på grunn av nettopp dette. Også kaster hun da til slutt så en ulveham på henne, altså gjør henne om til en ulv som blir forvist langt inn i skogen – og den eneste måten hun kan slippe ut er å drikke blodet til broren sin.
John Stenersen: – Det er jo en slags forbannelse da, det å kaste ham. Trolldom og forbannelse.
Magnus: – Ja, også på et punkt så møter denne ulven stemora ute i skogen der den river ut hjertet på stemoren og drikker blodet. Da blir hun plutselig fri, fordi stemoren er gravid med halvbroren – så da er det blodet fra halvbroren, men på en litt annen måte enn hva som var tenkt. Det handler egentlig om å frigjøre seg fra kontroll, men ikke på premissene til de som kontrollerer deg.
Gunnhild: – Og dette er jo bare et bakteppe, for vi får ikke fortalt med ord hele denne historien her, men den ligger der i komposisjonen og uttrykket som en undertekst. Også kan man trekke frem moralen, for det er alltid en moral som ligger til bunns i en sånn historie.
Magnus: – Vi har jo tatt noen vers som hele tida stikker inn i den historien, og de som vil fordype seg ytterligere kan jo bare gå til Møya i Ulveham. Det som var litt spennende med at det ble som det her er den tredje effekten med den noe morbide og heftige historien om løsrivelse og frigjøring som er ganske blodig, sammen med kulokken. Det er ganske corny egentlig.
Gunnhild: – Men så blir kulokken i den her komposisjonen en lokk på frihet eller løsrivelse.
Magnus: – Du kaller til deg en kraft der du er i senter, og det er det sceneshowet vårt er lagt opp etter og, det er en kraft der som kommer til å fra Gunnhild.
Gunnhild: – Det ligger en stor frihet når du ser for deg bildet av budeia som bruker fjellene som sin ressonanskasse. Du finner ikke noe mer åpent enn det.
John: – Jeg har faktisk en plug-in som jeg bruker en del som heter akkurat dét – “mountain delay”.
Jon Even: – “Mountain with cows delay”!
Magnus: – Så når du fjellheimen er din ressonanskasse og klangmaskin så blir det ikke bedre enn det.
Gunnhild: – Det er jo derfor vi ofte søker naturen og tror alle kan kjenne på frihetsfølelsen når man er ute i naturen.
Magnus: – Det åpner seg opp, og det er det som skjer i refrenget her og – du åpner opp noe, noe som er større. Vi kjenner det, vi klarer ikke helt å definerere det, men vi kjenner det. La oss ivareta det og få det ned til tre minutter, føle på at vi kjenner det enda mer – da ble det riktig. Nå jobber vi med et stort kunstnerisk team på lys, produksjon og koreografi i MGP, og de fikk vi til å komme på konserten vi hadde på Rockefeller så de skulle kjenne på hva vi holder på med, da det er litt vanskelig å definere. Og de kom, kjente det og digga det og sa de skulle brette opp ermene for å få det ut av TV-skjermene. Og det har de klart.
– Har dere da deres eget crew som bare jobber med dere, eller jobber de med fler?
– Magnus: – De jobber med alle! Eller det er kanskje to team der, men jeg er veldig imponert i hvert fall. MGP er et skikkelig håndverk der folk står på for hverandre.
– Det er jo ikke noe vi som ser på tenker over.
Jon Even: – Jeg har fått enorm respekt for hele opplegget! Der jeg kanskje for fem år siden lo litt av det, er jeg nå egentlig bare “wow!”.
Mats: – Vi har jo jobba mye med sceneproduksjon tidligere, men det er mer oss. Nå setter man virkelig pris på at det er profesjonelle rundt seg som syr sammen ting som vi er veldig klar for og har lyst til å få til.
Gunnhild: – Og det er veldig mye som skjer live, selv om det bare er vokalen som er live – det er vel alle klar over nå, men fy søren så mye som skjer liv likevel. Det klippes og filmes direkte.
Mats: – Det er så mange bilder å ta av som de må velge mellom der og da.
Magnus: – De har jobbet hele kvelden i går og hele kvelden i kveld med dette, for å få med for eksempel når bassen blir kasta i været eller at Gunnhild gjør noe spesielt, så det er mye å tenke over.
– Jeg kjenner jeg blir nervøs på dere alles vegne!
Gunnhild: – Vi lager jo på en måte en musikkvideo, men vanligvis sitter man jo med god tid til å bestemme seg over hva som skal skje, mens her skjer det live, man klipper en musikkvideo live.
Mats: – Men vi skulle jo selvfølgelig gjerne ha spilt live og.
John: – Det som er rart er at det føles ut som vi faktisk spiller.
Magnus: – Ja, nå er vi der – og da får vi bare lagt enda mer i shower og har funnet den energien vi vanligvis har.
– For det må jo også være uvant for dere som liveband?
Magnus: – Vi har jo spilt inn en del musikkvideoer da, og da står man jo sånn også – men det er uvant ja, selv om jeg fortsatt har sår og blør fra hendene og mister plektre, haha! Men den her typen eksponering for ikke bare “vanlige folk”, men også de dedikerte MGP-fansene kan man ikke få kjøpt for penger. Du må enten være med på det eller ikke på en måte. Og vi gjør bare oss, men får hjelp til å være enda mer oss.
Mats: – Og tidligere, da vi begynte denne prosessen så føltes det litt nytt og skummelt, mens nå er føles det bare så riktig og så kult. Utrolig hvis man bare kan få denne muligheten til å kanskje komme seg ut i Europa. Det er noe som er så unikt som jeg tror vil bli tatt godt imot ettersom det er ifra Norge.
John: – Det er jo en vanvittig promotering, vi når jo bredere enn noen gang. Det er kjempegøy, og vi håper dette kan føre til ytterligere spillejobber både i Norge og ute i Europa.
Magnus: – Og i 2024 er jo grensene på om du liker metall, europop eller trance veldig utvannet. Se på Gothminster som er begge deler. Og for oss som driver med dette så er det fint å representere noe unikt ifra landet sitt i Eurovision. Vi har jo alltid gjort dette, så det er jo ikke noe vi har konstruert for å være med i Eurovision. Her er låta vår, også blir den ampa opp så jeg føler virkelig vi kan representere Norge med hundre prosent troverdighet og integritet.
– Jeg mener at man ikke kunne delta i MGP med en allerede utgitt låt, men det gjør dere jo vitterlig?
Jon Even: – De endret reglene i september i 2022 faktisk, så det er ikke noe problem lenger.
Magnus: – Det er vel kanskje for å få med litt mer etablerte artister inn. Noen sier at de endra dem for oss, så da sier vi det, haha!
– Den første reaksjonen min når jeg så at dere skulle være med var jo negativ, men etter å ha sett noen intervjuer og har hørt den nye versjonen av “Ulveham” så gir det jo mening.
Magnus: – Ja, det gjør det.
Jon Even: – Det er en fullt forståelig reaksjon, og jeg tror at jeg hadde reagert på den samme måten hvis jeg hadde likt Gåte rent intuitivt, men så ser man hvor mye man investerer i det og hvor godt det egentlig passer inn.
Gunnhild: – Også er det jo en gammel tankegang. Sorry meg, men bare se på Leo (Sundli, nevø og frontfigur i bandet Storm) og hans generasjon. Han skjønner ikke den reaksjonen i det hele tatt, men tenker bare på at vi får spilt på TV. What’s not to like?
Jon Even: – De har jo ikke det sjangerbegrepet som vi har heller.
Gunnhild: – Og den tanken om at det går ut over integriteten er ikke i deres tankesett i det hele tatt, og det er bare bra.
Magnus: – Også er det måten man gjør det på, og ikke minst timingen. Nå bare stemte alt på alle fronter, og vi har jo ikke bare stått å klekt ut en MGP-låt akkurat.
Jon Even: – Også har du den andre enden som er vår foreldregenerasjon, min far er jo kjempeskeptisk. Grand Prix er jo bare helt krise der i gården, det var ingen som så på det på 80-tallet liksom. Jeg jobber fortsatt med han for at det skal bli godkjent.
Gunnhild: – Jeg skjønner ikke hva som er feil, det er jo en fest der det er plass til mangfold. Hva er det å se ned på da?
John: – Det er en såpass god mulighet promoteringsmessig som er litt dumt å si nei til. Du kjenner kanskje til Anders Odden fra Cadaver som også har spilt i Satyricon; Han lanserer jo nå sitt nye prosjekt Mistra, sammen med Benedicte Adrian, og de bruker jo det her som pressebyrået sitt. All promo gjør de via NRK, og kommer med plate rett før neste delfinale.
– Jeg har selvfølgelig fått med meg samarbeidet, men ikke at de også skulle være med her?
Magnus: – De skal være med, og de har vel den “weirdeste” låten, vil jeg si.
– De, dere og Gothminster er ikke akkurat det jeg forbandt med MGP i gamle dager for å si det mildt, så det har jo helt klart skjedd noe på veien. Jahn Teigen og Tor Endresen er mer de første navnene jeg kommer på.
Magnus: – Det er jo en annen tid, helt klart.
Jon Even: – Da er det jo litt kult at vi kanskje kan få være med å bane veien for de neste årene. Det er jo på Gåtes premisser, alt sammen. Gåte-universet med masse flinke folk fra NRK som lager tre minutter som bare ser helt fantastisk ut.
Mats: – Og det forklarer vel kanskje hvorfor Gunnhild ikke ville være med sist også, for nå er vi med på noe som føles så ekte og så oss. Det er dette vi alltid har gjort.
Magnus: – Vi har rett og slett fått skjerpa greiene, kutta bort daukjøtt og tenke over hva vi egentlig er. Også får vi nådd ut.
Jon Even: – Det er jo mange millioner i promotering som bandet nok aldri hadde hatt råd til.
Gunnhild: – Også har man jo gått stegene, holdt på i mange år og kjenner på at det må skje noe som drar oss et hakk videre for å holde motivasjonen og inspirasjonen.
Jon Even: – Man er i et rockeband vant til å kjempe mye, det er vanskelig og mye jobb – så det er fint nå å få flyte på en bølge der det er flinke folk som gjør mye.
Magnus: – Også er det jo en kjempereklame for Gåte til folk som kanskje ikke får opp Gåte i feeden. Det er veldig få artister som får eksponering i dagspresse, så det å ha et produkt som får komme ut og er bra så vil folk ha det. Man kan ikke høre på noe man ikke vet om, men nå får folk definitivt vite om det i beste sendetid til potetgull og dip. Det blir bra.
Jon Even: – Det finnes en del MGP-fans der ute som lager podcasts og “reaction video”, og det er flere som sier at de egentlig ikke hører på sånn musikk men som blir blåst bort av låta – så vi har mange som ikke hører på rockemusikk til vanlig til å sjekke ut konseptet vårt. Kanskje de begynner å sjekke ut andre band og, så det føles ut som vi åpner noen dører. Det synes jeg er mest inspirerende av alt.
Gunnhild: – Det har vi jo egentlig alltid gjort, vi hører ofte at folk egentlig ikke liker den og den type musikk, men kanskje er med en venn på konsert med oss og blir satt ut over hvor bra det er. Og det er det vi håper å få til nå og, å gi akkurat det der, men til veldig mange flere på en gang.
