Indie Recordings
Jeg registrerer at Oslobandet har gjort seg bemerket og gjort det godt siden de slapp sin debut i 2017. Og selv om bandet kan kalles voksne menn, så har jeg i grunn etterlyst nye moderne aktører som lokker de unge til metallen slik at scenen lever videre. Og her tror jeg Fight The Fight gjør alt riktig. Det er tungt, med rytmiske vers og melodiske refrenger. Soundet er tungt og massivt. Problemet er at dette er veldig langt unna meg, og ja, jeg er kanskje i pappaalderen til de som er målgruppen. Det fungerer egentlig greit i første låta «Serpent Of The Sand», der tenker jeg at dette kanskje ikke er så halvgalt. Trommingen er tung og lekende, og det skal sies det er Bård Kolstad sin tromming som løfter denne skiva med et poeng. Men så fortsetter det i samme tralten, og dette er en sånn skive hvor jeg må gå tilbake flere ganger for å starte låtene på nytt fordi jeg ikke finner noen knagger som vekker min interesse. Jeg våkner litt på «Heart Of Stone», den er litt mer industriell enn det øvrige. «Alien» er en roligere låt, og jeg vil så gjerne kunne føle den stemningen jeg tror finnes der et sted, men også her må jeg melde pass. «Shah Of Time» er bandets tredje plate, og det er ingenting jeg heller skulle gjort enn å hylle norske fremadstormende band. Lydbildet er tungt og kult, og Bård Kolstad leverer. Og egentlig er det ingen av musikerne som bør skamme seg, på ingen som helst måte. Det er bare at låtene ikke gir meg noe.
2/6 | Ronny Østli
Utgivelsesdato 31. mai 2024