Indie
Til tross for sitt moderne sound og base i metalcore satte jeg pris på det selvtitulerte debutalbumet fra tre år tilbake. Når oppfølgeren nå står for slipp må jeg nok en gang ta meg selv i å like en plate i en sjanger jeg ikke er overbegeistret for. Det er mest tyngden og groovet til Ammerudgutta jeg faller for. «Ritual» og «Triggerfinger» er gode eksempler på dette. «Calling You Back» er en god melodisk låt, og ganske snill, selv om tyngden også er til stede her. Jeg vil også trekke frem «Dying» som får meg til å tenke på Katatonia, uten at jeg kan peke på direkte likheter. Så har du en låt som «Pacemaker» som har et uptempo vers med et melodisk refreng som egentlig er innenfor det jeg ikke finner spennende med sjangeren, men jammen har den det lille ekstra melankolske tilsnittet som gjør at jeg liker den også. Denne plata føles litt irriterende, litt guilty pleasure på en måte.
4/6 | Ronny Østli
Utgivelsesdato 18.september 2020