Eric Martin @ Buckleys, Oslo

Mandag 28. september 2015

En mandagskveld i september fant Eric Martin ut at han skulle ta seg en tur til Oslo for å spille på en liten brun bluesbule. Uten resten av Mr. Big. Alene med gitaren. Det var sørgelig få som hadde tatt turen til Buckleys denne kvelden, og man skulle tro at mannen som er vant til å spille for store festivalmasser med Mr. Big ville vært noe uinspirert til å spille for typ 30 personer. Men Eric Martin var like blid, og heldigvis av den oppfatning at publikum har betalt det samme for konserten uansett hvor få de er, og dermed fortjener et like bra show. Og det fikk vi.

Undertegnede har ikke fulgt så mye med på Mr. Big siden 90-tallet, og heller ikke Martins soloprosjekter, så jeg møtte opp uten særlige forventninger, og var åpenbart ikke forberedt på hvilken entertainer denne mannen er. Det var øyeblikk jeg følte at jeg var på stand-up show. Mr. Big Mouth elsker nemlig å prate. Det skortet ikke på historier mellom låtene. Vi fikk innblikk i livet til Rose, nabodama med hyppige mannebesøk, som ga inspirasjon til låta «A Rose Alone». Vi fikk høre om turnelivets utfordringer når romkameraten absolutt skal øve mens du selv bare vil se på TV. Og vi fikk også historien om at han faktisk måtte på audition for Eric Martin Band. I tillegg fikk vi vite at resten av gutta i Mr. Big ikke nødvendigvis synes han burde si så mye mellom låtene, noe som dermed gikk utover oss på denne soloturneen.

Musikalsk sett serverte han selvfølgelig alle de obligatoriske låtene, i akustisk versjon. «VooDoo Kiss», «Superfantastic», «Just Take My Heart», «Daddy, Brother, Lover, Little Boy», Cat Stevens låta «Wild World» og selvfølgelig «To Be With You». De to sistnevnte akkompagnert av Jimmy James, som også hadde stått for oppvarmingen tidligere på kvelden. Etter å ha avsluttet med Etta James’ «I Just Want To Make Love To You» og Mr. Big’s «Dancing With My Devils» var vi fortsatt ikke fornøyde, så han klinte til med «Kumbayah My Lord» også før han gikk av scenen.

Synd dette var en mandag, for Eric Martin hadde absolutt fortjent et større publikum. Men vi som kom fikk i hvert fall valuta for penga, og kunne gå ut i høstmørket med et smil om munnen. En gledelig start på uka.

5/6 | Marianne Lauritzen

Foto: Geir Amundsen