«Bowels Of Earth» er det tredje albumet etter at Entombed ble splittet i to, og fire femtedeler slang på A.D. i navnet. Uenigheter og ekstra bokstaver til tross, vokalist LG Petrov er like munter som alltid og gir oss det han alltid har gjort, solid rett i trynet death metal.
Tekst: Ronny Østli
Det er mandagen etter Tons Of Rock og jeg prøver å summe meg og ta fatt på det normale liv. Blåmandag kalles vel dette på godt norsk.
– Samme her. Vi spilte på Glastonbury i England og Abyss i Sveits i helgen. Så var det en natt i egen seng før jeg fløy hit ned til Century Medias kontor for to dager med intervjuer. Men man må jobbe.
– Akkurat nå er jeg glad dette er den eneste sommerfestivalen for meg i år.
– Vi gjør rundt ti til femten festivaler denne sommeren, men vi satser på flere til neste år når plata har vært ute en stund.
– Norway Rock Magazine er først ute i denne runden med intervjuer. Jeg tenkte kanskje du sto over norske medier, siden Dimmu Borgir stjal bassisten deres, Victor Brandt?
– Hahaha, her har ingen stjålet noe som helst. Victor er en kjernekar og det er ingen problemer oss i mellom. Det handler tross alt bare om musikk.
– Jeg leser i vedlegget fra selskapet at bandet med «Bowels Of Earth» endelig har funnet sin stil. LG mener det går mye på gitarlyden og at arbeidet innad i bandet går mye smidigere nå og at alt kjennes veldig naturlig. Når man har holdt på i tretti år blir man flinkere som komponist og musiker. Er det utfordrende og gjøre det enkelt?
– Ja, men man ender alltid tilbake der. Man kan holde på med en låt i årevis uten at den blir ferdig. Så vi tenker som så, gjør det så enkelt som mulig. Låter det bra så blir det sånn. Press play, hehe. Låter det bra på first take, så går vi videre til neste låt. Så hører man til slutt på helheten, og denne gangen synes vi det satt bra. Etter tretti år er det fortsatt like kult. Det er musikk som kommer fra hjerte og hjerne. Og at det fungerer ser vi spesielt live. Vi har til og med kjørt noen nye låter, og det går heldigvis hjem hos folk. Man er alltid nervøs når nytt materiale presenteres første gang, men so far so good, hehe.
– Nå har jeg sett dere live noen ganger, og jeg ser dere koser dere.
– Å spille live er det beste som finnes, med all energien og samholdet. Det er gøy å spille inn plater også, men å sitte i et varmt studio er litt slitsomt. Det er når man skal ut til folk det utrolige begynner. Samtidig er det selvfølgelig moro å se en låt utvikler seg.
– Disse tilleggsbokstavene kom for fem år siden. Før det het dere bare Entombed, et navn ex-gitarist Alex Hellid fortsatt opererer under. For øvrig også navnet LG selv bruker under intervjuet. Ga denne endringen deg nye musikalske visjoner?
– Nei, det var bare å få ting på stell, komme seg videre og ikke stoppe opp. For det hendte ikke så mye da og vi ville videre. Så nå har vi gjort tre plater og turnert konstant. Og det er det vi synes band skal gjøre. Syklusen er man spiller inn skive og turnerer. Man kan kombinere disse tingene, ta en ferie for å hvile ørene. Og nakken, hehe. Men ikke stoppe opp som band. Så er det bare å kjøre på igjen, og vi har det dritkult og digger det vi driver med, hehe.
– Låter som «Fit For Kings” og «Through The Eyes Of The Gods” er god tradisjonell death metal, mens vi finner mye rock’n’roll i låter som tittelkuttet og «Hell Is My Home».
– Vi kaller det mer hardrock enn rock’n’roll, men jeg skjønner hva du mener. Basisen er jo hardrock i all death metal. Så legger man til sin egen vri, kjører gitarene gjennom en HM2 pedal og man får den crunchen på gitarene Entombed alltid har vært kjent for. Det er alltid bra med variasjon. Denne gangen spilte vi inn noen låter i ett studio og resten i et annet. Plata har dermed litt forskjellig lyd og det synes vi er heftig, det føles veldig forfriskende.
I forkant av praten med LG er det sluppet en video til platas åpningslåt «Torment Remains».
– Da jeg ankom selskapets kontorer i dag tidlig var de kjempefornøyde. Den hadde mange visninger på youtube og fått mange kommentarer. Jeg pleier ikke å lese disse kommentarene selv. Du vet, folk sitter med sine pc’er og, ja… hehe. Nei, men uansett om det er positivt eller negativt så er det en jo en hensikt. Tar man seg tid til å skrive så betyr det jo at man bryr seg, og det er jo bra. Men jeg har kun hørt om bra respons hittil altså. Det kommer forøvrig en video til etter hvert.
– Hva med «Bourbon Nightmare»? Regner med det er en god bakrushistorie der?
– Hahahaha. Vi var i Mexico og spilte med Deicide og Dark Tranquillity. Vi hadde forventet oss tequila, men i stedet fikk vi bourbon. Og etter konserten gikk vi selvfølgelig løs på den. Da syntes Guilherme (Miranda, gitar) at vi skulle lage en låt om det, så da gjorde vi det, hehehe. Derav den meksikanske introen til sangen.
– Og Guilherme er da bandets nyrekrutterte brasilianske gitarist?
– Vi skulle på turne til Sør-Amerika, og da hadde vi kun Olle på gitar. Guilherme, som da bodde i Brasil, spilte i bandet Krow som varmet opp. I tillegg var han turnemanager, samt at han tilbød seg å spille andregitar for oss. Det syntes vi ble for mye jobb, så det fikk han ikke, hehe. Og han ble sliten nok av de to oppgavene han allerede hadde. Men vi fant tonen, og så har han etter hvert flyttet til Sverige og nå er han med oss. Han flyttet fra deilige Brasil til kalde Sverige, haha. Alt for metallen, det skal han ha. Han er veldig produktiv og et friskt pust for oss.
– Hvem er «Bowels Of Earth”?
– Oppstår det noe dritt, så rydd opp og fortsett videre. I blant har man ikke tid til å observere alt rundt seg og man låser seg inn i sin egen boble, men sagt litt klisjeaktig, you can overwin everything with anything. Vi ønsker at alle skal ha det bra.
– Så det ligger ikke noe politisk i tittelen?
– Absolutt ikke. Personlig skriver jeg ikke så mange tekster, for jeg er ikke spesielt flink til det.
– Hvordan foregår egentlig skriveprosessen?
– Nå i disse internettider sender man jo ideer, men vi møtes også på lokalet for å teste de ut. Og kanskje ta et kjapt opptak for å se om ting fungerer. Vi lager aldri demoer i forkant av en plate. Da føles det som vi spiller inn plata to ganger, og det blir alltid dårligere andre gangen. Vi vil bevare spontaniteten og friskheten i materialet når vi går i studio. Selve låtene er teamwork. Noen har en ide her og noen en tekst der. Jeg har ingen gitar selv, men jeg bidrar med å nynne, hehehe.
LG var jo i sin tid trommis i legendariske Morbid.
– Ja, jeg spilte jo trommer for veldig lenge siden, men nå har jeg glemt det også. Jeg er ganske flink til å synge. Tror jeg da, hehehe.
Først publisert i Norway Rock Magazine #3/2019