Kategorier
Nyheter Skiver

Enslaved | Utgard

Jeg gleder meg til hvert eneste album med Enslaved, men gruer meg likefullt til å anmelde dem. Bergenserne er kanskje det mest spennende bandet med bakgrunn i ekstrem metal som ikke låser seg til en sjanger. Dette i sin tur gjør det jo umulig å beskrive skivene rettferdig på noen få linjer.

Nuclear Blast

Jeg gleder meg til hvert eneste album med Enslaved, men gruer meg likefullt til å anmelde dem. Bergenserne er kanskje det mest spennende bandet med bakgrunn i ekstrem metal som ikke låser seg til en sjanger. Dette i sin tur gjør det jo umulig å beskrive skivene rettferdig på noen få linjer. Jeg kan jo si om «Homebound» at den starter tøft med en interessant rytme som går over i et vers basert på gammelt Enslaved, og deretter får vi både cleanvokal og et veldig tøft rytmisk prog metal parti. Dette gir jo liten mening da det beskriver veldig mange låter fra Enslaved de siste tjue årene, uten at noen er like. Skulle ønske det holdt som tabloidene gjør, noen linjer med kvasiintellektuelt svada uten mening og vipps var en dagslønn tjent og bandet genierklært. Jeg regner med lesere av NRM forlanger noe mer.

Lydbildet er klassisk og veldig syttitall og ikke veldig polert. Låtene er heller ikke veldig lange og utsvevende. De ligger stort sett på fire til seks minutter. Unntaket er to minutter korte «Utgardr» som er en lest tekst med noen kosmiske lyder. Den går over i «Urjotun» som i skrivende stund er min favoritt. Og dette er et godt eksempel på en ny vending som vanskelig lar seg beskrive. Psykedelisk garasjerock kanskje? Her går det om hverandre i clean og grim vokal og det er rett og slett en jævlig tøff rockelåt.

Rockelåt vil jeg også kalle «Sequence». Røff vokal i verset, og som ofte ellers er dette en låt som tar vendingen over i et roligere progressivt landskap med clean vokal. Vi må selvfølgelig også ta for oss starten. «Fires In The Dark» starter med korsang og er en tung og mer roligere låt med mange av elementene vi finner på plata. Tankene mine går i retning Opeth. Samtidig er det mye som får meg til å tenke på «Frost». Dette gjelder særlig singelen «Jettegryta», som er gjennomgående tøff og kjapp, selv om refrenget er tyngre.

Og heller ikke her kommer vi unna en progressiv vending. «Flight Of Thought And Memory» er en annen favoritt som drar tankene i nevnte klassiker. Jeg synes Enslaved med dette kombinerer syttitall og sin tidlige karriere på ny og forfriskende måte. Som alltid. (Intervju med Enslaved i neste nummer av Norway Rock Magazine!)

5/6 | Ronny Østli

Utgivelsesdato 02.oktober 2020