En Minor er det seneste prosjektet til Philip Hansen Anselmo, og et prosjekt som nok vil overraske mange. Hans karriere i band som Pantera og Down har for lengst sikret han nær guddommelig status, men gjennom En Minor viser han en ny side av seg selv. En særs trivelig opplevelse lå foran oss da vi anropte New Orleans, Louisiana på sensommeren.
Tekst: Glenn Knudsen
– La meg starte med å gratulere deg med det som er et fantastisk album i «When the Cold Truth Has Worn Its Miserable Welcome Out» (som anmeldes her)! En Minor vil nok for en del av de som kjenner deg og din historie med band som Pantera, Superjoint Ritual og Down komme litt som et sjokk. Dette er deg som synger i motsetning til å rope og låtene føles unektelig mer personlige og sårbare.
– Absolutt, og takk for de vennlige ordene. En Minor er et musikalsk utløp jeg er utrolig heldig å ha og jeg har det veldig gøy med bandet.
– Mange vet kanskje ikke dette, men En Minor er overhodet ikke et nytt prosjekt for deg. Du har holdt på med det sånn litt på si siden din spede start som tekstskriver. Men hvordan jobbet dere med albumet når du hadde fått samlet sammen det som er dagens utgave av En Minor?
– Trommene på albumet spilte vi inn for nesten fire år siden og gjennom årene som har gått så har alle bidratt med sine biter her og der. Absolutt så skrev jeg noen låter, Steve Taylor skrev noen og Kevin Bond skrev noen, men det er lag oppå lag i hver låt og de andre har hatt sin hand i det som er sluttresultatet. Jeg vil også bare få bekrefte at vi har vel rundt tjuefem låter til liggende som er mer klassiske «band-låter». Jeg gleder meg til å spille disse sangene inn skikkelig og gi dem ut.
– Du har gitt musikken til En Minor, labelen «Depression Core». Det passer utvilsomt, men hva ligger bak sjangernavnet?
– Jeg måtte jo kalle det noe og jeg tror at når jeg begynte å prate med media om prosjektet så måtte jeg komme på en slags sjangertittel som forklarte hva vi holdt på med. Om du kaller det «Depression Core» eller bare rock så kunne jeg egentlig ikke ha brydd meg mindre for å være ærlig. Det er hva det er. Jeg har også kalt det «poison wave» og «kill the party-music», haha. Kall det hva du vil, mann.
– Du har sagt om musikken til En Minor at den er litt mer «seriøs». Hva legger du i den uttalelsen?
– Når du spiller, det som jo er litt mer delikat musikk om du vil, hvor en enkel note kan ødelegge hele greia du holder på med, gjør dette mer seriøs. Når du spiller metal kan du gjemme litt slurv bak all bråket, mens når du er i et rom med musikere som spiller så delikat som de kan og rolig nok for alle å høre, så bør du se til at det du gjør blir så perfekt som mulig.
– Musikken i seg selv er jo som du sier delikat og rolig, men tekstene på albumet er gjerne noe av det mørkeste og mest personlige du har skrevet. Hvor har tekstene kommet fra opp gjennom årene?
– Jeg har skrevet tekster hele livet mitt. Noen blir brukt i ulike band og noen blir bare lagt bort og glemt. Jeg har mange tekster liggende som passer En Minor perfekt. Alle tekstene mine er tidsstemplet med hvor jeg har vært og hva jeg har gått gjennom. I En Minor har jeg valgt å bruke de tekstene som har satt søkelys på de tragiske og ofte fryktelige delene av livet som vi alle opplever. For å fremheve det har jeg valgt å gi tekstene en slags stygg skjønnhet når de blir framført med musikken til bandet.
– Med tanke på alle de bandene du har vært en del av og alle de klassiske platene du har bidratt på; er dette det mest ærlige og avslørende albumet du har gitt ut?
– Jeg er ikke 100% sikker, men det er veldig veldig nært ja.
– Selve musikken på albumet er hjemsøkende vakker og mørk – noe som fremhever ordene du synger. Ta for eksempel en sang som «Black Mass», som er en av mine favoritter fra skiva. Den sangen er bare ett eksempel på det brilliante møte mellom ord og musikk dere har skapt. Når du hadde tekstene som du sier, hadde du da en tanke om hvilken musikk som ville passe til akkurat de tekstene?
– Nei! Jeg skriver alltid forskjellige typer tekster, men når det gjelder hvilken musikk eller hvilket band tekstene passer til så har jeg null peiling der og da. Kult at du liker akkurat den sangen fordi den har jeg hatt liggende i snart tretti år og hadde alltid sunget den på en spesiell måte, men da vi skulle spille inn platen forandret jeg på hele greia. Versene på «Black Mass» minner meg om obskure gamle NOLA radio-rock melodier. Det er en av de eldste sangene på albumet også.
– Du har en fantastisk gjeng musikere med deg på albumet, men hva har Steve Taylor betydd for En Minor? Du møtte han så sent som i 2012 og ut fra det jeg har forstått så har dere blitt gode venner og han spille med deg både i En Minor, men også i Philip H. Anselmo & The Illegals.
– Steve Taylor er hovedsakelig den jeg skriver musikk med disse dager. Vi kom godt overens fra første stund, men det var ikke før han begynte å spille i En Minor-stilen at vi fant ut at vi kunne utvikle det musikalske samarbeidet. Han er veldig flink og en utømmelig kilde til kunnskap og riff. En jævla bra fyr!
– Hva var første sang dere fremførte live med En Minor og husker du hvilke tanker som gikk gjennom hodet ditt rett før du skulle til å åpne munnen din?
– Jeg tror den første sangen var en sang uten tittel og som ikke er helt ferdigstilt enda faktisk. Jeg husker at jeg var veldig avslappet før jeg skulle til å starte på den aller første sangen vår. Jeg må inn i en slags transe fordi jeg må konsentrere meg intenst. Jeg må treffe notene og jeg må synge på en måte som får fram elendigheten i sangene. Stemningen på scene er unik og helt spesiell, synes i hvert fall jeg.
– Dere har allerede spilt en håndfull konserter, så hvordan har En Minor blitt mottatt så langt?
– Vel, nå har vi bare spilt tre konserter og alle gangene var før plata kom ut, så nysgjerrig er vel et ord jeg vil bruke for å beskrive de aller første opptredenene våre. Morsomt hvordan magevrengende melankoli kan bringe en slags bisarr varme til ens samvittighet…
– Vil du ta med deg En Minor til Europa og Norge – når verden kommer seg til hektene igjen? Tar gjerne et «JA» her…
– JA! Jeg hadde elsket det fordi jeg vet at folk i Europa og spesielt dere i Skandinavia er glade i melankoli. Å spille over hele verden med dette bandet ville vært en drøm for meg. Det høres kanskje jævlig “corny” ut, men jeg er dødsens seriøs! Gutta i bandet er så bra karer og jeg har så lyst til å ta dem med til plasser de aldri har vært før og spille der. Å få spille disse triste gamle sangene mine for folk over alt vil være prikken over i-en for en gammel mann.
– På disse første få konsertene dere spilte, så hadde dere med en sang som fikk navnet «Jazz». Når jeg ser og hører på albumet, så finner jeg den ikke der. «Disposable For You» har noen likheter, men det er ikke den samme sangen. Jeg likte sangen veldig godt og jeg lurte bare kjapt på hvor den har blitt av?
– Ugh, «Jazz» er bare en arbeidstittel vi har gitt den og jeg er enig med deg, jeg elsker også den sangen. Den vil bli utgitt på neste fullengder, for svarte! Jeg skrev den og «Disposable For You», som du nevner, rundt samme tiden for mange år siden, så der er likheter som du er inne på. Du har et godt øre, min venn!
– En Minor har vært et prosjekt som du har jobbet med i årevis. Når debutskiva nå er ute, forstår alle greia. Tror du det fins folk innenfor metal-verdenen som har et «En Minor»-prosjekt inni seg som bare venter på å komme ut?
– Jeg er helt sikker på at det er det ja. Jeg er knapt den første i metal som har spilt inn musikk innafor en annen sjanger enn metal og hvis det er noe vi metal-folk er, så er det allsidig.
– Vil det bli en oppfølger fra En Minor, eller er dette alt vi får fra den kanten av universet ditt?
– Det kommer så absolutt en oppfølger og «Jazz»-sangen din vil være på den … med en annen tittel selvfølgelig, haha.
– Dette er kanskje et dumt spørsmål, men hva betyr egentlig «En Minor»?
– Det er ikke et dumt spørsmål. En Minor for meg betyr et skred av moll akkorder som pøser ut som en masse (Det franske uttrykket som betyr ’i hopetall’). Men i stedet for bare en masse så blir det «En Minor», hvis du skjønner.
– Så hva er planene dine videre framover? Er du av den organiserte typen som har resten av året planlagt eller tar du ting som de kommer?
– Vi gjorde en engangs stream konsert med Down tidligere i høst der vi feiret tjuefem år siden ”NOLA” ble gitt ut, og det ble en stor suksess. På grunn av pandemien så må man nesten bare vente og se hva som skjer, men jeg har lyst til å gjøre en stream-konsert med En Minor også siden den med Down gikk så bra. Det var en ny og ganske kul opplevelse for meg å gjøre en gig på den måten. Jeg har mest lyst til å fokusere på En Minor nå og få spilt inn neste det neste albumet, men det blir fort til at jeg har tre-fire baller i luften samtidig … det er litt sånn jeg er både musikalsk og i livet generelt, haha. Men seriøst så har vi så mye bra materiale liggende som jeg rett og slett klør etter å få spilt inn og gitt ut så folk kan få høre det. Vi har sikkert nok sanger til tre album og det driver meg til vanvidd at disse sangene eksisterer, men at folk ikke får hørt dem.
Først publisert i Norway Rock Magazine #4/2020