Fredag 19. august 2022
Han påsto at han ikke visste hvor han skulle begynne, men allerede ved teppefall og «Enhjørning» hersket det ingen tvil om at Prepple Houmb og DumDum Boys visste akkurat hvor de skulle begynne. Røykteppet seig ut fra scenekanten i den mørknende trondheimskvelden, og en fullsatt arena på Marinen like nedenfor Nidarosdomen ropte ekstatisk mot et heltent DumDum Boys. Vi har ikke akkurat vært bortskjemte med godvær i Trøndelag i sommer, men sannelig er kvelden god og varm, og folk kan lufte både skuldre og tær mens musikk og sosialt liv nytes til fulle. Arenaen har huset Pstereofestivalen i 15 år, kun avbrutt av en pandemi vi ikke gidder å prate mer om, og med et utall food trucks og matboder er det både vått og tørt av alskens smaker å ta seg til. Kan man da ha det bedre? Neppe, for i tillegg til ganens nytelser det er noe hypnotisk over dette bandet. Man blir umiddelbart sugd inn i sfæren deres, og de nekter plent å slippe taket før de avslutter konserten en time og tjue minutter senere. Så snart spottene Prepple har på scenegulvet foran seg lyser ham opp fra undersiden er vi i hans vold. Bandet låter nærmest tightere enn noensinne, og de frekke synkopene i «Plaster På Såret» er bare så sløye at man blir stående og humre. Ingen artist kan gjennomføre en konsert uten sitt publikum, ei heller disse gutta, noe Prepple ettertrykkelig etterspurte med et tydelig ‘vi træng litt hjælp her!’, før de dro i gang «Englefjes». Og hjelp, det fikk de så til de grader!
«Slave» er alltid en publikumsfavoritt, og med et lite innslag av KISS´ «I Was Made For Loving You» ble det god stemning på den vakre utendørsarenaen, mens Prepple gikk agurk på Sola Johnsens chinacymbal der oppe på trommepodiet. Energinivået er fortsatt like høyt som den gang da, og «Takke Faen» for det! «Boom Boom» er intet mindre enn en gammel klassiker, og det hersker vel liten tvil om at gitarriffet like gjerne kunne ha vært signert en liten australsk gitarist i skoleuniform. Det koker på plena, og dirrer i jorden, faktisk såpass at ‘vi glæmt visst et vers!’ Vel, ikke alle; bassist Aslak Dørum holdt det gående litt til, helt til han oppdaget at han var helt alene der i grooven. Etter «Mitt Hjertes Trell» ryker den velkjente sort- og hvitstripete genseren til Prepple, og alt er som det skal være. Heldigvis har de kommet over Wannskrækken, all den tid scenen ligger i vannkanten til Nidelva, og på første ekstranummer, som naturlig nok er «Pstereo» fra albumet fra 1990 som hele festivalen er oppkalt etter, er det ikke et eneste par hender som ikke svinger i takt med musikken. Selvfølgelig venter vi på den låta, og når «Splitter Pine» endelig blåser ut av PA-en, eksploderer Marinen, og ALLE synger! Det er umulig å ikke bli berørt av effekten dette bandet har på publikum, og det aktet Dumdum Boys å utnytte til fulle, for «Metallic Hvit» tonet ut med et fattig minutt igjen til midnatt, når spilleforbudet inntrer. DumDum Boys har igjen vist at de er et band vi kan stole på enda i mange år, for de trollbinder fra første til siste tone, og jeg tror ikke et eneste menneske gikk metta hjem i skyggen av katedralen denne fredagskvelden. 5,5/6
Tekst: Jan Egil Øverkil
Foto: Kjell Solstad