Dudes Music
Høyoktan skandirock er det det går i når Dudes presenterer seg for platemarkedet for første gang – riktignok ikke så pompøst og storslagent som Turbonegro eller like illsint som arvtageren Kvelertak, men en slags gyllen mellomting som fungerer meget godt. «Baptheme Du Feu» starter ballet bra, og det eneste jeg har å utsette på denne er Sum 41-vibbene jeg får av vokalistens melodiføring samt at han kanskje går litt vel høyt i toneleie på mellomverset. Heldigvis gjentas ingen av disse utsettelsene videre i «Mind Control» så de blir fort glemt.
De finner ikke opp kruttet på nytt, og det finnes nå rimelig mange band i denne gata her til lands – men allikevel klarer Dudes å stikke seg frem på en positiv måte. Jeg liker veldig godt hovedriffet på «Burning», som av en eller annen merkelig grunn får meg til å tenke på Kiss, og oppbygningen til første refreng på etterfølgeren «It Ain’t You» er også meget bra.
Det gjelder for de fleste spor på den knappe halvtime lange debuten – altså i utgangspunktet kule låter med minst ett krydder som løfter de ekstra. Unntaket må være «De Niros Dinaros» som sett bort ifra et finurlig ordspill må finne seg i å trekke ned helheten en smule selv om den svinger bra med sin shuffle.
De har imidlertid gjort lurt i å spare det definitive høydepunktet helt til sist, nemlig innertieren «Back In The Saddle». Et råfett og tonalt småskeivt hovedriff bærer verset frem imot et mellomspill som innleder et enda fetere refrengriff på en prikkfri måte. Vokalen og melodi kunne ikke ha passet bedre her, og hadde resten av skiva ligget på denne hylla måtte jeg ha skrevet om min liste over de ti beste skivene i 2019. Arrangementet her er rett og slett brilliant og viser bandet fra sin aller beste side, og oppbygningen mot slutten som med det avslutter hele skiva kunne ikke ha vært bedre. Hardcoreskriket helt på slutten kan også trygt brukes langt oftere. Gi meg et helt album av dette kaliberet neste gang og det lukter toppscore.
4,5/6 | Sven O. Skulbørstad
Utgivelsesdato 27.september 2019