15. – 17.juni 2019
Enkelte steder har ulik betydning for ulike mennesker. Nevner du Donington i midt-England for en historiker, vil han nok trekke frem historiske referanser fra Dommedagsboken fra 1086. Enhver motorsportsentusiast vil istedet garantert nevne den kjente banen Donington Park Race Track og kanskje understreke med at Norton Motorcycles har hatt hovedkvarter i Donington Hall siden 2013. For alle rockeinteresserte med respekt for seg selv, er det bare en betydning. Donington er det spirituelle hjemmet for Download, og har vært åsted for en av rockens største festivaler nesten hvert år siden 1980. Festivalen har vokst i popularitet, og har under ulike navn vært vertskap for noen av de største navnene innen rock og metal fra hele verden. Men selv om de aller største, som AC/DC, Van Halen og Iron Maiden har vært hovedattraksjoner opp gjennom årene, så er det likevel rom for de unge og fremadstormende bandene til å prøve å overbevise publikum. Mange av dagens store band fikk prøve seg på de mindre scenene på Download i tidlige år, og har blitt ønsket velkommen tilbake av både arrangører og publikum.
Fredag 15.juni
Tesla er det første bandet ut på hovedscenen denne dagen. Bandet ble dannet under navnet Earthshaker i Sacramento, California i 1981, og skiftet navn til Tesla etter innspillingen av debuten «Mechanical Resonance» i 1986, og fire av fem medlemmer fra den tiden er fortsatt med. Tesla har turnert mye med Def Leppard, noe som har ført til et vennskap med Leppards gitarist Phil Collen som produserte deres nyeste skive «Shock» som ble sluppet i mars. Konserten ble dessverre noe skjemmet av tekniske problemer underveis, men vi drar frem låter som «Modern Day Cowboy» og «Cumin’ Atcha Live» som høydepunkter. 3,5/6
Mange var spent på den nye supergruppa Deadland Ritual, som enda ikke har sluppet sitt debutalbum, men en besetning bestående av Geezer Butler fra Black Sabbath, Steve Stevens fra Billy Idols band og Matt Sorum fra Guns N Roses og Velvet Revolver forplikter. Bandet kompletteres av vokalist Frankie Perez. Vi fikk mange låter fra Black Sabbath-katalogen, som «Symptom Of The Universe», «Neon Knights» og «War Pigs», mens de andre bandmedlemmenes fortid ble representert med «Rebel Yell» og «Slither». Bandets første singel, «Down In Flames» fra i fjor, ble også spilt. 4/6
Whitesnake er tilbake med sitt nye album «Flesh And Blood», og den evigunge David Coverdale fremstår friskere og sprekere enn noensinne. Stemmen hans er også i bra form, og han sjarmerer seg gjennom dagens sett. På menyen står hovedsakelig gamle favoritter som «Bad Boys», «Love Ain’t No Stranger» og «Slow And Easy», men også «Shut Up & Kiss Me» fra den nyeste skiva. Høydepunktet ble nok likevel «Still Of The Night» med sin gradvise oppbygging mot en episk finale. Fansen har måtte vente noen år på nytt materiale fra Whitesnake, men den nye skiva representerer et mektig comeback for bandet. Det er konserter på festivaler over hele Europa, som Hellfest og Graspop, så Coverdale & co har ingen planer om å ta det roli i år – men få de med deg mens du kan. 4,5/6
Opeth vendte tilbake til Download med nok en nær perfekt opptreden fra de svenske mestrene av lys og skygge. Mikael Åkerfeldt hilser på publikum på sin egen umiskjennelige måte mens han mimrer om dengang han danset med en av damene i ABBA. Han innrømmer glatt at det har nå blitt et kjennetegn for Opeth at de spiller et kort sett med veldig lange låter. De som hadde håpet på en smakebit fra bandets kommende skiver ble nok litt skuffet over akkurat det, men det ble mer enn kompensert for med en prikkfri fremføring av perler som “Ghost of Perdition,” “The Drapery Falls” og “Deliverance.” Solen viser seg omsider på himmelen mens Opeth spiller, og Åkerfeldt gjør publiku misunnelig ved å nevne at neste stopp for dem var Malaga hvor de skal spille på stranden. Opeth turnerer ekstensivt over hele Europa resten av året, og du bør ikke misse dem hvis du har muligheten. 5/6
Slash featuring Myles Kennedy and the Conspirators har også spilt Download tidligere, men ble tatt godt imot av publikum i år. I løpet av konserten får vi smakebiter fra hele solokarrieren samt en gnistrende versjon av Guns N Roses-klassikeren «Nightrain.» Slash er i storslag og patruljerer langs scenekanten som en rasende tiger mens Myles Kennedy leverer topp vokalprestasjoner. Vi må også nevne høydepunktet “Anastasia”. Turneen fortsetter gjennom Europa inntil midten av juli da USA og Canada står for tur. 4/6
I år fikk endelig Def Leppard plusset på en plass øverst på plakaten på Download til sitt allerede imponerende skrytealbum. Donington har alltid vært et spesielt sted for de, for det var her trommis Rick Allen gjorde sitt comeback i 1986 etter bilulykken hvor han mistet venstrearmen. Som på resten av det siste årets turnè, byr kveldens konsert på en fremføring av 1987-skiva «Hysteria» i sin helhet. bum played in its entirety. Joe Elliot introduserer nord-irske Vivian Campbell på gitar, og etter «Hysteria» får vi servert en gullrekke bestående av bl.a. «Let It Go», «Let’s Get Rocked,» «Photograph,» og klassikeren «Rock Of Ages.» Det låter velpolert, men er en herlig avslutning på en strålende dag med musikk. Det blir helt sikkert ikke noe dårligere på Trondheim Rocks den 27. eller Tons Of Rock i Oslo den 29.! 4.5/6
Lørdag 16.juni
Lørdagens åpningsband på hovedscenen er Alien Weaponry fra New Zealand. De starter med en Haka-lignende messing som genererer applaus i mengden allerede før musikken begynner, og etter en liten forsinkelse er vi i gang. Vi får låter som «PC Bro,» «Holding My Breath» og «Kai Tanata». De tre medelemmene av Alien Weaponry har alle Māori-blod i årene, og bruker sitt eget språk i flere av låtene. Bandet ble dannet i 2010, av brødrene Henry og Lewis de Jong. De lagde nylig en dokumentarserie i ti deler om sin turne i Europa med tittelen «Alien Weaponry shake Europe». Deres album»Tu» debuterte på 5.plass på listene i New Zealand da det ble sluppet i juni 2018. Vi ser en trend i at flere og flere band begynner å synge på sitt eget språk, muligens inspirert av det mektige Rammstein’s suksess utenfor Tyskland, og dette åpner opp en spennende dør i musikken med stadig flere språk enn engelsk på festivalscener verden over. 4/6
Neste band ut på Dogtooth scenen er Underside fra Nepal, som også nylig besøkte Oslo. Disse karene fikk kjapt massiv respons i hjemlandet på sin unike type av metal, og de er tydeligvis ikke redde for å ta en utfordring. De har dratt igang “Silence festival», Nepals første årlige metal festival, og var også tungt involvert i støttekonserter for å samle inn penger til å gjenbygge en skole, etter det massive jordskjelvet i Nepal i 2015, som etterlot store deler av Katmandu i ruiner. Med en slik viljestyrke og determinasjon er det ikke så rart at de klarte å få et bortskjemt Download-publikum på sin side. Sceneshowet inkluderer er demonisk og maskert danser som svirrer rundt på scenen til rytmen av musikken. Igjen er det en del lydproblemer i løpet av opptredenen, som blant annet fører til at den dansende demonen noen øyeblikk befinner seg alene på scenen, men vokalisten ber publikum om unnskyldning, takker for tålmodigheten, og så er de i gang igjen. 3/6
Zippo Encore Stage er vårt neste stopp for å få med oss den intrikate progressive instrumentalmusikken til Animals as Leaders. Amerikanerne fra Los Angeles later til å storkose seg på scenen, og skal man bedømme Europas appetitt på Animals As Leaders utifra responsen de fikk på Download, så kommer turneen i Skandinavia (Oslo 20.juni!) og Europa til å bli en braksuksess. 4/6
Mørket begynner passende nok å senke seg idet Behemoth fra Polen entrer hovedscenen iført Svartedaudsmasker, til mantraet “I will not forgive.” I det de kjører igang smeller en vegg av pyro av, og ritualet begynner. Behemoth har alltid vært kontroversielle, og for tiden prøver en irsk politiker å få den kommende konserten i Limerick bannlyst. Behemoths frontmann Nergal har respondert med “Nihil novi. Nok en oppmerksomhetssøkende hore som polsk politikk er full av, men trenger vi virkelig den typen publisitet? Niks. Men jeg er uansett takknemlig!” Uansett hvordan dette ender har bandet en stadig ekspanderende fanskare som gleder seg til de mange utsolgte konsertene på den kommende turneen. Spiller Tons Of Rock den 27.juni! 4/6
Etter mange tidligere opptredener på Download har endelig Skindred blitt oppgradert til hovedscenen. Tross øsende regnvær klarer frontmann Benji Webbe å få publikum til å rope, synge og hoppe rundt som tullinger med låter fra deres nyeste skive «Big Tings» fra i fjor. Under låta «Machine» får de besøk på scenen av Reef’s Gary Stringer som joiner Benji på vokal. Skindred har sin egen type publikumsengasjement, “the Newport helicopter”, som de kjører under “Warning”, og overalt vrenger fansen av seg t-skjorta og svinger den vilt over hodet. Dette utgjør alltid et ellevilt syn. Nok en glimrende høyenergisk opptreden fra et ypperlig liveband. 5/6
The Hu i Dogtooth-teltet tiltrekker seg en massiv folkemengde som flommer ut på sidene av teltet grunnet en kombo av bandets økende popularitet og regnet som pøser ned. Det virker som om Download kan ha feilberegnet denne, for The Hu kunne utmerket godt ha spilt på en større scene. Bandet kommer fra Mongolia og har en helt unik stil, og inkluderer bruken av tradisjonelle mongolske instrumenter som Morin khuur. Og ikke minst bruker de den karakteristiske mongolske strupevokalen som gjør at bandet skiller seg voldsomt ut. Den pågående turen fortsetter i Europa utover sommeren, og treffer Oslo fredag 28.juni! 3.5/6
Trivium har fått åtte studioskiver under beltet siden de ble dannet i Florida i 1999, og publikum strømmet til Hovedscenen for å få de med seg. Nå hadde regnet også stoppet, noe som hjalp til å få opp stemninga både på og foran scenen. Blant låter som ble spilt nevner vi “Like Light To The Flies,” en gnistrende versjon av “Strife” og “In Waves.” Bruken av pyro og røyk var også ekstensiv, som plusset på stemninga. Etter at forrige turnè var en såpass stor suksess var det godt å se Trivium tilbake på Download. Bandet har uten tvil vokst, og de innrømmer lett at de har ambisjoner om å bli hovedattraksjoner på fremtidige festivaler. Men når de er ferdige med denne turneen skal se skrive og spille inn ny skive, så det er mye å se frem til i Triviums verden. 4/6
Stone Temple Pilots er i ferd med å skape et helt nytt kapittel i sin karriere for tiden. Deres selvtitulerte album gjør det bra og hra gitt os ny og fresk musikk fra bandet. mange andre band ville lagt inn årene etter å ha mistet ikke bare en, men to frontmenn og vokalister, men Stone Temple Pilots har holdt fokus og rekruttert en ny og glimrende sanger i form av Jeff Gutt. Han skuffer ikke i dag og får vist frem sin sterke stemme som han har full kontroll på, og som passer ypperlig inn grungelegendenes massive lydbilde. Høydepunkter: «The Art of Letting Go», «Dead and Bloated» og «Sex Type Thing». 4.5/6
Halestorm er på ingen måte debutanter på Download festival. Og fokuspunktet er Lzzy Hale som leverer en helt forbløffende vokalprestasjon. I sin nye lærkledde Joan Jett-look tar hun og bandet publikum ved strupen og fillerister dem. Lzzy takker publikum og sier at hun er stolt over å være kvinne, noe som utløser et ellevilt jubelbrøl fra alle kvinner i publikum. Showet starter med»Uncomfortable» før Lzzy oppfordrer sin lillebror Arejay til å gå amok på slagverket. Han lar seg ikke be to ganger og leverer et perkusjonsagrep som både er teknisk imponerende og underholdende å overvære. Obligatoriske låter som «Ms Hyde» og «Freak like me» rulles ut, før det hele avsluttes med «Love Bites (So Do I)» og «I Miss The Misery». Under «Love bites (so do I)» får Lzzy selskap og en duettpartner i Asami fra bandet Lovebites som også spilte på Download. 5/6
Slipknot har alltid vært massivt populære på Download, og så fort de viser seg på scenen går hele folkemengden amok. Energien deres er smittsom, og publikum ar pådratt seg sykdommen. Corey Taylor er iført sin nye maske som har fått endel negativ feedback fra fansen. Men ingen bryr seg om det i kveld, og snart er moshpiten en sydende heksegryte. Den høyenergiske setlista inkluderer «People =s***», «Psychosocial,» «Disasterpiece,» og «The Devil In I». De færreste kunne tenkt seg en bedre måte å runde av lørdagskvelden på enn i selskap med Slipknot. På festivalposteren hintes det mot flere liveopptredener i 2020, og med den nye skiva «We Are Not Your Kind» klar for utgivelse i august, ser fremtiden lovende ut for Slipknot-fansen. 5/6
Søndag 17.juni
I Prevail er første and på hovedscenen i dag og leverer et adrenalinfylt sett til festivalens morgenfugler. Bandet kommer fra Michigan i USA og slapp sin nyeste skive «Trauma» i mars i år. Vokalen deles mellom Brian Burkheiser på clean vokal mens Eric Vanlerberghe tar seg av de blytunge partiene. Den nye skiva er godt representert i dagens sett med inkludering av “Bow Down”, «Rise above it», «Gasoline» og supertungvekteren «Deadweight.» Selv om I Prevail måtte tidlig på scenen leverte de en solid wake-up-call til rødøyde fans. Disse karene kommer vi definitivt til å få høre mer ifra i 2019 og 2020. 4.5/6
Godsmack fra Boston, Massachusetts gik på rett etter I Prevail som neste band på hovedscenen. Bandet innrømmer at de gleder seg til å spille i England igjen, og trøkker i gang med «1000HP,» deretter «Something Different.” Så er det tid for en duell, hvor trommis og vokalist kjemper mot hverandre på to slagverk med en medley bestående av AC/DCs “Back In Black,” Aerosmith’s «Walk This Way,» Metallica’s «Enter Sandman» og Fleetwood Mac’s «Oh Well.» Det ble en livlig og variert opptreden fra de amerikanske rockerne. 4/6
Amon Amarth hadde pressekonferanse før konserten, og annonserte en turnè i november med Arch Enemy og Hypocrisy. De spilte sist på Download Main Stage i 2016 og har siden gradvis vokst i popularitet. Når de inntar scenen denne gang, åpner de med «The pursuit of Vikings» fulgt av «First Kill.» Et vikingslag gjenskapes på scenen når to krigere kjemper under «The Way of Vikings.» Den nyeste skiva «Berserker», som ble sluppet i mai, blir representert med «Crack the Sky», «Shield wall» og «Raven’s flight». Bandet hyller publikum for sin utholdenhet i søla og regnet og utbringer en «Skol» før de braker inn i «Raise your horns.» Amon Amarth er virkelig i storslag i dag. 5/6
Lamb of God er innstilt på å gi oss et høyenergisk show. De går på scenen i det øyeblikk solen går ned for siste gang denne festivalhelgen, og vokalist Randy Blythe hilser publikum og lover å «fuck the place up«, før de dundrer inn i «Walk With Me In Hell». Også Lamb Of God føler for å skryte av publikums utholdenhet i gjørma. «512» er neste låt ut, og tar for seg Blythe’s tid i varetekt etter at en fan døde på en av deres konserter i Tsjekkia. Lamb of God vet virkelig hvordan man får med seg publikum. 4/6
Ved et tilfelle blir vi stående ved Avalanche scenen og får med oss et nytt og talentfullt band – Fever333 – som for tiden turnerer med sitt debutalbum «Strength In Numb333rs.» Låtene er politisk ladet og tar for seg temaer som rasisme, homofobi og seksuell diskriminering. Publikum liker det de hører og hvis responsen på Download er nen indikator, så kommer de resterende bristiske konsertene (som trioen liker å kalle demonstrasjoner) til å bli en massiv suksess. TBandet teller forbilder som Rage Against The Machine, Black Flag and Public Enemy. 4.5/6
Dream Theater tiltrekker seg en stor folkemengde til sin konsert på Zippo Encore Stage. For tiden turnerer de sin 14. studioskive «Distance Over Time», og bandet viser ingen tegn til å bremse ned. Den nye skiva får mye oppmerksomhet, bandet åpner med «Untethered Angel,» og spiller også «Fall Into The Light» og «Barstool Warrior.» Dream Theater er uten tvil teknisk talentfulle virtuoser på sine respektive instrumenter, men av og til føles det som om det mangler noe. De avslutter med en knall versjon av «Pull Me Under» – noe vi garantert også får høre på Tons Of Rock i Oslo lørdag den 29.! 4/6
Omsider kommer det bittersøte øyeblikket mange har ventet på, den aller siste konserten i England til Slayer, en av de Big 4 gigantene i thrash metal. (Anthrax, en av de andre tre, spilte samme scene tidligere på dagen.) En diger folkemengde har samlet seg for å få med seg begivenheten, og en griper seg i å lure på om ikke Slayer burde vært hovedattraksjon på hovedscenen. «Repentless» starter showet før Slayer skifter gir og kjører «War Ensemble» og «Mandatory Suicide». Paul Bostaph gjør en strålende innsats bak slagverket, og resten av bandet er heller ingen klossmajorer. Etter som kvelden skrider frem, går de nådeløst til verks med «Seasons in the Abyss», «Hell Awaits», «South of Heaven» og «Raining Blood» i kjapp rekkefølge. På dette stadiet er publikum i full febrilsk vigør med nok av circle pits. Den siste Slayerkonserten på britisk jord og kaoset som følger med tar omsider slutt med finalen «Angel Of Death», men Slayerfans gråter ikke, gjør de vel? (Slayer spiller på Tons Of Rock i Oslo fredag den 28.juni!) 5/6
Tool har blitt hyret inn for å avslutte Download 2019, men har nok mistet deler av publikum siden det kolliderer med Slayers siste konsert på britisk jord på en annen scene samtidig. Men selv om du ser bort i fra det, så er det definitivt en mindre folkemengde enn det man vanligvis ser på en Download hovedattraksjon. Likevel er dette gull for Tool-fansen, siden deres konserter ikke akkurat er hyppige – deres siste show på Download var 13 år siden. De åpner med «AEnema» til stor glede for publikum. Storskjermene lyser opp med bilder som perfekt komplementerer musikken og budskapet. – det er en virkelig audiovisuell reise de byr på. Gamle favoritter som «The Pot» og «Schism» er selvsagt der, og vi får servert litt nytt materiale i form av «Invincible» og «Descending.» Det hele avsluttes med»Stinkfist» og en gjeng lykkelige Tool-fans har fått sine drømmer oppfylt denne kvelden på Download. 4/6
Og så har vi kommet til enden av nok en helg med musikk, øl, moro og… vel, masse søle og regn, men som vanlig har det vært verdt det. Nok en gang har Download Festival bevist at den har en solid fremtid. Til tross for dårlig vær og negativ presseotale, så har arrangementet og rockens ånd igjen vist seg å være en triumf over nedturer. Kjør på med 2020, vi gleder oss!
Tekst: Howard Keogh & Enda Madden
Foto: Enda Madden
Oversettelse: Geir Amundsen
