Frontiers
Don Dokken sjokkerte undertegnede i dette intervjuet med å utbasunere sine intensjoner om å pensjonere Dokken og istedet starte et samarbeid med Michael Schenker – noe som imiddelbart ikke høres ut som et langvarig prosjekt. Men hvis dette faktisk er den siste Dokken-skiva, så takker de ihvertfall for seg i kjent stil, for førsteinntrykket låter umiskjennelig som gammel klassisk Dokken fra gullperioden på 80-tallet. Åpningssporet “Empire” er lillebroren til “Kiss Of Death”, mens det påfølgende tittelsporet låner fritt fra “Heaven Sent”. “Fade Away” høres også ut som en låt som kunne gått rett inn på “Back For The Attack”. Hele skiva er riktignok ikke i retrostilen; “Waterfall” viser andre sider av bandet med litt overraskende rytmer, mens “Victim Of The Crime” høres ut som restemat fra den ikke spesielt vellykkede 90-tallsperioden deres. Og selvsagt er det et par ballader her også. Skiva tar seg opp igjen på slutten med litt fyrverkeri etter ett tamt og seigt midtparti, hvor de blant annet covrer Jefferson Airplanes «Today». Bandets nye bassist Sean McNabb (ex-Great White, Quiet Riot, House Of Lords) legger et solid fundament sammen med trommis Mick Brown. Men spesiell hyllest må gå til gitarist Jon Levin som gjør en strålende innsats på “Broken Bones”, og står frem som Dokkens virkelige stjerne, for hovedmannen selv høres ikke særlig inspirert ut lenger, og stemmen hans er en skygge av hva den engang var. Han synger stort sett i et lavere register gjennom hele skiva, og ex-Malmsteen-vokalist Mark Boals er kreditert som «backing vocals» her, men føler meg sikker på at han tar mange av de høyeste tonene. Likevel vil denne skiva tross alt være en positiv avslutning for fansen, med jevnt over sterkere låter enn de fleste andre Dokkenskiver de siste 20 år.
3,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 21.september 2012