Devil City Angels – Gamle helter i ny tapping

Til og med kjente rockemusikere kan kjede seg hvis de får for mye fritid mellom hendene. Det er en av grunnene til at den nye stjernekonstellasjonen Devil City Angels oppsto for et par år siden. Bandet består av vokalist Brandon Gibbs, ex-LA Guns-gitarist Tracii Guns, bassist Rudy Sarzo (ex-Ozzy, Whitesnake, Dio m.m. som etter at plata ble innspilt erstattet Eric Brittingham fra Cinderella) og vår mann i den andre enden av telefonrøret, Poison-trommis Rikki Rockett.

Tekst: Geir Amundsen

– Hvordan vil du beskrive lyden av Devil City Angels for de av våre lesere som ikke har hørt skiva deres ennå?
– Jeg vil si at det er typisk Classic Rock, mest påvirket av de legendariske 70-tallsbandene. Selvsagt er vi også barn av 80-tallet og det er nok tidvis også tydelig i vårt uttrykk!
– Hvordan oppsto egentlig Devil City Angels? Hvem tok initiativet til bandets fødsel?
– Tracii og jeg startet bandet etter at vi hadde spilt noen låter sammen på en The Who-tributekonsert.
– Når innså dere at dere hadde noe spesielt på gang, at dere hadde en musikalsk kjemi sammen?
– Med en gang. Det var åpenlyst etter de få Who-låtene. Vi snakket sammen etterpå og var straks supergira på å danne et band sammen!

– Har dere skrevet låtene sammen, eller har dere alle kommet med individuelt skrevne låter til studioet?
– De fleste låtene har vi skrevet sammen, i samme rom. Et par av låtene kom Brandon med råskisser av, og Tracii hadde også en del gitarriff på lager som vi sammen skapte fullverdige låter av.
– Hvor viktig var egentlig Eric Brittingham for bandet? Han skrev jo nesten ingen av låtene i Cinderella, der var det Tom Keifer som gjorde 98%. Fra utsiden er det vanskelig å vurdere hvor mye en slik musiker bidrar til helheten
– Eric var veldig viktig for oss på det tidlige stadium av bandet. Han har et ypperlig øre for melodier og et massivt bibliotek av hodet sitt. Og han er dritflink på arrangementer i tillegg.
– Jeg forestilte meg at det faktum at Eric Brittingham bor på østkysten (Cinderella er vel fra Philadelphia såvidt jeg vet) mens dere andre basert i Los Angeles, var årsaken til at han forlot bandet i sommer?
– Han bor nå i Nashville, som ligger i sørstatene. Men joda, riktig det, det spilte en vesentlig rolle, men Eric var ganske utålmodig, og med god grunn. DCA kastet bort månedsvis av dyrebar tid med å jobbe med totalt feil management i begynnelsen.
– Så hvordan kom Rudy Sarzo inn i dette bildet? Jeg intervjuet ham for to år siden, usedvanlig ydmyk og trivelig kar forresten, og da spilte han i Geoff Tates versjon av Queensrÿche og hadde store planer om å fortsette med det i uoverskuelig fremtid. Det var førsteprioritet, påsto han. Vet du hva som skjedde? (Les det intervjuet her!)
– Det tør jeg ikke si noe om, det må du nesten spørre ham om selv. Det var Tracii som foreslo Rudy, de hadde jobbet sammen tidligere. Jeg har også kjent ham i årevis og elsker den mannen både som menneske og som musiker!

– Hvordan er det å starte et nytt band helt fra bunnen av, med et bandnavn som nesten ingen drar kjensel på, når dere alle (unntatt Brandon) har gullskiver på peishylla og har spilt arenaer i årevis? Nå er det tilbake til de små klubbene.
– Det er en formidabel utfordring, spesielt i disse tider. Jeg har igjen og igjen fått høre at rocken er død, men det stemmer ikke. Den lever i beste velgående overalt, etter en vanskelig periode. De menneskene som sier at vi er gamle og utdaterte i bransjen, er de som selv har blitt gamle og late. Vi er fortsatt der ute, spiller konserter, lager musikk og gjør det vi gjør best. Men det skal innrømmes at det er mye vanskeligere å få oppmerksomhet i disse dager enn på 80-tallet. Vi kan ikke lenger basere oss på MTV, radiospilling eller at plateselskapet gjør massiv promotering av bandet.
– Hvor mye turnering og konserter har dere gjort hittil? Har dere noen som helst planer om å komme over til Europa?
– Vi gjorde en spontan syv ukers turne, før skiva var ute, vi nærmest bare improviserte underveis og påtok oss flere spillejobber fortløpende, skikkelig old school, det fikk bare bære eller briste. Det eneste vi hadde var en video på YouTube og en side på Reverberation! Og jeg skulle gjerne turnert hele verden med dette bandet. Jeg føler at vi har noe som mangler i dagens samfunn. God gammeldags rock n roll!
– Hvilke låter kommer til å stå på setlista på konsertene deres i tiden fremover, nå som skiva er ute? Jeg vet at dere tidligere har inkludert masse låter av Poison, LA Guns og Cinderella. Og nå som dere har Rudy Sarzo i bandet, er det jo innafor å spille låter av Ozzy Osbourne, Dio, Whitesnake, Quiet Riot og Queensryche!
– Nå som vi har en egen skive med egne låter, er vi ikke lenger så avhengige av å spille andres låter, jeg vil tippe vi kommer til å gjøre 80% DCA. Et par coverlåter fra våre tidligere band må vi nok ta med, men dette er DCA, ikke Quiet Poison Guns!
– Er Devil City Angels et fulltidsband med førsteprioritet hos alle involverte, eller er det bare nok et sideprosjekt som dere har på si mens hovedbandene deres ligger i dvale? Spesielt Rudy har jo vært en band-nomade av rang opp gjennom karrieren.
– Det er et sideprosjekt fordi jeg vil alltid sette Poison først. Men når jeg først har satt av tid til å gjøre dette, så er jeg 100% med!
– Så hva er da langtidsplanene for dette bandet?
– Så lenge det gir mening å holde på med dette, så lenge det føles riktig og vi har det gøy, så fortsetter vi! Vi har aldri hatt noen langtidsplan, vi har tatt ting på sparket fra Dag 1!

– Hva er status for ditt moderband Poison pr nå? Ligger bandet på is på ubestemt tid?
– Jeg er sikker på at det kommer til å bli aktivitet i Poison-leiren i løpet av 2016. Jeg vet ikke helt hva, men det prates om det. Og foreløbig er det kun prat, ikke noe konkretisert.
– Gjorde ikke resten av Poison noen konserter med Brandon som vokalist, hvor dere bare spilte Poison-låter? Hvordan kom det i stand?
– Bobby (Dall, bass) digger Brandon og har lenge vært åpen for å jobbe med ham. Så da Poison fikk tilbud om å gjøre noen konserter, men Bret (Michaels, vokal) ikke var interessert, fikk vi ideen om å få inn Brandon som midlertidig reserve og høre om konsertarrangøren likevel var interessert. Det var han, og vi fikk enda noen spillejobber i samme slengen. Og det fungerte helt glimrende, publikum ble veldig imponert av Brandon!
– Har du hørt Bret siden da? Er dere i det hele tatt på talefot? Han har jo spilt masse Poison-låter uten dere andre tre på sine solokonserter.
– Vi snakkes ikke ofte. Han er opptatt med sine egne greier. Jeg tror han føler seg litt ferdig med Poison og er ikke innstilt på å gjøre noe mer enn noen få konserter i året eller en sporadisk kort turné.
– Hvis Bret takket for seg for å satse på solokarrieren, ville dere tre andre vurdert å fortsette med en ny vokalist, for eksempel Brandon?
– Ja, det ville definitivt vært et seriøst alternativ. Han hadde sklidd rett inn. Det ville selvsagt blitt noe helt annet, med det kan man også si om Van Halen med Sammy Hagar, og det var jo også strålende!
– Hva tenker du i dag om «Native Tongue»- skiva? (Som Poison lagde med Richie Kotzen på gitar i 1993.)
– Det er en skive jeg er veldig stolt over. Masse knallåter!
– Ville du vært villig til å turnere sammen med The Winery Dogs hvis anledningen bød seg? (Kotzen fikk sparken fra Poison etter å ha stått i med forloveden til Rikki Rockett…)
– Jeg tror ikke det. Det ville være mye mer hensiktsmessig for oss å hekte oss på en turne med et litt større band enn The Winery Dogs. Men de er jo et knallbra band og jeg kjenner jo han gitaristen! Haha!

Først publisert i Norway Rock Magazine #1/2016

, ,