Her i Norge avslutter noen vinterferien, mens andre starter, denne fredagskvelden i februar. Hvordan er det med Glen Bentons skiferdigheter?
– Jeg sto en del da jeg var yngre, men siden jeg bor i Florida ser jeg ikke så mye snø. Her går det mer i palmer. Derimot sykler jeg en del. Siden det er morgen her nå når vi snakker, har jeg akkurat kommet hjem fra en 25 kilometers sykkeltur. Det blåste en del, så jeg rakk akkurat å komme inn døra før du ringte.
– Jeg vil gå noen måneder tilbake, til Beyond The Gates, hvor dere spilte «Legion» i sin helhet. En konsert jeg anmeldte til fem av seks.
– Takk for det, det er neimen ikke verst, siden vi ikke fikk utstyret vårt og måtte låne, haha. Det var vel Steve (Asheim, trommis) og Taylor (Nordberg, gitar) som ikke fikk utstyret sitt på flyplassen. Og det tok to uker før vi fikk det tilbake, hehe. Det var litt av en røre, for videre på ferden, da vi skulle til Romania mener jeg det var, så dukket ikke mitt utstyr opp. Så da måtte vi låne enda mer, haha. Det var rimelig kaotisk for oss. Men vi kom oss gjennom det, band vi spilte med omfavnet oss og lot oss låne instrumenter, og publikum koste seg.
– Utover å ikke ha egne instrumenter, hvilke andre minner har du fra Bergen?
– At jeg og Steve gjemte oss for å snikrøyke bønner, haha. Vi gikk til et vann hvor vi var alene. Også husker jeg maten var rimelig god der. Jeg husker jo selvsagt konserten også, publikum var veldig bra.
– «Legion» er Deicides andre plate, og ble altså spilt i sin helhet i Bergen. Deicide hadde over en time til rådighet, og siden jeg ikke liker å se setlister i forkant av en konsert, håpet jeg jo konserten ville by på mer enn kun en plate på 29 minutter.
– Hehe, ja, det hadde vært ganske smålig. Vi har litt forskjellige setlister. Vi har kjørt «Legion» og vi har kjørt rene best of-set innimellom. Det avhenger litt av hva arrangørene ønsker. Ønsker de «Legion» spiller vi den, også sper vi på med litt av best of settet etterpå.
– Jeg mener bestemt Maryland Deathfest var først ute med «Legion» i 2022. Var tanken at dette fremdeles skulle pågå to år senere?
– Vår forrige plate «Overtures Of Blasphemy» kom høsten 2018, og vi drev jo og turnerte med den da Covid kom og satte en stopper for fullføringen av det. Dermed hadde vi masse tid. Kontrakten vår med Century Media var fullført, så vi sto uten platekontrakt. Jeg og Steve begynte så å leke litt med tanken om å øve inn et «Legion» sett, og agenten vår tente veldig på det. Så vi gjorde det, samtidig som vi i perioder skrev ny musikk. Men vi fikk ikke fullført dette før vi kunne samles. Så det hele tok litt tid. Vi fikk også inn Taylor som ny gitarist i denne perioden.
– Taylor Nordberg, er han av skandinavisk opphav?
– Det er jeg ikke sikker på, men navnet skulle jo tilsi det. Han er fra Pennsylvania, og dit emigrerte jo mange europeere. Det bor mange dansker og svensker der, men også nederlendere og andre europeere.
– Jeg ser han er oppført som tekniker på nye plata. Er han gitaristen som har hjulpet til i studio, eller er han teknikeren som ble med som gitarist?
– Nei, det er ikke helt riktig dette. Svaret på spørsmålet er at han ble med som gitarist først. Han er venn og spiller i flere prosjekter med Jeramie Kling, som har et studio i huset sitt. Taylor jobber sammen med Jeramie der for andre band så vel som sine egne prosjekter. Og oss. Taylor har utdannelse innen dette og kan faget, men det er Jeramie som var tekniker, mens Taylor var med som assistent. Jeg har også mitt eget studio, men disse som er proffe vet å sette det hele sammen. Jeg har vært i veldig mange studioer gjennom tidene, men liker å variere det litt fra gang til gang.
Plata (som er anmeldt her!) slippes 26. april, rett i forkant av min bursdag, en gave jeg takker for, og som Glen selvsagt mener bare skulle mangle. Første singel, «Bury The Cross…With Your Christ» ble sluppet første juledag.
– Vi ville gjerne slippe en julesang.
– Hvordan griper dere an jobbingen mot en ny plate? Er det bandmøter med harde diskusjoner om veien videre?
– Vi rekker aldri det. En ny plate starter med at Kevin kommer stormende inn i lokalet og roper ut han har en ny låt. Så lærer vi oss den. Når den sitter, eller gjerne før også, så har en annen presentert sin nye låt, og så er det i gang.
– Deicide er et band som øver sammen på tradisjonelt vis, samlet på øvingslokalet. Hvor mye av materialet er ferdig når det presenteres resten av gutta?
– Personlig liker jeg skrive musikk på lokalet med bandet, siden man ikke kan vite band-dynamikken når en sitter hjemme foran PC-en og skriver. Jeg sitter jo hjemme med en akustisk bass eller gitar og lager ideene jeg tar med på lokalet, men mye endres når det kommer dit. Vi er ærlige mot hverandre, og mye må omskrives. Det er partier Kevin lager som ikke vi andre liker, og det er ting jeg kommer med som de ikke liker.
– Helt siden starten har Deicide hatt gode gitarister. Gitarister som lett kunne blitt med i mer melodiøse eller «flinkis»-relaterte band.
– Vi ønsker oss gitarister som klarer å spille låter vi har gjort tidligere. Ralph Santolla skrev alle sine soloer, så vi er litt avhengige av gitarister som kan litt mer enn bare å lage lyder med vibbarmen. Kanskje jeg er litt dum, haha, men jeg synes det passer oss litt bedre med dyktigere gitarister.
– Gode gitarister er det mange av, men Deicides brutalitet og lyriske innhold eliminerer kanskje en god del?
– Det første jeg sier til en kandidat er; her er «Homeage For Satan», her er «Scars Of The Crucifix». Lær deg disse soloene, så kan vi snakkes. Ralph var en virtuos, og det er ikke bare-bare å plukke hans soloer. Det er mange gode gitarister som ikke klarer det han kom opp med. Feelingen, arpeggio og i det hele tatt, vi vil at alt dette skal være på plass når vi spiller de låtene. Men, det er også mer enn å kunne betjene gitaren riktig. Det handler om å finne en gitarist som ikke har psykiske problemer, er alkoholiker eller narkoman, har barn eller ekteskapsproblemer som bremser opp bandvirksomheten. Hos Taylor kan vi sette en grønn check på alt dette. Alt han ønsker er å spille metal. Han har den samme tilnærmingen som Kevin og de er et fantastisk team. Vi, Deicide, er et helvetes bra team.
Bruken av AI genererte covere har vært omdiskutert på nett, og da Deicide offentliggjorde omslaget til «Banished By Sin» lot ikke reaksjonene vente på seg.
– Jeg synes mye av disse meningene vitner om mye selvhøytidelighet. Jeg skylder ingen noen forklaring for min kunst. Dette er det tredje kunstverket jeg lager på en PC, og jeg gjør helt sikkert ikke ting etter boka. Jeg er neppe den eneste musikeren som ikke gjør det. En plate kan ha et maleri på omslaget, det neste et bilde og så kommer en plate med et datagenerert motiv. Vi liker å variere. Det mange tydeligvis ikke ser er at det er en oppdatert versjon av medaljongen på debutskiva. Vi kommer for øvrig til å bruke motivet til smykker fremover. Jeg har brukt det samme programmet til dette motivet som på smykkene jeg selger på nettsiden min. Så til alle selviske kunstbeskyttere der ute; hvor var dere da vår kunst ble stjålet? Beskyttet dere oss da musikken vår ble fritt vilt på nettet? Hvis dere ikke liker coveret, så ikke se på det. Utover det, hold kjeft.
– Diskusjonen går vel mer på generell bruk av AI, og ikke nødvendigvis motivet. Men ok, vi lar det ligge. Vi nærmer oss sommeren, noe som betyr festivaler.
– Vi kommer over til Europa for å gjøre noen utendørsfestivaler. Forhåpentligvis kan vi gjøre bot for noen av de stedene vi hadde mistet utstyret vårt, slik at alle blir glade. En klubbturné i Europa for å promotere «Banished By Sin» blir det først i april neste år. Jeg mener det er 46 datoer som er spikret på den turneen. Hellas og Litauen husker jeg på stående fot, men vi dekker jo et stort område med så mange konserter. I høst blir det USA og Canada.
– Det blir kanskje greit å spille litt nye låter, etter et par år med «Legion» og best of-set?
– På festivalene i sommer blir det jo best of, og kanskje et par nye. Men jeg aner jo ikke hvilke nye låter folk liker. Vi sitter jo og snakker to måneder før plata kommer, og du er jo en av få som har hørt den.
– Jo, men til nå er det jo sluppet to låter.
– Ja, men jeg sjekker aldri responsen eller kommentarene på Youtube. Jeg lager musikk for meg, og blåser i hva folk mener, hehe. Jeg tjener ikke penger på plater lenger, så det er ikke livet om å gjøre og høre hva folk synes.
– En dokumentar jeg storkoste meg med som ung metalfan var «Florida Thrash Til Death» fra 1990. Det virkelig myldret med metalband, og særlig death metal i Florida på denne tiden. Hvordan er miljøet er der nå?
– Det er jeg ikke sikker på. Jeg renner ikke ned klubbene lenger eller følger så godt med, men jeg har inntrykk av at det er bra med band og at miljøet lever.
Tekst: Ronny Østli
Foto: Gene Smirnov
Livefoto: Anne-Marie Forker
Først publisert i Norway Rock Magazine #1/2024