Napalm
Jeg var ikke nevneverdig imponert over Dee Sniders forrige soloalbum, “For The Love Of Metal”. Bare tittelen er grunn nok til å gjøre meg uvel. Oppfølgeren, “Leave a Scar”, tar opp tråden av pinligheter med åpningskuttet “I Gotta Rock (Again)”. Hva er greia? Er det en slags musikalsk midtlivskrise, eller har han innsett at Manowar og Dag Ingebrigtsen er det ypperste av tekstforfattere? Forskjell fra forrige album er at Dee Snider for første gang siden nittitallet har bidratt i låtskrivingsprosessen. De fleste vil vel si at det skulle vel bare mangle på et soloalbum, men sånn er det altså ikke for alle. Han føler nå han har et budskap å komme med, med alt spetakkel som pågår i verden. Mange har vel registrert at han har uttalt seg hyppig om diverse tema på sosiale medier. Blant annet har han tatt Dave Ellefson i forsvar, med en påstand om at det bor en gammel gris i oss alle.
Men tilbake til låtmaterialet. Jeg synes de standard hardrock-låtene blir veldig statiske. De blir litt utypisk for Dee Snider, som vi fleste forbinder med Twisted Sister. Best fungerer de seige mer eksperimentelle låtene. Crying For Your Love”, “Before I Go” og “S.H.E.” er noen av høydepunktene. Av andre skivebom kan “Time To Choose” nevnes. Her har han fått med seg Cannibal Corpse-vokalist George Fisher. Ser ikke helt hva som var hensikten med den brølingen i bakgrunnen. Virker for meg en smule malplassert. Men ellers er dette et helt ok soloalbum.
Ganske sikker på at vi ser Dee Snider på scenen igjen snart. Da er dette et greit album å ha med seg i bagasjen. En kraftig opptur fra forrige album er det i hvert fall.
4/6 | Stig Rune Robertsen
Utgivelsesdato 30.juli 2021