Mascot Records
David Paich har stått for tangentering for de største stjernene i snart en mannsalder, men har aldri gitt ut noe soloalbum. Før nå. «Forgotten Toys» blir Toto-keyboardistens første soloalbum noensinne. Det tok sin tid, men det kom godt, for Paich har forsatt en penn vi kan stole på. Riktignok er det bare sju spor på plata, hvorav ett er en intro på halvminuttet. For øvrig kunne den like gjerne vært signert Totos andre originale keyboardist Steve Porcaro, all den tid han var den som tok seg av lydeffekter via Moog og lignende generatorer, men nok om det, for nå handler det om David Paich, men også om Toto, for flere av låtene her kunne like gjerne ha endt opp på ei Toto-skive, spesielt «willibelongtoyou» og singelen «Spirit Of The Moonrise». «All The Tears That Shine» likeså, men den endte jo som vi alle vet, opp på Toto-skiva «XIV» i 2015, dog i en annen tapning enn den vi blir presentert på «Forgotten Toys». Som tittelen tilsier, er dette låter, eller leker, om du vil, som Dave nærmest hadde glemt. Små snutter og melodier har blitt satt sammen til låter, på samme lest som Toto gjorde både på «XX» (1997) og «Old Is New», der bandet gikk ned i arkivet og lette fram skjulte skatter. Når Toto-kompisene Steve Lukather og Joseph Williams (som også co-produserer plata) bidrar, er det lett å høre mye Toto i musikken. I tillegg bidrar navn som Gregg Bissonette (David Lee Roth, Ringo Starr´s All Star Band), Don Felder (ex Eagles), Brian Eno (Roxy Music) og Steve Jordan (The Rolling Stones) med sine egenskaper, sistnevnte på låta «Queen Charade», som lett kunne gått inn som et spor på ei Stones-skive. Valget av trommis var neppe tilfeldig. Lukather bytta faktisk ut sin tiltrodde Music Man Steve Lukather signatur-gitar for en Fender Telecaster for å få den rette Stones-«twangen» på låta. Avslutningsvis får vi instrumentalen «Lucy», der Paich slipper løs sin jazz-bakgrunn, noe vi har hørt ham gjøre før, for eksempel på Toto-låter som «Don´t Stop me Now», «Jake To The Bone» og «Dave´s Gone Skiing», der jazzen kommer snikende inn i spillet hans.
David Paich har gjennom mer enn fire tiår vist seg som en særdeles habil låtskriver, og han svikter ikke denne gangen heller. Det eneste som mangler, er to-tre låter til, det føles litt for knapt med seks spor og en kort intro. Mere, David, vi vil ha mere! (Intervju i kommende nummer av Norway Rock Magazine! Bestill abonnement her og få det på utgivelsesdato!)
5/6 | Jan Egil Øverkil
Utgivelsesdato 19. august 2022