Torsdag 24. oktober 2024
For de av oss som har sett Disneyland After Dark på John Dee så sent som i 2008, eller til og med på Cruise Cafe på Aker Brygge i 1997, er det smått surrealistisk at de i 2024 selger ut Sentrum Scene ukesvis i forveien. La oss si at 200 i kveldens publikum var på John Dee i 2008 – hvor var alle de 1500 andre da?
D-A-D har alltid hatt artige sceneproduksjoner, og på årets turné for den nye skiva «Speed Of Darkness» står tilsynelatende slagverket plassert oppå en diger bløtkake. Og de viser fra første stund publikum hvor skapet skal stå, med åpningen «Jihad» fra «No Fuel Left For The Pilgrim». Lyden er bra, og lyssettingen er effektiv. Klapp klapp på skulder til lyd- og lysmann.
Setlisten er god og variert, med et lite fokus på debuten, «No Fuel…», «Riskin’ It All» og «Speed Of Darkness» representert med tre-fire låter hver («Draws A Line» var ignorert), med noen raske dykk innom et par andre skiver, som tittelsporet fra «Everything Glows», hvor bandets eminente frontmann Jesper Binzer presterer kunststykket å få hele salen med på en rungende allsang av ‘For helvede Laust, de elsker dig jo!’ til bandets like eminente trommis Laust Sonne. Og Jesper, det er ingen vokalister i Skandinavia som har en mer karakteristisk stemme enn deg. Fakta, opplest og vedtatt. (Intervju med Jesper Binzer i nyeste nummer av NRM! Kjøp det her og nå for en trettilapp!)
Man kan heller ikke snakke om en D-A-D-konsert uten komme innom gallionsfiguren Stig Pedersen og hans høyst finurlige tostrengs bassgitarer, den ene mer lattervekkende og oppsiktsvekkende enn den andre. Mannen holder seg også sykt godt med tanke på at han bikker 60 til neste år – han hadde lett passert for det halve. Og når han er nevnt, må vi vel også nevne sistemann, sologitarist og lillebror Jacob Binzer, som også gjør en god jobb på koringer.
Hvis man skal pirke, så kunne jeg klart meg fint uten de uttværede versjonene av fantastiske låter som slett ikke trenger å skvises ut i 8-10 minutter med jamming, lange avslutninger og omstarter, som både fantastiske «Grow Or Pay» og ekstranumrene «Sleeping My Day Away» og «Laugh N A 1/2» fikk. Men de to sistnevnte fikk kveldens mest rungende allsang – publikum tok fullstendig over vokalen på første vers av «Sleeping…», og det ljomet godt oppunder taket på «Laugh…». Til slutt rundet de av med samme låt som alltid avslutter enhver D-A-D-konsert, «It’s After Dark», etter nesten to timer.
En kveld med Binzerne & co er alltid en garanti for en storslagent underholdende aften som gjør at man forlater lokalet med en bredt glis om munnen. Men den garantien gjør også at de har lagt lista høyt for seg selv, og kveldens opptreden går nok ikke inn på Topp 5-lista på det tosifrede antall D-A-D-konserter jeg har opplevd – jeg har sett de atskillig mer på høgget ved flere anledninger. (Mulig det var dumt av meg å stille klink edru denne gang…) Likevel feier de gulvet med de fleste andre band av sin generasjon, så var det skide fedt? Å ja da. 4,5/6
Tekst: Geir Amundsen
Foto: Anine Desire