Roadrunner
Han har en smått imponerende CV, Corey Taylor, med to suksessfulle band (Slipknot og Stone Sour, for de uinnvidde!) og flere bestselgerbøker på samvittigheten. Derfor ble det knyttet relativt stor spenning da nyheten om soloskive sprakk for en tid tilbake. Så har han klart å følge opp suksessen med en ny suksess?
Salgsmessig får bare tiden vise, men kvalitativt er det lite å utsette på «CMFT». Det høres tidlig at han har lånt heftig fra egen platesamling og med det laget et rimelig variert album med det ene benet trygt plassert i klassisk hardrock mens det ene flytter seg fra countryinspirasjon som i åpningskuttet «HWY 666» til nu-metal i singelkuttet «CMFT Must Be Stopped». Der også spinner kvalitetsstempelet fra best til mindre bra der førstnevnte er en real perle som viser Corey fra sin aller beste side mens sistnevnte burde ha avgått med døden i 2002.
Heldigvis består «CMFT» av låter bestående av kvalitetene til førstnevnte der de aller fleste spor består av fete låter i hardrockens navn uten å revolusjonere noe som helst. Ta for eksempel et av høydepunktene «Culture Head», skivas definitive høydepunkt som viser Corey fra sin aller beste side – det er tungt, det er fett og det er en frontfigur i sitt aller beste ess.
Dessverre byr soloskiva på et par nedturer, deriblant «Kansas» – en uforståelig pop/rock-låt i dur jeg ikke kan forsvare om så livet sto til å spille og den litt klisne balladen «Home». Men de to sporene i tillegg til den nevnte kamplåtene er riktignok de eneste ripene i en ellers meget pen lakk.
For tar vi andre enden av skalaen finner vi perler som «Black Eyes Blue», «Silverfish» og «The Maria Fire» som er noen riktige godlåter og tross alt representative for soloskiva som helhet – og da begynner det å lukte av fugl her.
Jeg tror nok trygt han bør fortsette i dagjobben sin, ettersom det nok ikke blir noen nye Rob Zombie-karriere i etterkant av «CMFT» selv om skiva er bra. Men nå vil jeg tro at det ikke er intensjonen til godeste herr Taylor heller. Jeg føler meg ganske sikker på at han bare skulle ha det gøy her, og det vil jeg tro at han har hatt med et resultat som han kan være stolt av.
4.5 /6 | Sven O. Skulbørstad
Utgivelsesdato 02.oktober 2020