I 2017 besøkte Coheed and Cambria Oslo der de framførte hele «Good Apollo I’m Burning Star IV: Vol.1.: From Fear Through the Eyes of Madness». Vi møtte gitarist Travis Stever før show og snakke litt om hvordan det er å turnere «Good Apollo» 7 år etter den kom ut, om forskjellen mellom å turnere USA og Europa og litt om fremtiden til bandet.
Tekst: Aksel Sandvik
Livefotos: Geir Amundsen
– Hvordan har det vært å gjenoppdage denne skiva og spille det live i sin helhet igjen etter så mange år?
– Det har vært fantastisk, det har vært veldig gøy. USA turneen var over all forventning og vi ble ganske enkelt aldri lei av å spill. Vi hadde nesten 7 ukers turne med en syklus der vi spilte show tre dager på rad så en dag pause, så det var mange show som bestod av å spille hele skiva, så det faktum at vi aldri ble lei av det og koste oss hver kveld forteller vel det meste.
– Så dere har ikke hatt noen av de dagene der dere våkner å tenker at i dag har jeg virkelig ikke lyst å spille de sangene igjen?
– Nei heller tvert imot, jeg har våknet opp på dårlige dager og virkelig gledet meg til å spille show i kveld. Ikke én gang har jeg våknet å tenkt, shit, jeg må høre den skiva her igjen, så det er bra!
– Dere har jo spilt en del av låtene på plata på tidligere show, har dere noen favoritter blant de låtene som dere ikke har spilt på tidligere show?
– Ja det er mange låter vi ikke har spilt siden vi spilte plata gjennom for mange år siden, jeg tror ikke vi har spilt ”Once Upon Your Dead Body” i et skikkelig sett siden det blant annet. Vi har heller ikke spilt noen av ”The Willing Well” siden da, bortsett fra ”The Final Cut”. Men en av mine personlige favoritter å spille nå som har vært litt forfriskende siden vi nesten aldri har spilt den live før er ”Mother May I”. Jeg tror den var med på turneen da vi slapp skiva, men utenom det har vi vel bare spilt den en eller to ganger, og ikke siden 2008.
– Kan du fortelle meg litt om hvorfor dere bestemte dere å turnere Europa nå, så kort tid etter «Colours Before the Sun»-turnéen?
– Vel, vi har veldig dedikerte fans som er veldig glade for at vi turneer denne skiva, og det er det vi vil, gjøre fansen vår glad. Det er tungt å skulle turnere så mye og så langt hjemmefra, men så lenge fansen er der og de setter pris på at vi spiller en hel skive fra start til slutt gjør det verdt det. Vi møter mange mennesker som sier “dere kommer hele veien hit, dere burde spille litt av alt som folk vil høre”, men vi har mange hardcore fans som virkelig vil høre denne plata, samtidig som vi spilte den i Amerika. Så artig nok tror jeg med vår fanbase, så ville flere blitt skuffet om vi ikke hadde spilt hele albumet og heller hatt et sett stappfullt av hits og kortere låter for fans som hører mer på de mest populære låtene. Fordelen med å turnere med denne platen er at den har mange av de låtene som er gjenkjennbare for de som ikke er så kjent med hele repertoaret til bandet.
– Du snakket litt om det å turnere USA, føler du dere tiltrekker et annet publikum der enn her i Europa?
– Det kommer an på hvor vi er i Europa. Jeg ville ikke kalt det en annen fanbase, men vi har en større fanbase i USA. Når man kommer til en plass som Oslo, som er ganske bra, jeg tror vi har solgt ca. 500 billetter til nå, så er det jo en forskjell da vi spiller for kanskje et par tusen i USA. Men forskjellen i antallet betyr ikke noe for oss. Så lenge de folka som møter opp koser seg og er like mye med som i for eksempel USA så betyr ikke mengden publikummere noe. Det er mer en forskjell fra publikum til publikum, noen lytter mer og blir ikke like høylytte, men det er greit det så lenge man viser at man koser seg. Det er selvfølgelig tøft for bandet når folk ikke viser tegn til at de liker det de hører. Det betyr ikke at de må gå bananas, men når fans nesten ser ut som de kjeder seg kan det være tøft. Men vi har spilt mange show i USA nå som var forbløffende med tanke på hvor fantastisk publikum var, så dere i Europa har mye å leve opp til. Vi er gira på å komme å gjøre det, uansett om det er mindre publikum og uansett hvilket type publikum vi møter på. Om vi kommer på scena og alle i salen bare står og stirrer på oss, vil vi likevel ha det gøy med å spille sangene. Det jeg tror jeg prøver å si er at jeg ønsker at alle skal like å komme på våre show og vise at de liker det vi gjør.
– Hvor lenge har dere turnert Europa gjennom karrieren?
– Vi kom over og gjorde show i Storbritannia i 2002 tror jeg, men første Europaturnéen var vel vinteren 2003. Siden har vi vært over hvert år utenom det ene året vi tok en pause fra alt. Og selv med alle forandringene i bandet og sånt så har vi prøvd å dratt over og være dedikerte til våre fans her. Og bandet er sterkere enn noensinne, vi er alle virkelig giret på å spille live og vil gjøre de beste showene vi kan og vi nyter hverandres selskap.
– Så dere er venner utenom bandet og? Det er ikke bare et ”profesjonelt” samarbeid?
– Nei, vi er familie. Du vet, vi er venner utenom, vi ser på hverandre som familie. Og det å være i band sammen og gjøre en sånn type turne er en god måte å bli knyttet på, for vi besøker på mange måter fortida vår.
– Som nevnt, det er ikke så lenge siden dere turnerte «Colours Before the Sun», føler du dere tiltrekker et annet type publikum nå enn dere gjorde på den turneen?
– Jeg tror mange av våre virkelig hardcore dedikerte fans ikke helt mottok «Colours Before the Sun» så bra (Ei heller redacteur Larzen!), men jeg tror å spille et sånt type show som vi gjør nå muliggjør det for noen som ikke har hørt på bandet på en stund å si ‘vel, jeg likte virkelig den skiva’ og så får de muligheten å komme å høre den live og kanskje de vil prøve ut de nye greiene våre også. Så på den måten tror jeg det er noen som kommer nå som ikke har vært på våre show på en stund. Kanskje har de aldri vært på konsert med oss før men likte skiva. Så jeg tror definitivt at vi tiltrekker oss, om ikke et annet publikum, et bredere publikum ved å gjøre denne turneen enn vi gjorde sist da vi turnerte «Colours..». Og forhåpentligvis så er det folk som kom og så «Colours Before the Sun», som er nyere fans, som kommer å ser dette og får høre en av våre tidligere plater, og at det inspirerer de til å grave litt i vårt eldre materiale.
– Så hva er neste? Hva skjer etter denne turnéen?
– Det er alltid ting vi jobber med, noen ganger mer enn andre. Jeg mener ikke å være kryptisk eller noe sånt, men det er ingenting som er skrevet i stein om hva som skjer, men det er definitivt en del ideer som blir slengt rundt. Jeg er veldig gira på mye som Claudio har fortalt meg om som virker helt brilliant. Og når det kommer til musikken, så er det ikke noe som stanser maskinen når vi kommer i gang.
– Så dere er i startfasen?
– Ja på en måte, vi jobber alltid med ideer, men nå som vi nærmer oss slutten på Good Apollo-turneen så kommer det et punkt der vi alle drar tilbake til våre familier og tar en pause før vi begynner med planleggingen av det nye.
– Jeg hørte på en av turné-VLOG’ene deres at dere skal besøke Amory Wars-universet igjen neste skive? Er det noen grunn til at dere går tilbake til det konseptet?
– Vel, jeg tror det er i Claudios komfortsone. Når det kommer til skrivinga så er vi i bandet med uansett. Jeg mener, er det naturlige, rett fra hjertet-låter, som det er uansett om det er konsept eller ikke så tror jeg bandet og låtskrivingen er god nok uansett om det er et konsept eller ikke. Men jeg tror vi har kjernefans som elsker det mysteriet som et konseptalbum bringer med seg så jeg er veldig gira på at han skal gå den retningen igjen.
– Er det Claudio som skriver alt det musikalske også, eller skriver han kjernen i låtene så jammer dere fram resten?
– Primært er det det vi gjør, spesielt i starten var det det som skjedde, han hadde et form for skjelett og så la vi på våre greier. Det er forskjellig fra sang til sang, men det er hovedsakelig sånn vi fortsatt gjør det. Tekstene er det fortsatt kun han som skriver.
Først publisert i Norway Rock Magazine #3/2017