Kategorier
Skiver

Chez Kane | Powerzone

Man skal smi mens jernet er varmt, heter det. Chez Kane, den knallsterke walisiske vokalisten med den übersjarmerende fremtoningen, har vært et glodhett navn på Frontiers Records artiststall siden fjorårets debutskive “Chez Kane”. Kvinnelige artister er ikke det melodisk rock-sjangeren har vært kjent for og dette ønsket svenske Danny Rexon (Crazy Lixx) å endre.

Frontiers

Man skal smi mens jernet er varmt, heter det. Chez Kane, den knallsterke walisiske vokalisten med den übersjarmerende fremtoningen, har vært et glodhett navn på Frontiers Records artiststall siden fjorårets debutskive “Chez Kane”. Kvinnelige artister er ikke det melodisk rock-sjangeren har vært kjent for og dette ønsket svenske Danny Rexon (Crazy Lixx) å endre. Han har vært drivkraften bak hele prosjektet Chez Kane, fra A&R, produksjon, låtskriving og instrumentasjon. Man kan vel bortimot strekke det til å si at Chez Kane er Danny Rexon minus stemmen. Debutskiva ble generelt tatt godt imot og har vært omtalt som en utgivelse som burde vært sluppet parallelt med Lee Aron, Fiona, Lita Ford og Vixen på slutten av 80-tallet og møtt samme suksess. Så her skal det smis, og det fort!

Albumet åpner med en melodisk power-ballade “I Just Want You” som kunne vært tatt rett fra Diane Warrens låtskriverkatalog cirka 1988. Man skulle nesten tro det var en Heart-cover, men den gang ei. Chez byr på svært sterke vokalprestasjoner og det er kraft og klarhet i hver eneste note. Det fortsetter i samme stil – “Rock You Up” er ikke en Def Leppard-cover og “Children of Tomorrow Gone” er ikke en John Farnham-cover, sekkepipesolo til tross.

“Powerzone” ruller av gårde som en 80-tallsfest på autobahn. Ingen klisjeer slipper unna, verken melodisk eller tekstmessig – her bugner det av snertne gitarlicks, seig saksofon og uthamret DX7. Man kan ikke utsette noe på produksjonen og for fans av den kommersielle pop-rock-sounden fra sent 80-tall til tidlig 90-tall, vil nok denne plata framstå som et kjært gjenhør. Samtidig er det også her det skurrer litt, for dette albumet høres (i likhet med debuten, men kanskje i enda større grad) ut som et coverprosjekt. At dette er et kommersielt drevet, blir ikke lagt skjul på, men plutselig sitter man med en litt større forståelse hvorfor grungen oppstod. 

Er det en ting som virkelig mangler her, så er det en forståelse av hvem Chez Kane er. Chez er en fantastisk vokalist som syntes det er moro med 80-talls retro, men utover dette blir man ikke kjent med artisten Chez Kane. Det kunne vært veldig spennende å se hvem hun er som soloartist om Danny Rexon ikke satt bak både ratt, spaker og kalkulator.

3,5/6 | Linda Mills

Utgivelsesdato 21. oktober 2022