Mercury
Denne platetittelen kan fort vise seg å bli ubehagelig profetisk for Bon Jovi – mens Jon selv kanskje tenkte på å brenne broer til sitt gamle plateselskap Mercury som han fortsatt skyldte en skive, kan realiteten vise seg å være at Bon Jovi brenner broene til fansen som har fulgt de i mange år, og som har gitt de nok en sjanse etter forrige patetiske utgivelse «What About Now?» fra 2013 – en skive som fremstår som et mesterverk sammenlignet med «Burning Bridges». For hvor lenge skal fansen gidde å bry seg med et band som gang på gang skuffer dypt på skive, til tross for at de fortsatt leverer på scenen? Men her har Bon Jovi nådd et (nytt) bunnivå, for det virker ikke som om de prøver engang. JBJ har riktignok sagt at dette bare er pausefyll mens den ‘egentlige’ nye Bon Jovi-skiva kommer i 2016, men å gi ut noe ræl som dette er bare ‘lose-lose‘ for alle involverte – band, fans og plateselskap. La det for ordens skyld være sagt at undertegnede har vært massiv fan av Bon Jovi gjennom oppveksten, har flere desimeter CDer av bandet i hyllene, og sett de i konsert tosifret antall ganger – men her er det absolutt ingenting å la seg begeistre av, bare en endeløs rekke av oppbrukte klisjèer. Det er et daft pliktløp av B-låter, fra den refrengløse åpninga «A Teardrop To The Sea» som høres ut som et pompøst U2 i sirup, til den horrible og avsluttende tittellåta i luntende country med en tekst ment som en langfinger til Mercury :
«After 30 years of loyalty, they let you dig the grave /
Now maybe you can learn to sing or strum along /
Well I’ll give you half the publishing / You’re why I wrote this song…
Here’s one last song you can sell/ Let’s call it ‘Burning Bridges’…
play it for your friends in hell.».
De eneste vage lysglimtene her er «We Don’t Run» (som ikke er så ille, men likevel en låt vi har hørt et dusin ganger fra Bon Jovi – i bedre versjoner) og den eneste låten som Richie Sambora har hatt noen befatning med, «Saturday Night Gave Me Sunday Morning». Ekstra trekk i poengsummen for tidenes kjipeste cover og et demonstrativ fravær av engasjement. Gleder vi oss allerede til neste års skive, uten Richie Sambora? Særlig!
RIP, Bon Jovi.
1,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 21.august 2015