Mens black metal utviklet seg i mer symfoniske og avantgarde retninger rundt tusenårsskiftet kom Blood Red Throne som et friskt innslag fra sidelinjen med reinspikka death metal. Med sitt niende album «Fit To Kill» (anmeldt her!) låter nordmennene mer oldschool enn noen gang.
Tekst: Ronny Østli
Vokalist Yngve «Bolt» Christiansen har tatt turen fra Bergen til Oslo for å la sin ni år gamle sønn få oppleve Kiss og Slayer på Tons Of Rock. Og i det sistnevnte går av scenen for siste gang her til lands møter jeg to fornøyde generasjoner Christiansen for en prat om seniors seneste slag på platefronten. Var det å lage en old school plate bestemt da skriveprosessen startet?
– Nei, jeg tror veldig lite er bestemt. Det blir det det blir. Dette er min tredje plate med bandet og så lenge jeg har vært med så kommer bare musikken ut fra hvordan vi føler oss og ikke hva vi bestemmer oss for. Samtidig er nok hva slags låter vi liker å spille live litt avgjørende. Ikke at vi bevisst tilpasser låtene etter hva som fungerer live, men jeg tror det likevel ligger litt i underbevisstheten når vi skriver. På denne plata kan vi i utgangspunktet spille alle låtene live. Som regel har vi en times sett, og på denne plata er kun en låt fire minutter, resten rundt seks til åtte, så det stopper seg jo litt selv likevel, hehe. I Las Vegas fikk vi en time og tjue minutter og da kastet vi inn masse gammelt, men ellers er det en utfordring å fylle en time med det vi virkelig har lyst til.
– Hvordan blir så et nytt BRT album til, dersom man ikke bestemmer seg for en retning i forkant?
– Det jobbes frem veldig individuelt. Bokstavelig talt. Vi har aldri øvd sammen. Jo forresten, på min audition i 2011 møttes vi på lokalet, så det kan jo kalles en øving. Også hadde vi en jam i 2013. Utover det møtes vi kun på scenen.
– Dere øver ikke før konserter heller altså?
– Nei aldri. «Skyggemannen» som nettopp kom som video er en låt jeg tror Daniel skrev musikken til. Så sendte han den rundt. Freddy la på trommer og jeg skrev en tekst jeg syntes passet. Så var det rett på scenen i Tyskland for å spille den live. Og det er det opptaket som er i videoen. Første gang vi spiller den sammen.
– «Skyggemannen» er en av få norske låter bandet har laget.
– Jeg liker veldig godt å skrive på norsk. Jeg kjenner det får en helt annen dybde. Låta jeg sang på audition var «Harme» som er bandets første norske låt. Også den spilte vi for første gang sammen live i Tyskland i vår, samtidig som «Skyggemannen». Og det gikk fantastisk bra. Uten øving. Selv har jeg skrevet «Dødens Makt» utover de nevnte, så det siste tiåret har det vært en norsk låt på annenhver plate.
– «Skyggemannen» er låt som representerer plata godt og var kanskje et naturlig singelvalg?
– Nei, jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det ble akkurat den. Jeg synes alle låtene er gode representanter, men mulig det er fordi det er den ganske kort. Jeg fikk bare beskjed om at vi tar den live og kranglet ikke noe på det.
– «Bloodity» er en låt jeg liker godt og som henter inn thrasha elementer ala death/thrash som eksempelvis Pestilence holdt på med tidlig på nittitallet.
– Ja, det er mange fine elementer på plata. Daniel har jo groovet, eller ompa som vi kaller det (Bolt synger gammel thrashrytme; ompa ompa ompa ompa. Journ. anm) og Ivan skriver mer av det kjappe og brutale og på denne plata har de kombinert hverandres riff i låtene. Før har de levert ferdige låter hver for seg. Sjøl har jeg kun hørt plata en gang, og det var da jeg spilte den inn, så jeg husker ikke helt hvilken låt «Bloodity» er, hehe. Men tittelen er et ord jeg kom opp med som en liten tribute til David Bowie. Daniel er ikke så glad i at jeg lager ord, han er litt mer pirkete på grammatikken, hehe. Den het opprinnelig «Face Bloodity», men da ble hyllesten litt vel opplagt, så jeg tonet det litt ned.
Så har du «Deal It Or Die» som er veldig bakpå og min favoritt. Jeg har jo for lengst skjønt at dette spørsmålet er helt malplassert siden bandet ikke øver, men jeg tenkte dette var en sånn låt man kommer opp med på lokalet dagen derpå.
– Vi øver ikke, det er riktig, men det er en låt som ble skrevet dagen derpå. Det er den andre låten vi lagde. «Requiem Mass» var den første, den skrev jeg for halvannet år siden. «Deal» er nok den låta jeg føler burde vært første singel. Det er fin groove når det holder litt igjen. Det gjør musikken mer interessant. For fort hele veien gjør at det kan bli litt monotont. Det er jo her grooven i BRT kommer inn, ved at vi løser det opp. Noen spiller kjapt, andre midtempo eller kanskje death’n’roll. Vi blander alt sammen. Jeg var jo fan før jeg ble med i bandet og syntes platene lot seg høre på fra start til slutt. De banda som kjører en stil elsker man kanskje et par låter av, men orker ikke å høre på skivene i sin helhet.
– Dere er signet på danske Mighty Music, som nå er blitt en del av SPV paraplyen. Hva tror du det vil si for dere?
– Det har jeg ingen peiling på. Du må fortelle meg hva SPV er for noe.
– SPV er et av de største uavhengige selskapene og distributør av metal. Og selskapet deres Steamhammer ga jo ut de første skivene til Destruction og Sodom. Kjære deg, Yngve, du har da vært med såpass lenge i gamet at dette umulig kan være ukjent?
– Jeg er fra Bergen jeg vet du og tenker kun på meg selv, hehe. Nei, men det synes jeg er flott å høre for distribusjonen synes jeg har vært dritt så langt. Jeg har for eksempel aldri sett en plate jeg synger på hos Platekompaniet. Men det hender jeg ser noe BRT i bruktsjappene, hehe. Fant en vinyl signert av hele bandet som noen hadde kvittet seg med, hehe. Neida, men god distribusjon tror jeg selvsagt vil nyte bandet godt.
Det begynner å nærme seg leggetid for yngstemann, som har sett Kiss og Slayer for første og siste gang. Han likte begge konsertene, noe vi voksne også gjorde.
– Han har vært med meg på festivaler siden han var fem, men nå var på tide med litt metal igjen.
– Hva synes så Aron om Blood Red Throne?
– Det finnes bedre band.
Først publisert i Norway Rock Magazine #3/2019