BMG
Å tukle med klassikerne er ingen lek, og slett ikke noe man skal ta lett på. Reissues og remastering er én ting, men remixing åpner et helt annet univers. Er det egentlig en god ide? Har det eventuelt noen musikalsk verdi for katalogen til et band eller en artist? Min mening – tja, kanskje ikke alltid, men du store alpakka, hva er dette? Har noen puttet meg i en tidsmaskin? Befinner jeg meg i USA på en av konsertene til selveste Black Sabbath i 1982?
Black Sabbath har de siste årene gitt ut Super Deluxe-bokser på CD og LP av flere av sine legendariske album, blant annet «Paranoid», «Sabotage» og «Vol. 4», og her kommer altså «Live Evil». Ikke bare er dette det første livealbumet i serien, det er også den første med Ronnie James Dio, Vinny Appice og Geoff Nicholls med på laget. Boksene har blitt veldig ulike med tanke på innhold ettersom tilgangen på taper, bilder osv. varierer fra epoke til epoke. Heldigvis ble «Mob Rules»-turneen ble grundig dokumentert av flere grunner. Her finnes alt av bilder, anmeldelser, intervjuer, turneprogram og mastertapes tilgjengelig, og har dermed resultert i et mesterverk av en Super Deluxe-boks! Kort og godt et skinnende nytt dokument av Black Sabbath på sitt aller strammeste, mest gotiske og deiligste. «Live Evil» i sin originale form er etter min mening det aller helligste i den rike og enestående katalogen til Black Sabbath. Det er min rettesnor og målestokk for alt som er bra med tungrock her i verden, og her har de faktisk klart bragden å gjøre den enda litt bedre!
Boksen inneholder en fantastisk bok med arkivbilder, flyers, artwork, utdrag fra intervjuer, kommentarer fra alle i bandet og masse annet snop man kan studere i timevis, en klassisk plakat som fikk blodet mitt til å boble av glede, og en reproduksjon av ett av turneprogrammene som ble solgt under `81/`82-turneen, samt den originale mixen i en dobbel remastret CD/LP og den nye mixen på to separate CD/LP.
Og det er jo nettopp denne, den nye mixen, det er knyttet mest spenning til. Her har Wyn Davis og Steve Ornest hatt full tilgang til de tre konsertene som ble spilt inn og som senere ble satt sammen til «Live Evil». De har mixet med hjertene sine her, for dette låter virkelig fantastisk!
Det vites ikke om Tony og Geezer har vært involverte i dette arbeidet overhodet, eller om de har hørt resultatet, men begge reklamerer for utgivelsen på sine sosiale plattformer. Ronnie var aldri særlig glad i «Live Evil», men jeg tror faktisk at han ville gitt sine hjerteligste velsignelser til remixen her. Stemmen er så kraftig og så lekkert plassert i denne nye mixen at jeg får tårer i øynene ved flere anledninger. Det burde ikke være lov å låte så bra som denne besetningen gjorde på denne turneen, og det kommer bedre frem her enn på originalen som alltid har fått mye kritikk for å ha «et slør» over lyden… Ikke nå lenger!
Settlisten er selvsagt lik på begge variantene, men det er litt som å høre på to ulike skiver faktisk. Og det er litt artig å høre at i den nye mixen har de valgt å beholde en del av pratingen mellom låtene og latt «småfeil» som tidligere var tatt vekk, bli med. Det skaper en følelse av ekthet som kanskje manglet fra originalen.
Denne boksen er en mørk, intens og snasen feiring av «Mob Rules»turneen, «Live Evil», Black Sabbath og Ronnie James Dio. Det er som å oppleve albumet for første gang på nytt, og vet du hva? Denne utgivelsen har tent en gnist i meg som jeg ikke har kjent på siden jeg oppdaget Black Sabbath som 13-åring!
«Look Ronnie, they’ve fixed it!»
Henrik Haugsnes Kaupang