Dr.Music Records
Tonen blir mørkere og røffere når Brighton-residerende Birdeatsbaby presenterer album nummer fem. Kvintetten ledes av vokalist Mishkin Fitzgerald, som for øvrig trakterer både trekkspill, piano og synthesizere. Hana Maria beriker teksturen ytterligere med cello, fiolin, harpe og orgel. Angivelig markerer “The World Conspires” et nytt kapittel i englendernes saga, hvor et progressivt kabaretsamrøre høster impulser fra moderne metall, med overbevisningskraft og dybde. Ensemblets barmfagre stilpalett, innbefattet østlig tonalitet, klassisk vaudeville, symfonisk rock, vestlig kunstpop og malign musikal, frir både til hjerte og intellekt. At jentene, samt gitarist/bassist Garry Mitchell, vet å arrangere smart, samt penne enkeltlåter stundom på par med det være seg Muse, Tori Amos, Neal Morse, The Dear Hunter, Diablo Swing Orchestra, Thea Gilmore eller Faith No More, gjør “The World Conspires” til en av høstens tøffeste og mest bemerkelsesverdige plateslipp. Repertoaret leser rimelig jevnbyrdig, med personlige favoritter i “Zero Forty Three”, et omkalfatrende tittelspor, uimotståelige “Lady Grey”, 60-tallsdramatiske “Whisper”, “Dido’s Lament” fra Henry Purcells “Dido and Aeneas”-opera, rølpete, progressive “Kill No One” og storslagne “Bad Blood”. Bandets fundamentale punkattityde plasserer prikken over i-en – jeg er sjarmert i senk. (Intervju med birdeatsbaby her!)
4,5/6 | Geir Larzen
Utgivelsesdato 18.oktober 2019