Concorde Records
ZZ Top-bassist Dusty Hill rakk formodentlig å registrere Billy Gibbons tredje soloplate innen skjeggnissen kallet ham hjem, og dermed blir ”La Futura” stående som trioens siste studioplate – flere veteranband etterlater seg langt verre endestasjonsskiver enn nevnte 2012-slipp. I senere tid har vi sett en økende interesse for Gibbons til å musisere med andre enn Hill og Frank Beard. Og ingen kan klandre ham. ”Hardware” tilvirkes i spann med trommeslager Matt Sorum og gitarist Austin Hanks, og følger, ikke uventet, i fotsporene til ”Big Bad Blues” fra 2018, dog sveipet med enda kraftigere ZZ Top-glasur. Åpningsduoen ”My Lucky Card” og ”She’s On Fire” må betegnes som sikkerstikk og et nesten overdrevent løfte om ZZ Top-soundens prolongasjon, i sjatteringer av blues, sørstatsrock og tungrock. Verken stemmen eller de glimrende produserte gitarsporene er til å ta feil av, men albumet ville vært tjent med én og annen bardus overraskelse. På den annen side fungerer de bluesfundamenterte låtene langt bedre enn materialet som skuer i bakspeilet til gyselige ”Eliminator” og ”Afterburner”, og aller best er den mollstemte surferockeren ”West Coast Junkie”, nevnte ”She’s On Fire”, selvdeskriptive ”Shuffle, Step & Slide” og kaktusduftende ”Desert High”. Sistnevnte savner sårt en melodisk brytning, men sublimerer et jordskred av stemning og et formidabelt crescendo med hudskrapte, symfoniske gitarsoli, foruten å proponere et svaralternativ til hvorledes The Doors hadde artet seg med Leonard Cohen bak mikrofonen.
4/6 | Geir Larzen
Utgivelsesdato 04.juni