Hatchette Books
Det er ikke mer enn to år siden Judas Priests frontmann Rob Halford debuterte som forfatter med sin biografi «Confess» (anmeldt her!), en bok som virkelig skilte seg ut fra mengden av rockebiografier der ute, og som er obligatorisk lesning for Priest-fansen. Og man kan jo lure på hva som er poenget med en ny biografi allerede nå, når den første tok for seg hele livet hans fra barndom og frem til 2020. Vel, «Biblical» fungerer best som et supplement til «Confess», den står ikke like bra på egne bein. Mye av dette er materiale som jeg antar ble kuttet vekk da «Confess» ble redigert, og som utdyper emner som allerede er omtalt. Her er det korte kapitler som tar for seg de ulike aspektene av å spille i et heavy metal-band. Han snakker om øvinger, om managere, om plateselskap, advokater, turnering, roadier, konsertlokaler, arrangører, låtskriving, tekstskriving, videoinnspillinger, tatoveringer, motorsykler, radio, alkohol, narkotika, sex, fans, kjendisstatusen osv osv.
Her får du vite det meste du kunne ønske å vite om personen Rob Halford, og en del du absolutt ikke ønsker å vite. Hvis du er nysgjerrig på hans eksakte rutiner før konsert, hvor mange puter han trenger i senga for å sove, eller hvordan han klarte å masturbere seg i mål til hotellets TV-porno uten å få det på romregningen, så har du svaret her. Du kan til og med få vite litt om Prince Albert-piercingen hans, om du så lyster.
For min del ble den siste delen av boka, kalt «The Book of Lamentations», den mest interessante. Her snakker Halford ut om det dårlige forholdet mellom K.K. Downing og Glenn Tipton, som var en verkebyll internt i bandet siden midten av 70-tallet. Det var ofte dårlig stemning og isfront i dagevis, og de andre bandmedlemmene gikk på eggeskall rundt dem for å ikke si noe som fyrte opp en av dem. Mens Tipton kunne ha en utblåsning og så være ferdig med det, ville Downing heller gå og ruge på det som hadde blitt sagt i lengre tid før også hans trykkoker eksploderte. Den trykkede stemninga i bandet ble godt skjult for omverdenen, men det var grunnen til at Halford i en periode ba om egen garderobe på konsertene.
Også siste kapittelet er interessant. Her tar han opp problemet med helse og alderdom, som har rammet alle medlemmer av Judas Priest hardt. Vi har Glenn Tipton og hans Parkinsons sykdom, Halford med sine ryggproblemer, søvnløshet og fjorårets prostatakreft, Ian Hill er nyoperert for brokk, og ikke minst får vi høre mer om hjerteinfarktet som rammet Richie Faulkner under siste låt på en konsert i fjor sommer, som førte til en ti timers operasjon som normalt sett bare 10 % av pasientene overlever.
Hvis du ikke blir godt kjent med personen Rob Halford i løpet av lesingen av «Biblical», så blir du nødt til å reise på ferie med ham i noen uker. Her fjernes absolutt all mystikk fra artisten Rob Halford, han menneskeliggjøres så til de grader.
Selv om «Biblical» er fornøyelig lesing for Priest-fansen, så når den ikke opp til knehasene av forgjengeren «Confess», som jeg anser som en av tidenes rockebiografier, en bok som kan fascinere selv folk som aldri har hørt en eneste låt av Judas Priest. Ikke engang vurder å lese «Biblical» uten å ha lest «Confess» først – det blir nesten som å se alt av bonusmateriale og Deleted Scenes på en DVD før du har sett selve filmen.
4/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 28. oktober 2022